Better Man er en inspirerende, quirky, oppløftende fortelling om oppturen, fallet og gjenfødelsen av den elskede bad boyen i boyband-verdenen: Robert «Robbie» Williams.
Portrettert gjennom hele filmen som en CGI-ape, spilt av både Williams selv og Jonno Davies, fanget filmen essensen av Robbie uten å være Robbie. Det føltes kanskje som et mildt nikk til at Robbie Williams er en «cheeky monkey», men han sier selv han alltid har følt seg «mindre utviklet enn andre». Uansett overgikk dette kinematiske grepet forventningene og jeg våger meg til å si at prestasjonen hadde X-faktoren.
Fra start var settingen veldig typisk 90-talls Storbritannia, helt ned til talemåten, klærne og manerene (eller mangelen på manerer bør jeg kanskje si). Hvis du ikke er fan av skjellsord, så ta med ørepropper og unngå undertekstene, og kanskje bli hjemme.
Selv bare nøt jeg denne nostalgiske turen inn i klassiske Storbritannia, med all sin glam og vintage sjarm. Du ville vært gal om du gikk glipp av denne filmen. La meg si det slik: Jeg gikk inn i kinosalen kl 09:00, trøtt og slapp, med forventninger om en liten lur i et LUXeriøst kinosete. 10 min senere er jeg lys våken, danser i stolen og synger med på alle sangene og gikk til slutt ut av kinoen lys våken og full av energi.
En oppløftende og inspirerende film, som tar for seg ambisjoner, avhengighet, mental helse og fallgruvene ved berømmelse, mesterlig balansert av regissør Michael Gracey (The Greatest Showman). Det hele var desidert en filmatisk triumf.
Den energiske filmen står aldri stille, men blir heller aldri kjedelig. Tidslinjene er sømløst klippet sammen og skaper et energisk og lidenskapelig stykke kino, med imponerende visuelle effekter og selvfølgelig et soundtrack som fenger.
Måten filmen fremhever Robbies kamp med narkotika, berømmelse, familie og indre demoner er gjort på en veldig smakfull måte, med symboler og metaforer rikelig plassert gjennom det hele. Mange scener ble også filmet fra Robbies synsvinkel, noe som virkelig fikk frem karakterens indre konflikter og frykt, for eksempel å gå mot en enslig mikrofon foran et hav av mennesker.
Familiedynamikken, vist med hjelp av Robbie, Jonno, Steve Pemberton (Inside No. 9, Whitechapel) og Alison Steadman (Gavin & Stacey, The King’s Man), ledet oss fra barndommen til graven, gjennom alle slags sensitive tema, fra pappa-problemer og kjærligheten til bestemoren hans (som inspirerte Robbies megahit Angels) til venner, kollegaer og hans høyt profilerte romanse med All Saints-sanger Nicole Appleton.
Få denne med deg på Apple TV+
