Kanadieren Jason Priestley har 30 års erfaring fra Hollywood. Han har spilt i en av tidenes mest populære serier, er en erfaren regissør og har nå hovedrollen i to ulike serier. Ja, og så har han smelt til Harvey Weinstein. Serienytt møtte den populære skuespilleren i London i forbindelse med ny sesong av Private Eyes

– Hva skal det være å drikke? Vi har vann, vann og… vann.

Jason Priestley smiler og ler i det vi finner oss til rette på rommet på hotellet The Ned i London. Bordet foran oss er fylt opp med glass og vannflasker, som ikke gikk upåaktet hen hos den svært imøtekommende skuespilleren. Vi så litt ut som om vi var på bartender-kurs der vi satt i det ærverdige hotellet.

Overfor meg sitter en av de mest kjente TV-seriefjesene fra det glade 90-tallet. Praten går løst og fast om Hollywood, hans nye serie, regi-jobben og samfunnsaktuell tematikk som Metoo og de store endringene i bransjen.

Hvis du var tenåring på 90-tallet vet du garantert hvem Jason Priestley er. En superstjerne verden over takket være rollen som den sympatiske Brandon i Beverly Hills, 90210. Det ble en av tidenes mest suksessrike serier. Før det hadde han rukket å være med i episoder av ikoniske Air Wolf og 21 Jump Street. «Mot normalt» gikk ikke suksessen til hodet på skuespilleren som så ofte var tilfellet med unge idol. Skandalene uteble, spesielt målt opp mot flere av hans skuespillerkolleger i ungdomsserien.

Av alle intervjuer jeg har utført skal jeg ærlig innrømme at dette var et av de jeg så mest frem til. Nervene melder sin ankomst idet jeg torpederer skuespilleren med spørsmål. Det blir litt «The Julekalender» over det hele med både formuleringer og uttale.

«If the show has a cool message?», spør han. Jeg har nettopp spurt han om hva seriens «core message» er. «No, core message». «Ahh, core message!» ler han. Vi var med ett i en klassisk komedie med dialogdrevne misforståelser.

– Vår serie handler om nye sjanser. Om mennesker som ikke er redd for å forsøke nye ting og gå ut av egen komfortsone. Å følge sine drømmer, sier han når misforståelsen er oppklart.

Det skal nå sies at det både var et budskap som også var av det kule slaget.

Selvfølgelig er det spesielt å møte «selveste Brandon Walsh» fra Beverly Hills, 90210. Jeg var 11 år da serien premierte i 1990 og serien dominerte praten på skolegården gjennom ungdomsskolen og videregående. Å sitte og prate med seriens stjerne nærmere 30 år senere gir en spent følelse litt utenom det vanlige.

Praten går heldigvis strålende, takket være en mann som har mye på hjertet og som vet å være en god samtalepartner.

Slik så Jason Priestley ut på 90-tallet. Her sammen med Garbielle Carteris, Jennie Garth, Luke Perry, Shannon Doherty, Ian Ziering, Tori Spelling og Brian Austin Green

Jason Priestley forsvant litt fra rampelyset etterhvert som årene gikk. Ikke at han gikk arbeidsledig, for han både har jobbet flittig både foran og bak kamera. I 2010 var han igjen klar for en hovedrolle i Call Me Fitz, en serie som pågikk i tre år. Hvis du sjekker ut Priestleys IMDB-side vil du se han har holdt seg travelt opptatt ved siden av å stifte familie, spesielt som regissør på en rekke TV-serier.

I 2016 var han klar for å ta fatt på arbeid foran kamera igjen i to ulike serier. En strebende fersking av en privatetterforsker i Private Eyes på TNT og tenåringsfar i komiserien Raising Expectation.

Ja, og så ble det tid til å snakke om fremtiden, om utviklingen innen bransjen og hvilket råd han har til nye håpefulle regissører.

Jason Priestley er blitt 49 år, gift og tobarnsfar. Nå har han hovedrollen i to Canadiske serier Foto: TNT

Det som møter oss er  en jordnær kar, slik kanadiere flest er kjent for å være, som villig gir av seg selv.

 

– Vi er veldig fornøyd

– 8 episoder? Wow, utbryter Priestley når jeg forteller at jeg har «binget» de første åtte episodene av hans nye serie Private Eyes før intervjuet.

For jeg må innrømme at dette var en serie som hadde gått litt under radaren for mitt vedkommende. Som jo ikke er bra når halve jobben min går ut på å nettopp holde dere lesere oppdatert på hva som rører seg i serieverdenen. Dermed ble det å kaste seg rundt og se så mye av serien som var å oppdrive før avreise til London.

– Dette minnet meg om mine første favorittserier som ung. Morsomt og underholdende, sier jeg oppriktig til Priestley.

Det er åpenbart mer behagelig å intervjue en skuespiller når man liker jobben de har gjort. Serien, om to privatetterforskere, er basert på boken The Code av G.B. Joyce. Selve prosjektet tok lang tid å realisere.

– Produsentene, som jeg tidligere har jobbet med, viste meg bøkene. De fortalte meg at de har sikret seg rettighetene til bøkene og nå utviklet en TV-serie basert på verkene. De spurte “kunne du tenke deg å være stjernen i serie?”. “Ok” sa jeg og leste bøkene. Jeg likte de veldig og jeg satt pris på rollefiguren Matt Shade. Jeg likte fyren og universet. Jeg likte alt. Så vi begynte å utvikle serien. Det var en langtekkelig prosess på nærmere 3 år før vi fant et hjem til serien i Canada. Og her er vi nå og spiller inn tredje sesong. Serien har vært en stor suksess rundt om i verden. Den gjør det veldig bra i en rekke land – fra Danmark til New Zealand. Vi er veldig fornøyd med seriens internasjonale appell.

– Serien minner meg om Moonlighting, skyter jeg inn. Serien med Bruce Willis og Cybil Sheperd var en stofavoritt på 80-tallet.

– Det var det vi satset på. Når vi startet samtalen om hva vi ønsket at serien skulle være. Vi landet alle på en serie som minnet veldig om serier som Moonlighting og Remington Steele. Vi ønsket serier som det. Serier som vi vokste opp med. Fordi vi følte det manglet slike serier på TV nå. Veldig mange av dagens serier er mørke og tunge. Vi ønsket noe mer “blå himmel” og litt mer artig. Vi ønsket pur underholdning. Jeg tror vi lykkes med det.

 

– Kabel-TV den viktigste endringen

Når du møter en skuespiller og regissør som har vært aktiv i tre tiår så unngår man selvfølgelig ikke å snakke om de store omveltningene i bransjen.

I 2012 snakket jeg med Netflix-grunnlegger Reed Hastings om hvordan tjenesten revolusjonerte bransjen. Men ifølge Priestley kom den største forandringen med Kabel-TV-inntoget, hvor seere fikk et alternativ til kringkastingskanalene. For en neve dollar kunne man få tilgang til nye revolusjonerende serier som The Sopranos og Oz.

– 200 serier? Wow! Hmm, sier en tankefull Priestley når jeg forteller at det i 2017 kom 200 nye serier på TV og strømming i Norge. Han har sine tanker om hva som har drevet utviklingen siden dagene da han sjarmerte ungpikehjerter tidlig på 90-tallet.

– Det har vært noen store endringer. Kabel-TV var en. Strømmingens inntog en annen. Kanskje Kabel-TV var den viktigste. Fordi den ledet til serier som var mørkere og tyngre i tone. Den ga liv til antihelten. Du ville aldri fått lov til det på tradisjonell kringkasting fordi de er så bundet av regler og reguleringer. På kanaler som HBO og Showtime har du friere tøyler. Så du kan gjøre som du vil. Jeg tror det er den største endringen i industrien de siste 20 årene.

Private Eyes beskriver han som en hyllest til seriene som kom før antihelten var over oss. Hans rollefigur Matt Shade er alt annet enn en Don Draper eller Walter White.

Matt Shade (Jason Priestley) og Angie Everett (Cindy Sampson). Foto: TNT

– Matt er ingen antihelt. Han er litt en helterolle. Han er en fyr som streber. Han streber med å være en bedre mann. En bedre far. Et bedre forhold til ekskonen. Å mestre sin nye karrière. Det å være en privatetterforsker. Han er fanget mellom tre sterke kvinner. Sin datter, sin ekskone og sin nye partner i etterforskingbyrået. Så Matt er i en konstant streben for å holde hodet over vannet. Han er alltid satt på plass av smarte folk rundt seg. Det gjør det morsomt for meg som en skuespiller. Det gjør det morsomt for seeren. Det er alltid gøy å se hovedrollen takle slikt. Seriens hjerte er at det er en komedie. Du vet. Det gir store muligheter, forteller han engasjert.

En annen som fremheves som viktig for utviklingen er regissør David Lynch. Vi snakker litt om Twin Peaks, serien som kom rett før Beverly Hills, 90210. Priestley har ikke fått sett nyeste sesong enda, men minnes godt seriens første sesonger.

– Det var «far out». David Lynch var banebrytende. Mye av det han forsøkte den gang… du vet. Ser du på serien idag er mye av det ikke så uvanlig. Men det var det da. Lynch oppnådde suksess med å bryte med flere etablerte normer. Nå våger folk å forsøke mer.

 

– Det faktum at de har sluppet unna med det så lenge er uakseptabelt

Vi får også tid å snakke om bransjens ekte skurker. Underholdningsbransjen har det siste året vært preget av Metoo-fenomenet hvor flere skuespillere, produsenter og toppsjefer har blitt beskyldt for seksuell trakassering – og i noen tilfeller overgrep.

Harvey Weinstein, en mann Jason Priestley selv skal ha smelt til i 1995, var den mest høytstående profilen som har mistet jobben og nå er under etterforskning. Skuespiller Tara Reid har blant annet ymtet frempå at Weinstein stakk kjepper i hjulene for Priestley.  Daglig kommer det nye saker som involverer kjendiser. Hvor ille er det egentlig?

Det er interessert å snakke om temaet med folk som Priestley, som i hovedsak er besøkende til den store Hollywood-industrien. Tidligere har jeg snakket med Peter Stormare, en annen skuespillerveteran og «Hollywood-innflytter» om temaet.

Priestley legger  ingenting i mellom når jeg spør om Metoo-rabalderet og hans tanker rundt det hele.

– Jeg tror det var på høy tid for å være ærlig. Jeg har alltid jobbet med kvinner og hatt flotte arbeidsforhold med de. Jeg har alltid behandlet kvinner på mitt team og på min arbeidsplass med den største respekt. Men jeg har sett og hørt om tilfeller hvor dette ikke alltid har vært tilfellet. At mennesker nå blir stilt til ansvar for den oppførselen er riktig og det bør de bli. De bør stilles til ansvar fordi deres oppførsel er uakseptabelt. Det har det alltid vært. Det faktum at de har kommet unna med det så lenge er uakseptabelt. Nå lever vi i en tid med økt fokus på likeverd. Jeg tror det er en spennende tid for alle. Og jeg tror det er på høy tid at vi alle kommer på samme bølgelengde.

En ellers forsiktig Priestley er her resolutt og bestemt når han snakker om temaet. Dette engasjerer mannen. Ingen kan betvile at han har innsikt nok i bransjen til å vite hva han snakker om.

Selv er hans karrière dominert av arbeid med i hovedsak kvinner. I Private Eyes spiller han en fyr som er omringet av kvinner i sitt liv. Å jobbe med skuespillere som Cindy Sampson og Jordyn Negri Priestley kun lovord å komme med.

Private Eyes
Private Eyes sesong 2. Foto: TNT

– Cindy og jeg fant rytme og kjemi med en gang. Som var bra. Vi fant det fra første gang vi møttes. Hun har vært – for meg – seriens største åpenbaring. Jeg har aldri jobbet med henne før og jeg har jobbet med mange skuespillere i Canada. Men hun kom inn og leste med meg og var en åpenbaring. Å finne en skuespiller som håndterer både drama og komedie er en sjelden kvalitet. Hun er et stort talent.

Priestley er selv blitt far siden årene i Beverly Hills, 90210. Med glimt i øyet og påfølgende latter påpeker han at den største forskjellen på serier fra den tid og nå er at «nå er det jeg som spiller faren». En rolle han forøvrig koser seg i.

– Jeg spilte far et par ganger før og er far i det virkelige liv. For meg er det ikke så uvant å være far til en tenåring. Min egen datter er ikke helt tenåring enda, selv om hun tror hun er det. Jordyn er en fantastisk skuespiller som gjør en flott jobb som Jules. Vi har et flott arbeidsforhold. Du vet, som med Shades forhold til faren, familien vi har satt opp i seriens sentrum er litt hvorfor serien når ut såpass bra. Seriens kjerne er gjenkjennelig for mennesker verden over. Alle har en familie.

Men det å jobbe i Los Angeles på 90-tallet er ikke noe han ser på som særlig annerledes enn en innspilling i Canada, hvor Private Eyes produseres. Det er mer familiedynamikken som har endret seg.

– Du vet, filmproduksjon er filmproduksjon uansett hvor du er. Jeg tror at familiedynamikken på 90-tallet er forskjellig fra i dag. Foreldres oppdragelse av barn den gang er forskjellig fra nå. Verden har endret seg og vår serie må representere det.

 

Satser på regi

Skal vi tro Priestley vil han i fremtiden nok være mer å finne bak kamera enn foran. Han inntok registolen alt under Beverly Hills, 90210 og det er en jobb han har fortsatt med siden.

– Når jeg ikke er opptatt med skuespill anvender jeg tiden til produksjon og regi-arbeid. Det er noe jeg har brukt mye tid på i 25 år nå. Hvem vet hvor karrièren tar meg? Men om jeg skal satse på det vil jeg tro at om 10 år er jeg primært bak kamera, sier en tankefull Priestley som ellers har et klart råd for unge fremadstormende regissør-spirer.

 – Ta skuespillertimer så du bedre forstår hvordan du skal snakke med skuespillere. Fordi det er den ene tingen som er til hinder for regissører som ikke forstår skuespillere og hva de gjør. De vet ikke hvordan de skal snakke med skuespillere. Å være i stand til det vil spare deg for så mye tid og forvirring på settet. Det er mitt råd.

Han har selv stått for regi av et par episoder av Private Eyes. Selv om serien er tro til formatet forsøker han å gi episodene noe litt ekstra.

– Jeg forsøker å gi den noe spesielt. Du vet, noen ganger kan serier falle inn i samme gamle rytme. Så du forsøker å tilføre den noe spesielt.

Han har også jobbet mye bak kamera på Sci-fi serier som Van Helsing og Ghost Wars.

– Det er tilbyr egne utfordringer. Fordi det er mange effekter og make-up som krever mye forberedelser og så mye arbeid med visuelle artister. Det er artig. Det er alltid gøy å jobbe med artister.

 

Om å jobbe med William Shatner, Margot Kidder og Richard Dreyfuss

Jobben som regissør har gitt nok av bekjentskap for den allsidige skuespilleren, som blant annet har jobbet med noen av de mest kjente kandiske og amerikanske skuespillerne.

En av dem var landskvinne Margot Kidder, som gikk bort på tragisk vis i dagene før intervjuet. I ettertid viste deg seg at hun tok sitt eget liv. Hun foreviget rollen som Lois Lane i den største store superhelt-blockbusteren Superman i 1978. De to jobbet sammen på i 2000-filmen Common Ground og 2004-filmen Chicks with Sticks.

Margot Kidder, her i Superman-filmen, jobbet med Jason Priestley ved to anledninger.

– Margot var nydelig. En nydelig sjel. Hun var en fantastisk kvinne. Ydmyk, snill. Hun hadde et stort hjerte. Hun var en nydelig kvinne. Hun vil være savnet av alle som noensinne jobbet med henne. Hun var en spesiell kvinne, forteller en litt preget og tankefull Priestley.

Litt lettere blir tonen når vi snakker om «selveste kaptein James T. Kirk»: Skuespillerveteran og landsmann William Shatner. Eller «Bill» som Priestley konsekvent omtaler han som. En skuespiller som Private Eyes sikret seg i en gjesterolle i seriens andre sesong, hvor han spiller en rivaliserende privatetterforsker.

– Det er veldig spennende! Veldig spennende for meg. Du vet. Bill Shatner, sier han med et smil om munnen. Beundringen er merkbar.

– Bill er fantastisk. Morsom. Sjarmerende. Hardtarbeider. Han leverer varene. Du vet, han er klar for jobben. Han elsker å tilføre noe nytt og gjøre litt endringer. Han er morsom.

Akkurat hvordan produksjonen sikret seg den populære og travelt opptatte skuespilleren er ikke Priestley helt sikkert på.

– Hvordan? Jeg tror vi bare var heldige! Haha. Han hadde vel ledig tid i kalenderen. Hvis du tror jeg jobber hardt? Han er nærmere 80 år og han jobber vel 250 dager i året. Han jobber hele tiden! Det er galskap.

Priestley fikk også gleden av å regissere Richard Dreyfus, en annen skuespillerveteran. Som en velkommen bonus var også Emmy-vinner Tatiana Maslany med i filmen, hun er en av de mest kjente og fremadstormende kanadiske skuespillerne takket være den populære serien Orphan Black. Å ha såpass dyktige skuespillere tilgjengelig gjorde jobben enklere, skal vi tro Priestley.

– Det var fantastisk. De to er vidunderlige skuespillere. Det handlet primært om å veilede de i riktig retning. De tilførte begge så mye forberedelser at det gjorde jobben min langt enklere. To virkelige profesjonelle.

 

Vokste opp med TV-serier

Priestley var selv en fan av Star Trek. Ifølge han selv så han det meste.

– Jeg så Moonlighting, Magnum P.I., The Rockford Files, S.W.A.T. Men jeg så også på serier som Star Trek og Battlestar Galactica. Du vet, jeg så på alt det der. Jeg var den generasjonen som så mye TV. Jeg så det meste fordi du vet, jeg er gammal, sier han etterfulgt av en smittende latter.

Intervju Jason Priestley
Latteren satt løst under intervjuet. «Du vet, jeg er gammal» forsøkte 49-åringen seg på.

At flere av seriene fra den tid nå er tilbake i nyversjoner, som høstens Magnum P.I., mener han har en enkel forklaring.

– Jeg tror folk er nostalgiske og savner en enklere tid. Noen sier det ikke er flere gode ideer. Men selvfølgelig er det det. Det er bare til å slå på TV eller gå på kino for å se det. Men jeg tror mennesker er nostalgiske og liker det gjenkjennelige. Og det tror jeg er noe av suksessen med vår serie. Den er ny men føles samtidig gjenkjennelig.

Private Eyes kan du se på TNT i Norge.

SERIESIDE: Informasjon, trailer, premieredatoer og mer

Etter å ha møtt privatetterforsker Angie Everett satser den tidligere ishockey-proffen Matt Shade på å bli hennes kollega. Livet som etterforsker må balanseres med oppdragelsen av hans blinde datter. 

 

2018ons19sep21:00ons22:00PremierePrivate Eyes sesong 2, del 2TNT21:00 - 22:00 Sjanger:Drama,Krim

 

Les flere av våre intervju

Wagner Moura: – Escobar var et fattig barn som ønsket å bli akseptert

Vi har intervjuet Wagner Moura om den nye Netflix-serien Narcos, hvor han spiller Pablo Escobar.

Melissa Rosenberg: – Sjeldent du kommer over kvinnelige karakterer som dette

Marvel's Jessica Jones-sjefprodusent Melissa Rosenberg om har snakket med Serienytt angående den kommende Marvel-serien på Netflix.

Abigail Spencer: – Før Mad Men.. Jeg hadde en ganske interessant reise.

Abigail Spencer er stjernen i Rectify og har spilt i Mad Men, Suits og True Detective. I vårt intervju åpner hun opp om den krevende ferden for suksess.