Dette er en fin flytur, men jeg er ikke helt sikker på om piloten helt vet hvor han skal. Eventuelt har jeg gått om bord i feil fly, for jeg skjønner ikke utsikten.
Velkommen til Pan Am, en serie satt til 60-tallet og flyselskapet ved samme navn som trollbandt sine passasjerer. Vakre menn og kvinner, eventyr, komfort og hele verden for dine føtter. Hva mer kan man ønske seg?
ABC forsøker, som NBC, å dra nytte av vår fascinasjon av 60-tallet. I motsetning til tafatte (og nå kansellerte) The Playboy Club, har Pan Am en produksjon og karaktergalleri som gjør den verdt en titt. Det største paradokset er at den glemmer å dra skikkelig nytte av tiåret den befinner seg i.
60-tallet ga oss den mest dramatiske perioden under den kalde krigen, «Bay of Pigs», Cuba-krisen, presidentattentat, starten på måneprosjektet, feminismens første små steg og Vietnamkrigen. Elvis sjokkerte samtidig med hoftesving og Beatles satt besvimelsesrekord. For et tiår! Man skal være fordømt inkompetent for ikke å få til noe spennende om denne herlige epoken.
Pan Ams intensjon er utvilsomt å dra nytte av det hele, men velger merkelig nok å distrahere med mye uinteressant drama. Hovedfokus er på på Laura (Margot Robbie), en ung pen jente som stikker av fra sitt eget bryllup for å bli flyvertinne i Pan Am, hvor hennes søster også jobber. Med påfølgende drama, som blir for dominerende i seriens utvikling.
Jeg liker at man først setter premisset, før man starter utforskingen. Dette er som om Lost skulle startet med to episoder før noen satt seg på flyet, fremfor å gi de dramatiske første minuttene etter flykræsjet. Hvem bryr seg om Lauras morskomplekser når en skikkelig spionthriller lurer i skyggene?
For ja, selvfølgelig er det spioner med. Bond-wannabes som flittig tar i bruk flyvertinner, som tross alt er «ideelle for oppgaven». En av dem er Bridget Pierce (Annabelle Wallis), som av mystiske årsaker velger å forsvinne. Maggie blir rekrutert av ‘byrået’ som hennes erstatter. Hennes første oppdrag i kampen mot kommunismen gir en fin pulsøkning. Dette er fokus jeg liker i starten av en serie! Dessverre ødelegges det av stadige avbrytelser.
Eksempelvis av rebellen Maggie (spilt av dyktige Christina Ricci), som ikke uten videre finner seg i firmaets regler om «optimal vekt» og kleskodeks, ei heller godtar fulle passasjerer som blir litt for innpåslitne. Hennes kollega Colette (Karine Vanasse) må hanskes med en elsker som viser seg å ha kone og barn. Og den nevnte morskompleks-delen. Alt i løpet av bare to episoder. I det minste kunne Beatles vært passasjerer…
Som del av en serie og i utviklingen av karakterer er disse små-plottene helt legitimt. Men ikke nå, ikke i starten av serien, og ikke så brutalt og hurtig presentert. Det skaper en ubalanse i narrativet. Jeg aner ikke hva kjernen i denne serien er, hva det er den ønsker å fortelle.
Det er noe serien bør finne ut av fort, om den har tenkt å leve ut sesongen. I skrivende stund taler det meste for at serien (dessverre for TV3 som alt har kjøpt den inn) ikke overlever særlig lenge. Det er synd siden det absolutt er et potensial her, hvis de bare unngår å rote det bort i melodrama og fjas.
Det beste med serien er at det heldigvis er kvinnene som er i fokus, de to mannfolkene Dean Lowrey (Mike Vogel) og Ted Vanderway (Michael Mosley) presses ikke kunstig frem slik som The Playboy Club gjorde. Rett karakterfokus, men feil epokefokus.
Det er også fint hvordan den forsøker å dra frem «eventyr-tematikken»; drømmen om å se verden. Men om du har sett den flotte George Clooney-filmen Up in the Air så vet man fort hvor mye ubenyttet potensial som eksisterer i denne serien.
Konklusjon
Pan Am er en dramaserie som ikke helt klarer å formidle hva den forsøker være. Den har et herlig potensial i sin spion-sidekick av en historie, jeg skulle ønske dette ble mer dratt frem og brukt til å huke meg på. Den har de rette karakterene, det gjelder bare å bruke dem riktig.
For seere vil jeg anbefale å avvente før man bestiller billett, for å se om Pan Am er flygedyktig nok til ikke å havne i kanalen.
Førsteinntrykket baserer seg på seriens to første episoder.
