Endelig er sesong 2 av Arcane her! Etter en pinefull ventetid har vi endelig fått oppfølgeren til den fantastiske første sesongen, som tok verden med storm i 2022. Det føles nesten uvirkelig at den er her – og enda mer uvirkelig at jeg, bare et døgn senere, allerede er på siste episode.
Den første episoden tok ikke like heftig av som jeg håpet på, men midtveis i episode 2 eksploderte serien i all sin prakt. Måten Arcane er animert på, kombinert med den imponerende bruken av musikk gjennom de ulike scenene, løfter opplevelsen til nye høyder.
Forresten, har dere sett musikkvideoen Get Jinxed fra 2013, som ble laget om Jinx? Den er virkelig verdt å sjekke ut – og fungerer utmerket som bakgrunnsmusikk mens du leser resten av artikkelen.
Ikke bare er historien trollbindende, men Arcane har – nok en gang – oppnådd noe stort: den strekker grensene for hva som er mulig å fortelle visuelt, langt utover det man forventer av en animasjonsserie. Den eneste andre animasjonen som kan måle seg med dette nivået, er Spider-Man: Across the Spider-Verse.
Flyten i hver bevegelse, den fantastisk detaljerte fargepaletten og den nydelige verdensbyggingen smelter sammen til en opplevelse så utsøkt at man nesten føler man må holde pusten. Men å holde pusten er det bare å glemme, for serien slår luften ut av deg gang på gang, helt til du sitter igjen og gisper etter mer.
Det er et visuelt mesterverk, som det er tydelig at alle de forskjellige leddene i produksjonen har et enda strammere grep på denne gangen. Ikke en eneste en av svettedråpene som må ha falt for å få dette ferdig virker feilplassert.
Her kunne man screenshottet med øynene lukket og hengt hva enn man fikk rett på veggen
Hver scene føles som et kunstverk – du kunne ha lukket øynene, tatt et tilfeldig skjermbilde og hengt resultatet rett på veggen.
Likevel er ikke Arcane bare en fest for øynene (ja, jeg vet, det er en svak versjon av «feast for the eyes» – saksøk meg). Det er også en fest for ørene. Alt fra musikken til stemmeskuespillet, og til lyden av et løv som sakte treffer en vannpytt, er plassert med både magi og presisjon. Dette skaper en atmosfærisk opplevelse som ikke føles som en ettertanke, men som en integrert del av seriens sjel. Lydbildet blir en aktiv del av historiefortellingen, som legger til lag på lag med skygger og nyanser.
Sesong 1 introduserte oss for verdenen til Jinx, Vi og de andre, mens sesong 2 ser ut til å utforske konsekvensene av samhandling og dissonans i et samfunn. Vi får et dypere innblikk i livene til karakterene vi både elsker og hater, samtidig som vi møter både nye og glemte medlemmer av denne enorme verdenen. Og kanskje møter vi oss selv litt i døren også. For selv om serien er tettpakket med fantasy og action, handler den like mye om det grunnleggende i å være menneske – med både fysiske og mentale blåmerker.
Kvalitetsnivået kan sammenlignes med serier som The Bear, Yellowstone og filmen Howl’s Moving Castle, med karakterer som er like komplekse og interessante som før, om ikke enda mer. Flere ganger følte jeg en nesten instinktiv frykt for å gå glipp av noe, noe som fikk meg til å legge bort mobilen helt. Det føltes i kroppen som om denne serien var viktig. Kanskje det er fordi serier som dette er sjeldne. Og som jeg sa, jeg er fortvilet over at jeg nå kun har 3,5 episoder igjen av sesongen.
Om du liker dystopi, sci-fi, steam-punk, fantasy og antihelter, leverer Arcane nok en gang på alle fronter.
Det er fascinerende hvordan Arcane klarer å kombinere intens action med en meningsfull utforskning av menneskelig natur. Gjennom sesong 2 veves et komplekst nettverk av følelser og konsekvensene av handlingene de leder til – som en søkende finger som følger konturene av et verdenskart, eller som nervene som strekker seg ut over et løv som lander i en vannpytt.
Serien inviterer oss til en samtale om hvordan våre egne egoer, vår higen etter litt mer – litt mer penger, litt mer makt, litt mer kontroll over eget liv, litt mer posisjon, litt mer familie, litt mer stillhet, litt mer liv – og kontrastene mellom disse, skaper og former livene våre. Valgene vi tar, er livet vi lever. Det er en sannhet vi alle vet, men som vi altfor sjelden reflekterer over eller konfronteres med.
Valgene vi tar er livet vi lever
Det er lenge siden jeg har hatt en opplevelse som dette – en serie som tar så mange uventede retninger og samtidig holder meg fullstendig limt til skjermen. Jeg har for lengst gitt opp å prøve å gjette hva som kommer til å skje videre. Dette er en opplevelse hvor man bare må lene seg tilbake, åpne sinnet og la seg rive med.
Arcane lener seg inn til øret mitt og hvisker: «Get Jinxed.» Jeg overgir meg, som et skjelvende løv som treffer en vannpytt.
Opplev den på Netflix.
