A Minecraft Movie har slått ned i kinosalene som en eksploderende Creeper, med en åpningshelg som dro inn svimlende 300 millioner dollar globalt. Den har ikke bare blitt årets største kinodebut så langt, men også en snakkis som strekker seg langt utenfor kinosalene. Kritikerne er kanskje ikke så overbegeistret, men publikum skriker «chicken jockey» i kor. Bedre reviews får man ikke?
Jeg vil stoppe og tenke litt på hva det er som har gjort Warner Bros. sin storfilm til en slik braksuksess. Er det den massive markedsføringskampanjen, som minner om studioets satsing på Barbie i 2023? Eller handler det om en lojal fanskare som nå får sin elskede ‘kubeverden’ opp på lerretet?
Sannsynligvis er det summen av flere faktorer. En gjennomført kampanje, smart casting, og ikke minst internettkulturen som 1 time og 9 minutter inn i filmen har skapt en visningsopplevelse om til et meme. Om du ikke vet hva jeg mener, sjekk ut denne:
Filmen bygger selvfølgelig på det enormt populære spillet Minecraft, som siden lanseringen i 2011 har blitt et kulturfenomen. Sandkassespillet har trollbundet barn, ungdom og voksne med muligheten til å bygge, utforske og overleve i en verden laget av kuber. Det er et spill som ikke har noen klar slutt – og dermed må denne film adaptasjonen ha vært et åpent spørsmål: Hvordan fanger man magien fra et spill uten en tydelig historie?
Svaret? Man lager ikke én enkel fortelling, men et eventyr som speiler spillerens opplevelse: Det skal være kreativt, kaotisk og fult av referanser, sammen med et par kjente fjes.
A Minecraft Movie skilter med stjerner som Jason Momoa, som tar på seg hovedrollen med en selvironisk glimt i øyet. Ved hans side finner vi blant annet Emma Myers (kjent fra Wednesday), Jack Black (kjent fra så og si alt morsomt), og Jennifer Coolidge (The White Lotus, Lovelig Blond), som alle bidrar med hver sin egen karakteristiske vri av galskap. Castingen er like random som spillets egen oppbygging, men det funker – kanskje nettopp fordi det ikke prøver å være strømlinjeformet.
Filmen selv er akkurat så sprø som man kunne håpe – eller frykte. Med alt fra eksplosive landsbyer til zombier på høneryggen. Den serverer en visuell godtepose for både gamle fans og nye kinogjengere, og vil nok skaffe Minecraft-spillet mange nye spillere. Den har fått lunken mottakelse fra kritikere, men publikum – spesielt den yngre garde – virker å elske den.
Og det bringer oss til det jeg mener er kjernen av denne filmens suksess: målgruppen. I en tid der de tidligere blockbuster-franchisene begynner å knirke som gamle menn på vei i graven (Marvel *host host*), er det tydelig at noen i studioene begynner å skjønne verdien av å snakke direkte til de unge – på deres premisser. MERK: Jeg sier ikke at dette gir oss bedre filmer(!), men at det gir dem mer seere.
Det er ikke tilfeldig at publikum roper «chicken jockey» i kor. Det er blitt en del av TikTok-bølgen rundt filmen, der memes, inside jokes og planlagte visningsreaksjoner er en del av selve opplevelsen. Her handler det ikke bare om filmen, men om det kollektive ritualet rundt den.
Warner Bros. har skjønt dette, og har laget innhold perfekt for deling, remix og å gå viralt, over alt hvor Gen Z og Alpha henger (YouTube Shorts, TikTok, Instagram Reels). Det er markedsføring som minner mer om hvordan spill promoteres enn filmer, og det gir gjenklang på nett.
Samtidig er dette en del av en større trend. Spilbaserte filmer og serier er i vinden, og det ser ikke ut til å bremse. Bare se på suksessen til The Last of Us hos MAX, som allerede har fått grønt lys for en tredje sesong – før sesong to i det hele tatt har kommet på skjermen. Eller de to fantastiske League of Legends sesongene til Arcane som du kan nyte i all sin prakt på Netflix.
Det handler ikke lenger bare om å ha kjente skuespillere eller store navn bak kameraet. Det handler om å bygge bro mellom medier, og utnytte de enorme fanbasene som spill allerede har. Men her gjelder det også å holde tungen rett i munnen så man ikke skaper en sint hærskare av fornærmede fans (I’m looking at you Witcher sesong 3+4, snakk om å tanke en god ting…)
I tillegg til å åpne døren for flere filmer basert på spill, sier A Minecraft Movie også noe om hvordan kinoopplevelsen har forandret seg. Den er på ingen måte beste filmen, men den som klarer å bli et samlingspunkt – et fenomen som folk vil være en del av – er kanskje likevel den store vinneren? Kan kinoen igjen bli en sosial arena, der folk går for å være med på noe, ikke bare for å se noe?
At dette kommer fra et spill som i seg selv handler om å bygge, skape og være kreativ sammen med andre, gir det hele en fin liten meta-vri. Minecraft-universet, som en åpen arena, er jo i bunn og grunn bygget for fellesskap – noe filmen viderefører.
Så om du hører noen rope «chicken jockey» neste gang du går på kino er det 2025 sin måte å si «vi er her» et samlet rop fra både produsenter, skuespillerer og fansen. Kanskje er det akkurat denne magien som gjør A Minecraft Movie til årets hittil største suksess.
