For All Mankind er en amerikansk science fiction-drama utviklet av Ronald D. Moore, kjent fra Battlestar Galactica og Outlander. Serien utforsker en alternativ virkelighet der Sovjetunionen vinner romkappløpet ved å lande først på månen i 1969. Dette utløser et intenst og vedvarende kappløp gjennom verdensrommet, hvor ringeffektene er at både teknologisk og sosial utvikling rives i nye retninger.
Serien har et sterkt ensemble med blant andre Joel Kinnaman som astronauten Ed Baldwin, Michael Dorman som Gordo Stevens, Shantel VanSanten som Karen Baldwin, og Wrenn Schmidt som Margo Madison
For en aldrende mann på 45 år har jeg ennå til gode å finne glede i å belære de yngre. Men i dag kjenner jeg litt på den gleden – fordi jeg kan fortelle en yngre utgave av meg selv at han burde hatt større tro på For All Mankind.
Det er seks år siden jeg ga mitt førsteinntrykk av serien, hvor jeg beskrev starten som traust. Jeg var nok litt mett på historier satt til alternative virkeligheter etter Battle Angel, Captive State, Mortal Engines, Maze Runner, The Titan, Better Than Us, See etc etc etc. Det tok meg derfor fire-fem år å se ferdig første sesong av For All Mankind – og enda et par år å sette ord på hvor fantastisk den faktisk er. Jeg lovet meg selv å ikke se videre før jeg hadde skrevet en oppdatert anmeldelse og korrigert det gamle inntrykket.
Rett skal være rett – jeg påpekte den gang at det fantes håp. Og det håpet ble innfridd til de grader. Ronald D. Moore leverer igjen, og utover sesongen vokser serien til å bli en intens og rørende opplevelse, med politisk thriller, spionasje, tragedier og traumer. Skuespillerne vokser i rollene sine, og historien våger å gå steder jeg aldri hadde sett for meg – og tro meg, det er et kompliment til dem, ikke meg.
Apple TV+ viser hvorfor de har blitt en ledende aktør innen kvalitets-TV. De treffer ikke alltid på manus, men produksjonsverdien og skuespillet er sjeldent svakt. For All Mankind leverer derfor på alle plan – og klarer kunststykket å fremme feminisme og mangfold uten å bli moraliserende.
Det mest givende med serien er likevel hvordan det amerikanske samfunnet – i denne alternative virkeligheten – forstår at mangfold er nødvendig for å ta neste steg. Og det skjer nettopp fordi de taper romkappløpet. Det er en kraftfull og tankevekkende idé.
