Netflix, frivillige, gode samtaler og gamle hunder som lærer nye triks. Velkommen til oppsummering av årets Nordiske Mediedager.
Frivillige og en svigermor fikk det meste av oppmerksomhet, mens Danby Choi ikke engang fikk et hei da jeg vandret rundt i tre dager på årets Nordiske Mediedager. Huff. Det var slemt. Det er en vennlig spøk i retning en sjarmerende og inspirerende mann som elsker at han nå når ut til flere, fordi han har dominert i snakkisen Spillet. Innsikt som han delte med festivalsjefen under en livlig økt første kveld, på selveste arbeidernes dag 1 mai. Hva man ikke lærer på Nordiske Mediedager.
Kommunikasjon var også tema de tre dagene, hvor det handlet om å finne frem til de som ikke er like flinke enda som Danby Choi.
Choi, som har gjort en formidabel jobb med nettmagasinet Subjekt, er en mann å lære av på dette området. Han er dyktig. Det var derfor viktig for meg å snakke med alle andre enn nettopp Danby. Jeg skal være hard-to-get. For vi kan alle spille spill.
Årets Nordiske Mediedager er unnagjort, og for min del handler dette om relasjoner, om hardt arbeid, lidenskap, fremtiden og den gode samtalen. Det ble tre dager som fylte livet med historier verdt å fortelle (også om Choi)! La meg friste deg med Netflix, frivillige, krig, Oppsynsmannen, en mengde serietips og også et par spisested-tips og annet å besøke i Bergen. La oss sette i gang!
Nordiske Mediedager?
Nordiske Mediedager avholdes hvert år i Grieghallen i verdens navle: Bergen. Deltagere blir servert en herlig miks av serienyheter, teknologinyheter, debatter, quiz, faglig påfyll, spennende nye bekjentskap og ellers en god temperaturmåler på hvordan ståa er for alle som jobber med medier, medieteknologi og kommunikasjon.
Svaret på sistnevnte er en vedvarende eksistensiell krise, for det er umulig å spå hva morgendagen bringer. Det er makt i media, bare spør Vidkun Quisling, som kuppet Norge med radioen. TV-serien Makta var også tema i år, mer om det senere!
Jeg elsker mediedagene, og med ett unntak har jeg vært her i over ti år. Det er ingenting sammenlignet med festivalsjef Guri Heftye, som nærmer seg tyve år som general for det hele.
Hemmeligheten med mediedagene er at gullet ikke nødvendigvis er gjemt på scenen. Det er trekkplasteret, men hvis du følger litt med, legger bort mobilen og tar deg tid til å si hei, vil du avdekke mange eventyr der ute.
Som seriefrelste vet, er det beste med TV-serier å diskutere dem med andre. Det er dette som skaper magien, noe programmet Spillet for tiden er et godt eksempel på. Det må diskuteres!
Slik er det også med alt som skjer på scenen. Hva medfører det av mellommenneskelige relasjoner? La oss ta en titt!
Det er viktig å påpeke at hver time var det fire ulike sesjoner å velge mellom, for Grieghallen fylles med mye spennende. Det er derfor 75 prosent av opplevelsene som gås glipp av. Dette er oppsummering av mine 25 prosent.
Det beste jeg opplevde på mediedagene:
De frivillige
Frivilligheten står sentralt i Nordiske Mediedager. Dette er tematikk vi kommer tilbake til mer i dybden her på Serienytt i en egen artikkel. Av frivillige ble jeg kjent med personer som Lisa, Morten, Sofia, Maya og Maren. Å stoppe opp og slå av en prat når du møter på frivillige, burde vært en selvfølge.
Dessverre er verden ikke helt der, noe som fører til mitt første råd til øvrige kolleger i mediebransjen: Snakk med de frivillige! For Serienytt-kollega Mia og jeg fikk høre at vi var de første som spurte hva de het, og hva de studerte. Vi klapper oss på skulderen og føler oss litt ekstra flinke, men blir også litt triste. Dette er folkene som gjør det hele mulig.
Hva skjer med samfunnet, kan vi spørre om da? Hvordan skal vi nedkjempe falske nyheter, og skape engasjement, om vi ikke engasjerer oss i de engasjerte?
«Dette må da være nøkkelen», tenker jeg. At vi løsriver oss fra skjermen, ser hverandre i øynene, og snakker med hverandre.
Vi ga de frivillige tips om å si hei til oss hvis de kom på det første kveldsarrangementet på onsdagen. Det var ikke dumt, for der dukket Morten Steingrimsen opp. Den nye PR-manageren for Netflix i Norden. Han tar seg tid til mennesker, og de frivillige fikk knytte kontakt med en av de fremste personene som jobber med medier, kommunikasjon og markedsføring.
Hva studerte så studentene? Medier og kommunikasjon ved UiB, og markedsføring ved Noroff.. For. En. Match!
Frivillighet er en god invstering det, for å shame alle studenter der ute som hadde anledning til å stille opp som frivillig, men valgte annet.
Kveldens artige samtale:
«Jeg kan jo ikke legge han til på Linkedin, er ikke det stalking?»
«Visst kan du legge han til på Linkedin», oppfrodret jeg.
Nå hører det med til historien at jeg til daglig jobber som karriereveileder for Kristiania, det var nesten som jeg begynte å føre timer for arbeidet, samtidig er det ingenting jeg elsker mer enn å knytte mennesker sammen. Dette var en sann glede av en kveld.
- Knallgod serie om sceneliv og frivillighet: The Marvelous Mrs. Maisel
Middag med Netflix nye PR Manager Morten Steingrimsen
Apropos Morten i Netflix, og å koble mennesker! Jeg fikk forevige øyeblikket da Morten møtte Mie og Mia.
Morten (som nå stalkes av flere studenter) er en velkjent skikkelse i medienorge, og har selv intervjuet en rekke kjentfolk. Han har skrevet bok om James Bond, digger serieklassikeren Columbo og jeg kjenner til han som en av de mest hardtarbeidende menneskene jeg har møtt på i min ferd gjennom livet. Prosessen med å lande jobben i Netflix er en egen historie, vi sparer til en annen gang, han kommer fra noen års arbeid for Paramount+ og SkyShowtime.
Samtidig jobber han for selskapet som spøkefult uttaler at søvn er en utfordring, hvor suksess i USA måles i skjermtid. Morten er et spennende valg for strømmegiganten, de får her en med så mye lidenskap til faget at det skal bli en spennende karriere å følge.
Av mange i mediebransjen som kjenner på en litt mer utrygg fremtid, er tilfellet en annen for en som har landet jobb hos giganten Netflix. Hardt arbeid lønner seg heldigvis.
Han var raus nok til å la oss bli med han på kveldsmiddag nede på Fisketorget. Fjellskål Sjømatrestaurant bød på herlig service med servitør Mie, og vi kunne avlevere den ene tørre lakse-vitsen etter den andre, fordi Morten tok turen over i forbindelse med at Netflix-serien Lakseøya var en egen sesjon.
Om du skal til Bergen og nyte et godt måltid? Ta turen dit.
- Knallgod serie for alle som elsker mat og drama: The Bear.
- Tips til spisested i Bergen: Fjellskål Sjømatrestaurant.
- Boktips: Den store boken om James Bond, skrevet av Morten Cruys Magnus Sagen og Morten Andreas Steingrimsen.
Netflix-serien Lakseøya (og svigermor til Beforeigners-skaperen)
Hva angår Lakseøya! Serien kommer på Netflix til høsten, vi ble underholdt av artige klipp. Du kan glede deg over Bjarne Brøndbo som debuterer som skuespiller, regissør Marit Moum skrøt av kvalitetene han utviser.
Det fine var at jeg satt med siden av svigermor til serieskaper Anne Bjørnstad, Anne nevnte fra scenen at svigermor var blant publikum. Da måtte jeg selvfølgelig slå av en prat med henne. Å høre henne skryte så mye av alt arbeidet Anne har lagt ned gjennom flere år, er noe som gir en ekstra glede i det hele. Det gjør noe med å se på serier, når du gis et innblikk i alt det harde arbeidet som ligger bak.
I tillegg var det kjekt å hilse på Anne, som har levert noen av de mest definerende seriene i norsk seriehistorie: Lilyhammer og Beforeigners.
Sistnevnte elsker Serienytt-Mia, som har skrevet Beforeigners-artikler som denne. Hun fikk ikke med seg denne økten da vi måtte dele oss, men da hun kom opp etter økten fikk vi da introdusert henne til Anne. Intervju håper vi å få til en gang i fremtiden.
- Gode norske Netflix-serier mens du venter på Lakseøya: Hjem til jul, Heksejakt, Lilyhammer
Galskap med Mia
Mia må jo nevnes. Hun mener jeg tvinger henne til å se dårligere serier (det er jobben din!), poengterer til stadighet at jeg er en veldig gammel mann, har insistert på at jeg skal begynne å se på K-Drama (koreansk drama). Noe jeg har (hele tre episoder). Dette kommer vi tilbake til i egen artikkel.
Det fine med NMD er at vi får en sjelden anledning til å jobbe sammen, uten at vi sitter på hver vår kant. For det er ikke slik at Serienytt er en nettside med mange ansatte, som jobber så mye sammen at vi bli lei av hverandre og bare ser frem til en ferie. Her har vi jobbet sammen i flere år med marginalt av ressurser, og gleder oss over den tiden vi får sammen. Det er dette med å verdsette øyeblikkene, du får lite gratis i medieverden.
Penger som kommer inn, investeres i nydelige folk som Mia og noen unge ildsjeler. Mia følger drømmen fra da hun selv studerte i England hvor hun tok bachelor i kreativ skriving. Det er mange slike sjeler i medienorge.
NMD er høydepunkt i så måte for oss to, som i fjor hadde en fantastisk samtale med The Last of Us-filmklipperen Timothy Good. Første gang vi jobbet sammen på noe var intervjuet med Abigail Spencer for ni år siden. Tiden flyr!
Mia er også erfaren barista, og spesielt kaffe-øyeblikk blir derfor noe helt særegent over, hvor det gjerne følger med litt belæring i hvordan kaffe skal drikkes.
Vi var nylig på kaffebar-runde i Oslo i forbindelse med Furia-pressetreff (mer om det senere, hvor vi hadde innsiktsfulle samtaler med stjernene og serieskaperen). Hjemme i Bergen nøt vi god mat på onsdagen på Sabi Sushi Togstasjonen. Anbefales!
- Serietips om galskap på jobb: The Office og Parks and Recreation.
- Spisested for sushi-glade: Sabi Sushi Togstasjonen.
Kaffe fra Thomas, Madelene og Angelica
Og la oss skrive litt om kaffe! Jeg glemte å ta bilde, men det ble altså delt ut kaffe under NMD. Også her viste det seg at for få tar seg bryet med å spørre hva folk heter. Så om du var der, nøt kaffe, vit at de het Thomas, Madelene og Angelica. Om du har litt dårlig samvittighet, kan du slappe av, for de var så travelt opptatt at det nok var mer forstyrrende for de at jeg begynte å kakle med de. For folk vil ha sin dose kaffe.
I tillegg dukket det opp en til som ikke bare serverte kaffe, hun gjettet hvilken kaffe som passet best for nettopp deg! Fantastisk! Her må jeg gledelig si at jeg må jobbe med å huske navnet. Var det… Lise? Jeg tror det, og eier alt av skam om jeg tar feil.
Poenget med kaffe er samtalene. Det er som Jerry Seinfeld sier: Du drikker ikke kaffe. Du har kaffe. Det handler om gode øyeblikk med andre. Utrolig nok er det ni år siden jeg drømte om Atle Antonsen og anbefalte Comedians in Cars Getting Coffee. Akk hvor tiden flyr.
- Programtips for alle som elsker kaffe og/eller prat: Comedians in Cars Getting Coffee
Selfie med Tony Gilroy
Et av de store høydepunktene var at Tony Gilroy tok turen til Nordiske Mediedager. Mannen bak den helt fantastiske serien Andor, manusforfatter for Jason Bourne-filmene og regi og manus for Oscar-nominerte Michael Clayton.
Det ble ingen intervju med Gilroy, det ble ikke engang kaffe. Men hvem kom vandrende sammen med konen sin Susan da jeg ventet på bussen som skulle ta meg ut til beryktede Loddefjord? Eksportbydelen for kriminelle, direktører, undertegnede og en og annen redningshelikopter-pilot? Godeste Tony, som han insisterer på å bli kalt (jeg tiltalte han først som «Mr. Gilroy»).
Da ble det likevel anledning til å slå av en prat. Bussen kjørte fra meg, mens Susan knipset et bilde. Det er vel verdt å avbryte fine folk for slike øyeblikk.
Det som fascinerer med Tony, er hvor detaljert han går til verks i jobben sin. Det er ekstremt hvordan han og teamet skapte bakgrunnshistorier om den minste ting i TV-serien. Jeg kjente på en frustrasjon over at min egen samboer Kristine, som er utdannet arkeolog som regjerer over Haakonshallen og Rosenkrantztårnet, ikke var her. Hun ville ha kidnappet mannen.
Som også er et tips til besøkende i Bergen: Gå på omvisning i Haakonshallen og Rosenkratztårnet, der vil du også bli servert historier om falske nyheter fra flere århundrer siden. Blant annet forsøk å kuppe tronen!
- Serietips: Andor, Star Wars-serien du fint kan se uten å like Star Wars.
- Museumstips: Haakonshallen og Rosenkrantztårnet.
Forsvar av sisteplass i mediequiz
Tradisjoner er det nok av i nevnte Haakonshallen, hvor kongen vår har et eget dedikert toalett (av mye trivia å oppdrive). Vi må også nevne en nystartet tradisjon for oss i Serienytt: Å komme desidert sist i den årlige mediequizen.
Her var vi suverene i fjor, da vi endte på rundt 3 poeng av nærmere 60 poeng. Vi må bare beklage, men vi følger ikke med på narkotikabruk til politikere, eller er særlig drevne på lokalaviser. Vi har det derimot gøy med å hevde at kjente folk som er gått bort, fortsatt lever. Om ikke annet for å få ut litt frustrasjon over egen elendighet.
I år smelte vi til med hele syv poeng. Det ser farlig ut til neste år, om dette fortsetter.
- Kvalitetsserie om samfunn og å rote det til: Yes, Minister
Asbjørn Slettemark og The Leftovers
Noen tradisjoner er det tid for å bryte. Asbjørn og jeg har vært Facebook-venner i en årrekke. Jeg har sett han hvert år på Nordiske Mediedager, men av årsaker jeg ikke kan forklare, har jeg aldri sagt hei til han. Jeg har behandlet han slik jeg i år behandler Danby Choi. Uffda.
Det var på tide å gjøre noe med dette. Jeg ignorerte Danby Choi som kom gående i sine stilige klær, og fant nå Asbjørn på en scene nær meg.
Heldige Asbjørn fikk være moderator i samtale med folkene bak The Watch. Det er podkasten til popkulturentusiastene Chris Ryan og Andy Greenwald, som er heldige nok til å få diskutere TV-serier hver eneste uke. En spennende samtale om vanskelighetene med å ivareta samtalen, i en tid hvor vi drukner i serier, og skjermtiden nå snart er lengre enn timer i døgnet.
At en serie som kvalitetsserien Shogun tvinger deg til å følge med og kanskje lese teksten, fremfor å multitaske, gjøres det et godt poeng ut av. Du skader egentlig bare hjernen din av å holde på med ulike skjermtilbud samtidig. Det er godt det blir økende fokus på dette.
De smeller til med å nevne The Leftovers, som kanskje er forrige tiårs mest definerende og spennende serie. For et savn den serien er.
Tilbake til Asbjørn, er slike som han viktige. Han har holdt på med OP-5 i en årrekke, og bidrar flittig til kulturredaksjonen i Aftenposten. Det er ikke enkelt å drive kulturjournalistikk i Norge, med mindre vi alle skal skrive om Farmen og Spillet.
- Strømmetjenestenes skjulte juveler: The Leftovers og Patriot.
- Nettsidejuvel: OP-5.
En helt ålreit Danby Choi
Danby Choi fremstår som en artig type, som bruker stemmen sin og ikke lar seg tied, jeg er trygg på at vi to kunne diskutert i tre sammenhengende dager. Det fremstod som et bra grep å derfor ikke å si hei til han denne gang. Han får gjennomgå i janteloven-landet Norge. Han forklarte sin medvirkning i Spillet med at han nå i større grad nådde gjennom med sine budskap, noe som ga han ekstra glede i livet.
Et viktig poeng er eksempelvis tomrommet som skapes hos unge mennesker, slik at unge folk får unge og usunne forbilder som Andrew Tate. Stå på du Danby. Kanskje vi snakkes en gang i fremtiden.
- En godbit av en serie om å spille et spill: Spionserien Alias.
- Godbit av serie om mental helse blant mannfolk: BoJack Horseman.
Danskene får det til
Den største kilden til ny inspirasjon og kunnskap kom på en lidenskapelig og fin økt med Lea Korsgaard, som opplever suksess med nettmagasinet Zettland.dk, som hver dag utgir to til fire lengre artikler, som også blir spilt inn i lydutgaver. Da av ekte mennesker, her er ingen datastemme og kutt i svingene.
Resultatet lot ikke vente på seg, og 75 prosent velger å utelukkende lytte til artiklene. Det er overlegent tekstutgaven, som også viser at veien vekk fra skjerm kan være å plugge deg inn i ørene til folk. Kanskje det er håp for mennesker i media, i en tid hvor algoritmer og evig scrolling stjeler tiden vår?
For oss i Serienytt er dette gledelig, da vi har våre planer om langt mer innhold på lyd.
- Et godt program for nyhetsfrelste: Last Week Tonight with John Oliver
Et demokrati under angrep
Samfunnet står overfor større utfordringer enn mediefolk som undrer seg over hva fremtiden bringer, i en tid hvor KI gjør yrker overflødige. Fordi det er krig i Europa, og i USA er det et salig kaos. En økt med forsvaret og pressen var derfor noe jeg ikke klarte å unngå, selv om jeg måtte ha mang en diskusjon med Mia om det som mente min tid var bedre anvendt på en annen økt.
Jeg er tidligere forsvarsansatt, med ansvar for å sikre det mest hemmelige vi har ombord på norsk krigsskip, og jeg har i mange år jobbet som journalist. Noe som skaper et spennende utgangspunkt når tematikken var om det er mulig å kritisere forsvaret når det er krig i Europa, jeg var derfor ulydig og snek meg inn på dette seminaret.
Alle er enig i at svaret på spørsmålet som stilles er et «rungende ja». Åpenbart. Ellers har vi tapt før startstreken.
Det er underlig i tiden vi lever i, at nettopp kunnskapen fra forsvaret og journalistikken, er den som er vanskelig å få gehør for i en tid hvor alle leter etter enkle svar på komplekse spørsmål. Det er ikke rart verden er nærmere å gå til helvete, når TikTok og X (tidligere Twitter) har vaksinert oss mot konsentrasjon og refleksjon.
Som tidligere forsvarsansatt er det også en sann prøvelse å bevege seg ute i det sivile liv. Det gjelder også i norsk presse. Det var noe eget av å kunne komme på jobb, lese etterretningsrapport, og nyte tryggheten med regler og rutiner ment å sikre at informasjonen ikke ble korrumpert. Ahh, det var tider det.
Nå er min tidligere arbeidsplass et museum i Narvik, og det som var nye fregatter som overtok skal nå vrakes til fordel for nye. Så gammel er jeg blitt altså, Mia er nok inne på noe.
- Kald krig, samfunn og spionasje: Nyt spiondramaet The Americans.
Det er mulig for gamle hunder å lære nye triks
Det eksisterer utrolig nok eldre menn enn meg! Et håp i det hele står Bård Tufte Johansen for, med programmet Oppsynsmannen. Skal folk lære noe, er visst humor veien å gå. Det var fascinerende å se hvordan et tema som «myr» ble til spennende kunnskapsformidling. Jeg vet ikke om det er helt greit å sammenligne Bård Tufte med en gammel hund, men det er da godt ment.
I skjermens tidsalder, er det slike øyeblikk som gir noe. Dessverre var det lite tid for Bård Tufte til å slå av en prat (vi forsøkte), for det er ikke mangel på henvendelser i hans retning. Kanskje vi får tid til en kaffe neste år, hvor jeg håper det er kø av frivillige og like god kaffe og service fra Petter og øvrige baristaer som står på.
- Programtips: Opplysningsmannen
Til slutt: Makta gir faen
Mobilen min var tom for batteri, og ble lagt til lading av hjelpsomme frivillige på NMD. Det ble ingen bilder av Makta-serieskaperne Johan Fasting, Kristin Grue og Silje Storstein som diskuterte serien sammen med moderator Torbjørn Røe Isaksen.
Høydepunktet fra den sesjonen må sies å være Johan Fasting, som like godt sa «fuck publikum» da kreative valg skulle avgjøres. Befriende nok, i en tid hvor alt handler om å danse til algoritmenes pipe. Det blir artig og originalt når mennesker våger å gi litt faen, og fargelegger utenfor boksen. Som jeg vil spå er fremtiden til mediene: Å gi litt mer faen, snakke mer sammen, og våge å følge egen intuisjon.
- En juvel av en serie i den anledning: Mozart in the Jungle.
Stor takk til alle som gjorde Nordiske Mediedager til den opplevelsen det ble. Vi snakkes neste år.