Annonse

Sterkere sammen! Recap av The Mandalorian S02E01

AnnonseRegistrer deg for Disney+ her

The Mandalorian sparker i gang ny sesong med en klassisk fortelling om fiender som motvillig allierer seg for å nedkjempe en større trussel.

Obs! Dette er et recap, det vil dukke opp avsløringer om episoden.

Dette var da en svært fornøyelig episode? The Mandalorian er tro til klassisk western i sin svært actionfylte sesongstart, her er det (et velkomment) klisjebombardement og nok av referanser for alle som er glad i sjangeren.

Nytt gjensyn med Luke og Anakins hjemplanet

Det passer godt med en klassisk fortelling om viktigheten av samarbeid. Fordi det er under en uke til et av tidenes mest polarisert USA-valg og verden står midt i en pandemi vi fortsatt sliter med å skape en felles front mot. Derav kunne timingen knapt nok vært bedre, her får unge en fartsfylt leksjon om nødvendigheten av å innse at verden er mer nyansert enn hva vi måtte tro.

Det er litt uklart hvor lang tid det har gått siden hendelsene i forrige sesongs forrykende sesongavslutning. Mando og hans grenseløst søte sidekick er på leting etter en Mandalorian som kanskje kan gi de et hint på hvor Baby Yodas egne er.

En ny svipptur til Tatoine, nå møter hun en utgave av Mando som er litt mindre forutinntatt mot androider. Forutinntatthet er tema i ukens episode. Foto: Disney

Deres søken leder de til velkjente Tatooine og minesamfunnet Mos Pelgo, hvor han møter på en marshal i Mandalorian-rustningen til Boba Fett. Dette er derimot ikke Fett og det ser nok mange ganske raskt. For denne karen har verdens mest kjente gange, i hvert fall for alle som har fått med seg Deadwood og Justified.

For hvem er dette? Marshallen tar av seg hjelmen og avdekker ansiktet til Timothy Olyphant, her i rollen som Cobb Vanth. Med det har seriefrelste fått seg en god (over)dose Olyphant i høst, fordi han også dukker opp som marshal i nyeste sesong av Fargo. Men kan vi klage? Selvfølgelig ikke, vi får aldri nok av Olyphant.

Hvem er så denne Cobb Vanth? Et google-søk (eller en i overkant entusiastisk Star Wars-fan) kan fortelle deg at Vanth alt har dukket opp i Star Wars-historien før i bøker/blader, her gjenfortelles en ganske så lik historie om Vanth. Han reddet byen takket være mandalorian-rustningen og akter ikke å gi den fra seg med det første.

Disney har ikke frigitt særlig mange bilder av Vanth enda, så da får vi klare oss med denne lille sjarmøren. Foto: Disney+

Noe som raskt blir et problem da Mando er glassklar på at en slik rustning ikke er for hvem som helst. Byens frelser eller ei. Det blir stand-off og som Justified-fanboy må jeg si jeg nesten heiet mer på Vanth enn helten vår. Før vi får noe som helst utfall av den duellen blir de avbrutt av et sandmonster (Krayt-drage) som fikk meg til å glede meg ekstra til den kommende Dune-filmen og serien.

Derfra går historien sin gang. Mando og Vanth må legge til side sine uenigheter og etterhvert må byens innbyggere og de fryktede nomadene Tusken Raiders (sandfolket) også legge til side sine uenigheter.

Nyansenes inntog

Det er en sann fryd at sesongen starter med en historie om viktigheten av å danne en felles front. Mando inntar her rollen som en diplomat som lærer folk langt nede i sine egne skyttergraver at verden er mer nyansert. De fleste av oss anser oss som helter i vår egen historie, men det er en navlebeskuende tilnærming som sjeldent bidrar til å løse konflikter.

Scenen rundt bålet, hvor den skråsikre Vanth nekter å drikke fra koppen han blir gitt og vise respekt overfor andres kultur, er som å se en fra FRP og MDG forsøke å dra på campingtur sammen. Heldigvis løses konfliktene her ved at Mando påpeker hva de to partene har å tjene på et samarbeid.

The Mandalorian sesong 2. Foto: Disney+
Sandfolket er kjent for mange grusomheter, men The Mandalorian skyr ikke unna å gi den kulturen mer dybde og forståelse. Foto: Disney+

Det serien her gjør er å gi oss oppdragelse. Vi lever i en svært polarisert verden og behøver nok alle en Mando i vårt liv.

Jeg undres over om Jon Favreau bevisst har prioritert en slik historie. Serieskaperen har nå funnet tid til å innta registolen. Hans valg om å holde seg til en klassisk historie, med mye fan-service og en velkjent skuespiller som Olyphant i gjesterollen, kan nok anses som litt vel overforsiktig.

Til hans forsvar er det nettopp det vi nok har best av i tiden vi lever i. Fordi The Mandalorian er en trygg havn for Star Wars-fans som i økende grad har blitt infisert av negativitet og en indre polariserende strid etter de to siste trilogiene. Er jeg alene om å oppleve at fanbasen på sett og vis speiler verden vi lever i på det området?

Den viktige entusiasmen

Dette er et eventyr som er lett å like og søker etter forening mer enn splid og provokasjoner. Noe jeg digger herfra til evigheten langt langt ute i galaksen, fordi er det noe jeg er lei er det marinaden av klaging og negativitet som herjer på en nettleser nær deg. Om jeg projiserer mye over på episoden? Absolutt. Som vel gjør at jeg digger den litt ekstra, for dette er god medisin. Noe jeg nok er langt fra alene om å føle. Serien er pustepausen vi behøver, derfor håper jeg den ikke rotet det til etter den gode førstesesongen.

Vi bør alle chille litt mer med baren. Foto: Disney
Det var ikke bare Timothy Olyphant som dukket opp i en rolle lik hva han hadde i Deadwood. Også W.Earl Brown, som spilte bartenderen, dukket her opp i en lignende rolle (om enn med litt mer tildekket). Foto: Disney

En serie med nostalgi og artige enkle historier fylt med referanser tror jeg passer fans godt akkurat nå. La oss enes om å samle oss om lidenskapen i ventetiden frem mot neste episode, fordi den nevnte negativiteten er ikke sunt for hverken sjel, sinn eller kropp.

Spesielt Star Wars har en usunn forhistorie med blant annet Jar-Jar skuespiller Ahmed Best som vurderte selvmord på grunn av traumene som fulgte fan-hat, i nyere tid har dette gjentatt seg med banale trusler mot blant annet Daisy Ridley. Star Wars-fanbasen gjør best i å kvitte seg med ukulturen og alle bør være varsom med å bli revet med i en lynsjemobb. Finn heller frem din indre Mando og chill, eller i det minste ta det med glimt i øyet.

For kampen mot viruset eller det kommende USA-valget kan nok en serie som The Mandalorian lite gjøre, selv om det er håp om at allegorien når gjennom til noen. Det går sikkert til helvete, men la oss nå håpe at positive krefter og samhold trumfer der og kan knuse motstand fra «belly of the beast». Det er godt at et eventyr langt langt borte i hvert fall forsøker å formidle at det nok er best om vi legger til side våre uenigheter og konsentrerer oss om å gjøre noe med våre egne sandmonstre.

Det budskapet er viktig å formidle til den nye yngre generasjonen av Star Wars-fans. For oss eldre er det en god påminner.

Hva skjer fremover? Det er jeg spent på. Vil serien fortsette å være en trygg havn, eller vil den våge å ta oss til nye steder som utvider vår forståelse av dette eventyrlige universet? Denne episoden klargjorde oss for å se ting fra en litt ny vinkel, noe jeg håper vi får mer av utover sesongen.

Jeg gleder meg stort til fortsettelsen (og håper verden fortsatt står når vi er tilbake om en uke).

Ellers:

  • Star Wars-universet er et av mange uvitende personer. Et tilbakevendende spørsmål er hvordan så få kan vite om Jedier så kort tid etter motstandskampen, dette kan kanskje forklares av store avstander, dårlig med kommunikasjon og et ikke-eksisterende nyhetsmedium. Fremmedfrykt, rykter, uvitenhet og fordommer dominerer og får slå rot. Tenk over det. Hvor mye vet du om hva som foregår i Sverige (eller Japan for den saks skyld)? Om vi skulle forholdt oss til andre planeter i tillegg vil jeg tro feilinformasjon, «fake news» og myter ville dominert langt mer. Eller?
  • Ja, det var nok Boba Fett som dukket opp helt på slutten. At Mando overlevde å bli spist av en skapning som har spist en skapning som spiste Boba (puh) var kanskje et frempek. Skuespilleren som dukket opp var Temuera Morrison, som i Episode II spilte Boba Fetts far Jango Fett.
  • R5-roboten som dukket opp i Mos Eisley tror jeg er den samme som Luke Skywalker forsøkte å kjøpe i Episode IV (før den kortsluttet og Luke heller gikk for R2-D2).
  • Fikk du også gåsehud da Mando og Vanth begge fløy i angrep? Jeg følte meg som en ung gutt igjen.
  • NRK Filmpolitiet har anmeldt episoden, som du kan lese her.
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer

Følg oss

Annonse

Podcast: Bør du abonnere på Disney+?

Månedens serietips november 2020

Flere seriefavoritter er tilbake med koronaforsinkede sesonger, men månedens tips vies for det meste til nye serier. Spesielt actionfrelste har en skikkelig godbit å se frem til.

Ukens premierer uke 45, 2020: Hver gang vi møtes på TV 2, Romulus på HBO Nordic

Jubileum, nye serier og nye filmer sikrer en begivenhetsrik uke med over 20 premierer. Vi gir deg oversikten.

Serier med Timothy Olyphant

Skuespiller Timothy Olyphant har spilt i flere gode serier, vi gir deg her oversikten.
X
X