Ding ding, sa Negan og slo knockout på motstanderen. Knockout er også en god dom over kveldens intense episode. Velkommen til recap!
Et vemodig farvel med en historisk viktig serie
Universet skal leve videre, men en av tidenes mest innflytelsesrike serier går mot slutten med sesong 11B, som er siste bolk med The Walking Dead-episoder. Da må vi åpenbart bruke tid på et lite recap av seriens avskjedsmarsj.
Jeg tillater meg å starte recap med litt mimring og refleksjon. Det involverer en god dose følelser å skrive om The Walking Dead, fordi serien alltid vil ha en spesiell plass her i Serienytt. Det var en av de første seriene jeg skrev om, tenk helt tilbake til 2010, før nettstedet offisielt ble lansert og bare var en beskjeden blogg med store drømmer, med tittelen Den herlige stanken av vandrende døde.
Seriens inntreden på norske skjermer var også spesiell, kun få dager etter amerikansk sendeskjema, høyst uvanlig den gang.
Med det fikk vi endelig mulighet til å skrive om en serie, uten at vi måtte vente måneder (og gjerne år) før leserne våre og resten av Norge kunne bli med på diskusjonen.
Den gang syntes vi det var kult å ha noen tusen lesere i løpet av året. Til sammenligning var rundt 1.3 millioner innom Serienytt i 2021. Litt av en ferd!
Intervju med skuespillere og produsenter
Opp gjennom årene fikk vi intervjue skuespillere og produsenter. Jeg prøvde å lure ut hemmeligheten om seriens mest sjokkerende dødsfall fra Michael Cudlitz, og Steffen Stø snakket med blant annet Greg Nicotero og Ross Marquand (samt skrev hyppige recap av tidligere sesonger).
Tilbakeblikk: Recap om den mest sjokkerende The Walking Dead-episoden.
Det var først i 2012 at Netflix og andre strømmetjenester ble en del av underholdningsleverandørene i norske hjem (vi var blant de første i Norge til å intervjue Netflix-grunnlegger Reed Hastings og nåværende Netflix-sjef Ted Sarandos. Da var AMC, kanalen bak The Walking Dead, et tema de begge var veldig interessert i å snakke om). I 2010 og 2011 var det TV-kanaler og piratvirksomhet som var valgmulighetene.
The Walking Dead ble sendt på Fox Crime og de valgte å spille offensivt. Først fire dager etter USA, så kun noen få timer bak amerikansk sendeskjema, var noe av det som gjorde at seerfenomenet The Walking Dead ble en pioner-serie i kampen mot piratvirksomhet. Verdens mest sette serie ble, noe paradoksalt, også svekket av dette. For når strømmetjenestene endelig ankom våre breddegrader var ikke The Walking Dead ansett som en del av ferskvaredisken. Det som ellers kunne vært et stort trekkplaster for innpasset til strømmetjenestene i Norge.
Serien manglet ikke i strømmetilbudet. Nei, bevares. Den var representert i flere strømmetjenester enn serier flest. Utfordringen var at de ferske episodene var forbeholdt TV-kanalen Fox Crime (som senere endret navn til Fox Norge, til så å bli bare Fox).
Denne utfordringen opphørte med inntoget til Disney+ Star, strømmetjenesten eid av Disney. De kjøpte opp Fox, slukte dem i en jafs, og TV-kanalen ble lagt ned. Så nå er det på Disney+ vi ser serien først, og hvor nedtellingen til seriens avslutning altså er i gang. Ready. Get set. GO!
Recap av No Other Way
En avslutning som kanskje kan bli seriens beste, om vi skal legge episode 11 til grunn. For med mimringen unnagjort, la meg oppsummere noen tanker om episoden:
Med en nydelig og engasjerende miks av western, skrekk og neglebitende action, var dette et tydelig tegn på at serien mener å gå ut med en knockout og gi seg på topp. Vi kan jo håpe, for det har vært litt av en berg og dalbane opp gjennom årene, hva kvalitet angår. Det var til og med elementer av drama på menyen denne gang, i stil med hva serieskaper Frank Darabont ga oss i første sesong. Før Darabont fikk sparken og gikk til saksmål mot AMC. Ingen etter ham maktet helt å gjenskape hans hjerteskjærende og omtenksomme dramatiske grep på serien.
OBS! NÅ KOMMER DET SPOILERE FRA EPISODEN
Dette var også en episode som for alvor fikk flere faste innslag, som alt for lenge har følt som biroller, til å skinne. For noen fantastiske scener Gabriel (Seth Gilliam) og Aaron (Ross Marquand) ble servert, ved siden av de allerede engasjerende Daryl (Norman Reedus), Negan (Jeffrey Dean Morgan) og Maggie (Lauren Cohan).
En episode fylt med action, svik, tøffe valg og nye konflikter. Vi så gruppen håndtere Reapers, for så å hoppe frem flere måneder og avsløre at to av seriens mest trofaste rollefigurer tilsynelatende står på hver sin side av gjerdet.
Western-standoff med Maggie og co. i møte med Reapers var intens. Det er som om The Walking Dead har blitt inspirert av 1883 og The Mandalorian. Maggies brutale og nådeløse valg om å skyte fiendene i ryggen, viser at hun ikke tar noen risiko. Hun lærte av sin manns morder: “Jeg ville drept dere alle” fortalte Negan henne tidligere, i sin beretning om hva han angret på. Maggie viser her at hun villig tar selv det steget ikke Negan ville ta på sitt verste.
Senere får vi nok en stand-off hvor Negan sniker seg innpå Maggie. Her var jeg sikker på at vi skulle få et sjokkerende drap på en av seriens hovedroller. Men det hele tar en 180-grader og Negan velger å forlate gruppen. For også han har endret seg. Mannen som sendte Maggie ned på hennes mørke ferd, har blitt mer … sivilisert. “Du blir de du er med”, som det så fint heter.
De to har på sett og vis byttet roller. Et forståelig valg fra The Walking Deads mest brutale bad-guy. Det er kanskje et scenario hvor Maggie velger tilgivelse foran hevn, men åpenbart ikke et hvor hun velger økt risiko. Å la Negan leve vil aldri bli et alternativ for henne.
Kampsekvensen i korridoren mellom gruppens trio og reapers kampsportekspert, viser at regissør Jon Amiel akter å heve serien et par hakk på det området. Nydelig utført! Actionsekvensene bidrar til å fremheve karakterene, og hvert slag og spark tilførte spenning og innlevelse. Dette har ofte vært mangelvare tidligere i serien.
Møtet mellom Gabriel og hans motpart Mancea (Dikran Tulaine), er en øvelse i manusarbeid av høy klasse. Gabriel var en rollefigur det tok lang tid å bli engasjert i, nå kan jeg ikke vente på å se om han akter å følge denne ferden videre. Den en gang så troende og voldskye mannen av Gud, er nå knapt til å kjenne igjen. Han har ikke lenger noen tro på at alle kan reddes, med det er han veldig i sync med Maggie.
Det var også en fin anledning for Aaron å ta steget ut av Rick Grimes-skyggen. Kjellere er og forblir det perfekte sted for spenning og drama. Fyll den med vann, zombier og to jenter i nød – og du har den perfekte setting for å gjøre Aaron til en ny favoritt, etter seks sesonger hvor han primært var overlatt til restetorget.
Tid til gripende drama ble det også. Dels i form av den gjentagende slitasjen av Daryls håp og omtanke, nå som følge av Maggies nådeløse nye rettesnor. Men aller mest i Maggies scene med Alden. Han overlevde ikke, og en sønderknust Maggie viser i det minste at hun ikke er blitt helt nummen for hva denne brutale verdenen slenger i hennes retning.
Episoden avslutter med et tidshopp – og med det også avsløringen om at Maggie og Daryl er på hver sin side. Et overraskende grep, for sesongens første halvdel holdt fokus på konflikten mellom Maggie og Negan.
Engasjementet øker ytterligere, som et resultat av dette. Maggie og Daryl har vært på samme side fra de først møttes. Vil Maggie bli seriens avsluttende skurk? Eller vil de finne en felles fiende å ta ned, i seriens siste håndfull med episoder? Akkurat nå ser det ikke lyst ut for Maggie og Gabriel. Noe sier meg at vi har mange overraskelser i vente.
Det eneste jeg vet for sikkert, er at dette har vært en begivenhetsrik ferd, for en serie som avsluttes i en tid skremmende mer realistisk enn der hvor den en gang startet.
The Walking Dead ser du først på Disney+. Episodene kommer på flere strømmetjenester rundt et år etter sesongavslutningen.