I desember hadde jeg gleden av å intervjue skuespillerne og regissøren bak Julestorm, den nye norske Netflix-produksjonen. Det var imidlertid et intervju-oppdrag av det mer utfordrende slag, fordi flyet mitt ble forsinket i tre timer på Bergen Lufthavn. Du kan nok gjette hva som forårsaket forsinkelsen: En snøstorm.

Et intervju som satt spor

Netflix-serien Julestorm er en rørende og underholdende julefortelling som tar deg med på en reise fylt med romantikk og humor. I en travel tid tvinges tusenvis av mennesker til en heller ufrivillig pause når en snøstorm treffer flyplassen. Det er en pause flere har godt av, spesielt den landskjente pianisten Arthur Berg (spilt av Dennis Storhøi) og den livskyniske piloten Olav (spilt av Ravdeep Singh Bajwa).

Det er en feelgood-serie som definitivt vil spre julestemning og glede, samt være en god påminner og motivator. Midt i den hektiske julemåneden var Serienytt heldig nok til å få prate med flere av skuespillerne, blant annet nevnte Storhøi og Bajwa. Dessverre ble publiseringen av intervjuene enda kraftigere forsinket enn flyet jeg tok fra Bergen. Årsak? «Livet», som en god venn så fint sa det. I likhet med seriens karakterer var det på sin plass med en liten pustepause. Mer om det en annen gang.

Det har gått noen måneder siden intervjuet ble gjennomført, og sant skal sies viste det seg å være en samtale som satt sine spor. Jeg tok selv en pustepause fra litt av hvert i eget liv, og det var også en ufrivillig pause før intervjuet fordi mitt eget fly ble stående fast i en snøstorm.

Etter en kaotisk flytur, hvor mobiltelefonen gikk tom for batteri slik at jeg aldri fikk gitt beskjed når jeg egentlig ankom, var skuespillerne så hjelpsom med å flytte rundt på timeplanen sin. Det var med en stor grad av takknemlighet jeg satt meg ned i stolen foran de to velkjente skuespillerne, dette var nesten som en oppfølger til serien å regne.

Det hjalp godt på at serien traff meg særdeles godt.

Kjente seg igjen i Arthur Berg

– Jeg har sett hele serien og ble litt blåst av banen, startet jeg samtalen vår med, før jeg fortsatte:

– Nå er jeg lettrørt og lar meg også lett rive med, men jeg må si denne overrasket. Forarbeidet til serien var også av en ufrivillig grundig sort, fordi jeg har stått fast på flyplassen på veien hit i en snøstorm i over tre timer. Flyet satt seg fast i snøen og ville ikke starte på Flesland. Men det var kjekt å få nye venner på første rad, fortalte jeg (jeg fikk faktisk hyggelig nytt bekjentskap på flyet).

Dennis spurte hvor det skjedde, og jeg svarte at det var på Flesland.

– Nei!, utbrøt han og jeg lo og svarte at jeg er jo fra Bergen.

Samtalen fortsatte, hvor temaet raskt ble rollefiguren Arthur Bergs frustrasjon i forhold til karriere og liv. Storhøi var i det filosofiske hjørnet da han satt i gang og forklarte hva som fenget han med rollen.

– Jeg elsket å gå inn i Arthur Berg, linjen mellom mitt liv og hans pianistliv var en som jeg kunne kjenne meg så innmari godt igjen i. Frustrasjonen, irritasjonene, du skal ut og reise, ting har ikke gått bra. Du spør deg selv om du har mistet grepet på ting. Og å så hele tiden tenke “hvem er jeg?”.

– Du kjente deg igjen?

– Jeg har jo vært i en situasjon hvor jeg har spurt meg selv om jeg skal fortsette med den jobben, fordi det er ingen vits om du ikke er sulten. Dette her betyr mye for at du skal ha det gøy og føle inspirasjon. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i. Selv om jeg ble frustrert med Arthur, fordi jeg kjente på min egen dødelighet.

Den genuine åpenheten fortalte meg at her satt en mann som har erfart mye i livet. Jeg spurte om rollen innfridde forventningene hans og han svarte absolutt.

I serien møter Arthur en ung blind gutt som ikke har mistet koblingen med livet. Det starter en liten vekkelse i pianisten, et av temaene som var viktig for regissør Per-Olav Sørensen (som vi også fikk snakket med).

– Per-Olav er en fantastisk regissør som kan snakke med om frustrasjonen. Hele tiden var den sterke linken mellom å treffe denne gutten som av en eller annen merkelig grunn, han senser noe i han, jeg skjønner hvorfor, fordi gutten ser ikke og oppfatter. Mens Arthur har sluttet å oppfatte, sluttet å ta inn inspirasjon, reflektere Storhøi og avsluttet:

– Han har lukket seg ned i selvopptatt kriseting fordi du ikke får til det du vil.

– Viktig å stoppe opp!

Bajwas rollefigur er på en lignende ferd. En pilot som trent i å ta raske og alvorlige valg, men som satt fast i livet. Singh forklarte pilotens problemer med å være tilstede og være mottakelig for kjærlighet og inspirasjon. Det var viktig å stoppe opp og se hva som er viktig i livet.

I serien møter Olav på en som tar seg tid, noe som er til irritasjon for en heller nedlatende pilot.

– Alle her er må gå inn i seg selv fordi de står fast. Det skjer med han også. Om han hadde gjort tusen ting på en dag, ville han klart å forklare det i løpet av 30 sekunder. Hun kan bruke 45 minutter på å fortelle om dagen sin. Det setter ting i perspektiv. Tiden flyr, han klarer ikke å være tilstede. De møter kjærligheten helt uventet.

Viktig å verdsette de man er med

For Bajwa var det til god hjelp, for han tok seg selv i å verdsette mer tiden med kollegaene sine.

– Jeg var jo selv i en intens periode med jobb. Det å sitte og klype meg selv i armen og tenke over at jeg sitter her med de kuleste kollegaene, på Gardermoen. I pilotuniform. Fikk til og med opplæring med en pilot på Gardermoen, så jeg ikke blir entusiast og drar i feil spaker. Da kom nerden i meg. Veldig gøy. For ett privllegium å jobbe med alle disse fine folkene!

Å verdsette de gode dagene var ekstra viktig for Bajwa, for dette er ikke den enkleste bransjen å jobbe i.

– Som skuespiller, du kan ikke ta den jobben for gitt. Det går ikke. Du vet ikke hva som skjer om en uke eller måned.

Dette gjenspeiler svar jeg ofte får fra skuespillere, som kjenner på mye usikkerhet og tvil. Storhøi var rolig og reflektert da jeg lurte på om denne usikkerheten alltid er der.

– Du vil jo gjerne gå på jobb om morgenen, det er ikke alltid det lar seg gjøre. Du er spent på prosessen. Det er viktig. Det handler om tålmodighet i det å la det komme når det skal komme. Jeg prøver å sammenligne det med det å spise en skive om morgenen, så går du ikke rett på dass og venter på at den skal komme ut. Du skal jo la den gå sin prosess gjennom kroppen, uten å tenke på det.

– Så fint sagt, skjøt Singh inn.

– Du kan ikke gjøre det bedre enn det beste du kan, avsluttet Storhøi. Mannen har en tilstedeværelse som er sjelden kost, det er slike samtaler som setter sitt spor.

Ros var det mye av, og det tok ikke slutt da jeg ba de fortelle om hva de verdsatte med hverandre. Det fremstod ekstra passende med tanke på at Singh nettopp hadde fortalt om egen erfaring med å ta seg tid til å verdsette de rundt. Singh var ikke snau å be om:

– Jeg sitter jo med siden av legenden selv. Han er jo…

Storhøi brøt inn i samtalen:

– Jeg sitter jo ved siden av Norges vakreste mann!

Vi lo alle sammen. Stemningen var god, dagen var vel verdt en forsinkelse på mange timer.

– Legenden og Norges vakreste mann? Der har vi overskriften, avsluttet jeg.

Julestorm kan du se på Netflix (passer seg ypperlig om det er forsinkelser på flyplassen).