Serienytt har vært i Oslo for å intervjue noen av de prominente ansiktene i den andre sesongen av Furia.

En av dem vi møtte var talentfulle Ine Marie Wilmann, med sine intelligente, turkise øyne, som vi endelig skal få møte, etter å ha prøvd å bli kjent med henne via TV-skjermen gjennom 8 episoder av fantastiske Furia sesong 1, som karakteren Ragna.

Det var for øvrig min (Mia) sin første gang som intervjuer. Nå har vi allerede intervjuet både Tarjej Sandvik Moe og Peiman Azizpour, men da satt jeg ganske stille og fulgte bare med. Tynget av nervene mine som fikk stemmen min til å skjelve slik at jeg ikke turde bruke den.

Kvinnen som setter seg ned foran oss slår meg som like interessant som karakteren sin. Ine Marie Wilmann spiller undercover-agenten Ragna, som prøver å stoppe terrorangrep, først i Norge i sesong 1 og nå på et mer globalt plan i sesong 2. Men som Ine Marie Wilmann spiller hun nå rollen som den første jeg skal tørre å intervjue.

Jeg kjenner at jeg blir litt svett på nesen.. Det ligger et press på å prestere. Jeg vil ikke at hun skal kjede seg. Jeg vil også veldig gjerne vise respekt for henne og serien hun har vært med å gi oss, ved å stille intelligente, interessante spørsmål. Presset bobler over. Tankene mine gjør ting verre. Jeg strekker meg etter vannglasset, nok en gang, mens hun setter seg.

Men så smiler hun til oss. Setter de fengslende øynene i meg. Jeg må le av meg selv, der jeg sitter og tenker på at hun minner meg om havet, slik øynene virker å skjule både intens styrke og behagelig ro. Men både hun og Vidar venter på at jeg skal svømme, så det er på tide å få hodet tilbake over vann, opp til overflaten, og slutte med ordspillene. Dette ekte mennesket som sitter ovenfor oss er faktisk mer interessant enn karakteren sin. For et privilegium. Jeg innser at det viktigste her er å bruke tiden godt. Snart er hun vekk, like raskt som hun kom.

Kan du fortelle oss litt om sesong 2?

Sesong 2 er ganske mørk, sier hun. Gjermund (regissøren) skal holde kontroll på veldig mange tråder. Han er kjent for å gjøre mye research, og sesong 2 har mange flere karakterer og historier enn tidligere. De mange parallelle hendelsene skaper et rikt univers og en kompleks serie, forhåpentligvis uten at den blir for komplisert. Men selvfølgelig; om du går og smører deg et knekkebrød, kan du gå glipp av elementære twists and turns.

Går du og smører deg et knekkebrød, kan du gå glipp av elementære twists and turns

Ine Marie Wilmann

Var det vanskelig å finne tilbake til karakteren, etter det har gått så lang tid siden sist, med også andre prosjekter med andre karakterer å være i mellomtiden?

Det er jo ganske rart hvordan alle disse rollene man spiller, disse livene man har «lånt», ikke blir borte. Mer enn å «finne tilbake til Ragna» var det heller som å åpne opp, hente henne ut igjen. Hver rolle, emosjonelt, er som plantet i meg.

Jeg synes likevel det var mer komplisert og utfordrende denne gangen. I sesong 1 spiller hun en rolle, så den vi blir kjent med er ikke den hun egentlig er. I sesong 2 er hun den sivile kvinnen Ellen, som settes i den ene ekstreme situasjonen etter den andre. Det var interessant. Fordi jeg visste hvem Ragna var. Men hvem er Ellen?

En heldig bieffekt av tematikken og utviklingen av historien i serien er jo hvor kompleks Ragna/Ellen blir som karakter. Jeg setter pris på at Ellen er en kvinnelig hovedperson som er ideologisk drevet, hun er verken mor eller i noen form for romantisk relasjon. Historisk sett har jo det i stor grad vært forbeholdt mannlige karakterer.

Vi ser også tydeligere hvor ensom hun er, og hvordan hun kjemper mot den motløsheten man kan treffe på når ting blir veldig mørkt. Hvem er hun når det ikke står om liv og død 24/7?

Det skjer også sykt mye med karakteren denne sesongen. På et tidspunkt måtte jeg nesten le. Hvor mye skal jeg gjennom på en sesong? Det er helt kokko. Men det er også en gave å få gjøre et så stort spenn i samme sesong. Det er mye skuespillermat.

Hvor mye skal jeg gjennom på en sesong? Det er helt kokko

Ida Marie Wilmann

Benytter du deg av Gjermund «the puppet master» sin enorme research og kunnskap om kildematerialet?

Ja, der er vi bortskjemte. Jeg gjorde masse research selv også, fordi jeg ønsket å være godt fundert i materialet. Det forarbeidet hadde jeg stort utbytte av i sesong 2. Hva behøver for eksempel å være med av informasjon for at publikum skal henge med? Det er jo en avveining og forhandling. Det er mange politiske thrillere hvor en del av dialogen tydelig ikke er realistisk mellom to kolleger, men som likevel er tatt med kun som informasjon til seerne.

Da er det veldig greit å ha en serieskaper som har gjort så mye research. Vi kunne til alle døgnets tider ringe Gjermund og høre hvordan ting henger sammen, om vi hadde gått oss litt bort.

Jeg forestiller meg at det koster litt å jobbe med en serie som har så sterke historier å fortelle som Furia har. Klarer du å legge det fra deg i hverdagen, etter å ha satt deg inn i dette tunge verdensbildet? Hvordan kobler du av?

Det hjelper med familie. Da har man ikke noe annet valg. Men samtidig som det er viktig med avkobling, er påkoblingen denne serien gir deg også viktig.

Påkoblingen denne serien

gir deg er viktig

Ida Marie Wilmann

Sesong 2 tar jo også tematikken et steg opp, fra høyreekstremisme til storpolitikk, og forteller om hvordan alt henger sammen. Kunne du tenke deg å være politiker?

Jeg er full av beundring for dem som vier livet sitt til politikken og kjemper for fellesskapet. Særlig i vår tid. Det er ekstremt sårbart. Jeg kan ikke forstå hvordan de orker, men er evig takknemlig for at de er villig til det. 

Jeg er full av beundring for dem som vier livet sitt til politikken og kjemper for fellesskapet

Ida Marie Wilmann

Det er motløst at det er så mye galt og at verden er så vill. De med makt og penger driver med så mye dritt. Det kan man bli mørk og avkoblet av. Der tenker jeg at en slik serie, selv om det er fiksjon, kan hjelpe oss å bruke stemmen vår.

Det meste av det vi gjør er politisk. Jeg drømte om å bli skuespiller siden jeg var fem år gammel. Det er der, i kunsten, jeg får brukt meg selv mest. Det er interessant og spennende å være del av en historie. Politikere er jo også en del av en historie.

I mitt tilfelle, selv om serien er fiksjon, lar den meg bruke stemmen min. Karakteren min kjemper. Det er en oppfordring til alle om at det har noe å si, de valgene vi tar i hverdagen. Å gå i demonstrasjonstog når vi mener politikere ikke gjør nok. De ordene vi bruker. Serien kan gi håp og vise at en hver stemme betyr noe. At også de små tingene er viktige.

Det er mye grå karakterer, lite svart og hvitt. Det er så fint gjort i denne serien.

Ønsket om svart hvitt kommer nok fra at vi opplever verden som alt for kompleks. Jeg tror det var Gjermund som fortalte meg at forskning viser at mange mennesker velger å tro på fake news, selv om de vet det er fake news, fremfor å tro på en virkelighet de føler blir for kompleks. Å heller ville tro på noen som sier noe er enkelt. Det er kanskje derfor vi liker historiene om 2. verdenskrig. Der var det helter og fiender, de snille mot de slemme. Det er mye trøst å finne i slike historier. I svart og hvitt. Går man inn i kompleksiteten bak historier, blir det fort vanskeligere å holde styr på. Vi forventer enkle og kjappe TikTok-løsninger på ting. Det er utrolig mye å skulle tåle at noe er grått.

Det er utrolig mye å skulle tåle at noe er grått

Ida Marie Wilmann

Det var faktisk en del av grunnen til at jeg ønsket å være med på dette prosjektet; ambisjonen om å si noe om vår samtid. Karakterene sine ord er en emosjonell oppfordring til å kjempe for demokratiet vårt. Vi må innse hvor skjørt det er og hvor lett det kan bli borte.

«Problemet» kommer når man må ta med i betraktning at ikke mange ville satt seg ned og sett en dokumentar om høyreekstremisme. Eller radikalisering. Det er ganske heavy. Derimot er det mange som setter seg ned og ser politisk thriller.

Derfor likte jeg hvordan Furia har ‘popcorn og spennings-faktoren’ som skaper motivasjon for å se. Drar flere til serien enn dem som allerede er opptatt av denne tematikken som vi prøver å så et frø om. Gi popcorn og samtidig plante et frø om bevissthet. Det er magien. Sesong 2 får oss til å tenke på hvilke kilder vi stoler på. Hvilke verdier vi tar for gitt og hva vi skjønner for sent at vi må kjempe for.

Hvilken kilder kan vi stole på? Hvilke verdier tar vi for gitt? Hva vil vi skjønne for sent at vi må kjempe for?

Spørsmål inspirert av samtale med Ida Marie Wilmann

Over skulderen på Ida Marie ser jeg at vår veldig overbærende tidtaker, pressekontakt Tina, nesten beklagende peker på klokken sin til oss. Har det virkelig gått 20 minutter allerede? Jeg kunne snakket i timevis med denne fantastiske skuespilleren. Det er så mange andre filmer og serier jeg også vil prate om, nå når jeg ser hvor engasjert og lidenskapelig opptatt hun er av prosjektene sine. Det har vi jo allerede fått inntrykk av i skuespillerprestasjonene vi ser på skjermen, men det er noe annet å møte mennesket bak karakterene. Jeg har hatt det gøy og håper jeg oppnådde målet med å ikke kjede henne. 

Som Ida Marie så flott sier er hver rolle plantet i henne. Karakterene har da naturlig også en del av henne, plantet i seg. Og hvor de har blomstret i den symbiosen. Når det først er henne som er Ragna, kunne det ikke vært noen andre, for det ville blitt en helt annen Ragna. Vi er alle resultater av handlinger, ord og menneskene vi møter. Det er vakkert. Jeg vil ikke at denne fargerike såpeboblen jeg har fått sitt en stund i skal sprekke. Det er motvillig at jeg sier «Det ser ut som vi må gi oss», og jeg føler meg nesten misunnelig når vi har takket for tiden hennes og hun går for å snakke med noen andre. 

Så ser jeg Pål Sverre Hagen komme mot bordet, og berg-og-dalbanen begynner igjen, i nok et spennende intervju, som dere skal få lese snart.

Senere på kvelden sitter jeg og tenker over hvor fascinerende det er å møte et menneske man har sett på en skjerm. Det er så lett å tenke svart og hvitt, og si at dette var Ida, hun er en ekte person, hun er ikke den fiktive Ragna. Men det er jo faktisk grått. Som alt annet i livet. Realiseringen spinner rundt meg. Dette møtet mellom fiksjon og realitet smelter sammen i nydelige grå nyanser.

Jeg føler Ida Marie la igjen noe viktig i ordene sine til oss alle. At vi ikke skal være redde for å utfordre svart og hvitt. At vi skal lete etter nyansene og ønske velkommen den fascinerende, spennende, komplekse grå virkeligheten vi lever i. Jeg skal huske dette møtet, denne serien og det frøet som har blitt sådd. Ikke tro på Fake News bare fordi det er det enkleste. Kjemp for fellesskapet. Bruk stemmen din.

Furia har gitt stemme til Ragna, Ragna har ledet oss til Ida Maries stemme, nå skal min stemme forhåpentligvis også dytte dette videre ut i verden til noen av dere. Om det så treffer kun et fåtall så vit dette: Din stemme teller!

Bruk stemmen din

Furia

Se Furia sesong 1 og 2 på Prime Video