I løpet av det siste året har jeg redusert skjermtiden, unngått å se serier i ett strekk (binge-watching), og andre grep anbefalt av de lærde. Resultatet? Et bedre liv. Bedre har også TV-seriene jeg ser på blitt.

Livsstil til inspirasjon og økt innsikt

«Vi lar brukerne bestemme» – en frase som gjerne anvendes for å skape en illusjon av kontroll og valgfrihet. Men hva om denne valgfriheten kun er en fasade, designet etter modeller lånt fra eksempelvis gamblingindustrien for å holde oss hektet? Vi har sett lignende taktikker før, spesielt i fastfood-industrien, der alt fra menydesign til luktstrategier er nøye utformet for å friste oss til å ta valg vi senere kan angre på.

Gjennom mitt tiår lange engasjement i pressen med å dekke strømmebransjen, fra å møte toppledere til å dykke ned i design, psykologi, og medievitenskap, er det ingen tvil i min sjel: Forbrukerne blir ofte manipulert på måter de ikke engang er klar over, og motstanden mot å innse dette kan være stor. Det er en vanskelig pille å svelge, å erkjenne at vi kan være lettlurte, spesielt når det kommer til våre digitale vaner som samler opp livsstilssykdommer og tapper oss for energi.

I Serienytt står vi en unik posisjon til å veilede leserne våre mot mer bevisste og informerte valg. Ja, vi elsker serier og underholdning, men det er en fordel å navigere i dette landskapet med åpne øyne. Som en (tidligere) ivrig gamer og (fortsatt) serieentusiast, er den beste måten å formidle på å leve som et eksempel – og ta kontroll over egen underholdning, ikke som passive mottakere, men som aktive og informert deltaker.

Det i seg selv gir økt livsglede og bedrer mental helse, noe jeg har lært gjennom mange år som frivillig i idretten. Jeg ble en bedre trener av å selv trene, og vise endringene. Kanskje er det samme mulig for dere serieglade folk der ute?

Gleden med et bingefritt liv

Ved siden av livet som redaktør for Serienytt, er jeg også karriereveileder og relasjonsbygger. En gjentagende trend er studenter som finner det vanskelig å si hei, sliter med å finne tid til studiene, og opplever utfordringer med mental helse. I slike situasjoner er det ikke nødvendigvis formaninger og råd som overtaler. Det beste kan være å vise endringen i praksis, noe jeg har jobbet aktivt med siden …, var det kanskje i 2011? 2023 var året hvor det endelig ble dreis på det.

Skjermtid, stillesitting, og usunt kosthold – en ødeleggende trio som sakte men sikkert kveler livsgnisten i deg og gjør deg sykere, ofte uten at du engang forstår hvorfor. Overalt er du omgitt av distraksjoner, samt velmenende mennesker som oppfordrer deg til å tilbringe enda mer tid foran skjermen. «Fyll LinkedIn med innhold.» «Se hele den nye serien på to dager.» «Jobb hjemmefra – det er jo så mye mer effektivt!»

Plutselig befinner folk seg hjemme, fanget i et forsøk på å «multitaske» mens de ser den nyeste serien på Netflix, svarer på e-poster, og sjekker oppdateringer på fire forskjellige sosiale medieplattformer. Kollegaene dine ser du kun på en skjerm, og kundene må bruke en enhet for å kontakte deg, mens bare tanken på at noen sier «hei» til deg på bussen utløser angst (ikke det at du ville hørt dem, med øreplugger fast plantet i ørene).

For mange er det kanskje en hverdag lett å kjenne seg igjen i?

Jeg har selv vært farlig nær for et tiår siden. Aldri igjen. Hjernen blir til mos, energien forsvinner, og bakkekontakten svinner hen. Før du vet ordet av det, har du sklidd inn i en alternativ virkelighet – frakoblet fra den faktiske verden rundt deg. Skjermen, som en gang var en flukt fra virkeligheten, har nå blitt selve livet ditt. Og hva er det du flykter fra?

Selvsagt, dette gjelder ikke deg som leser dette, ikke sant? Du er jo immun? Neppe.

Problemet er at kroppen din ikke er designet for dette livet. Den er skapt for steinalderen, ikke skjermalderen. Vi er «programmert» til latskap og fråtsing – en biologisk overlevelsesmekanisme som kommersielle interesser utnytter til fulle.

Dette er et dyptgående tema som mange kvier seg for å ta i. Fremover vil vi presentere helsefokuserte artikler, skrevet for å inspirere til en sunnere tilværelse, hvor du er herre over skjermen, og ikke motsatt. Tro meg, TV-seriene vil faktisk oppleves som bedre. Jeg har ikke gledet meg så mye til ny episode av selv en middelmådig serie, siden jeg var et barn.

Binging som levebrød

Kjernen i det hele er at det er penger å tjene på å hold deg til skjermen. Slutten på filmen Wall-E er lett å kjenne seg igjen i for mange, uten at jeg skal spoile den for dere andre (filmen anbefales på det sterkeste).

«Vi konkurrerer med søvn, på den marginen. Det er snakk om mye tid», sa Netflix-grunnleggeren Reed Hastings i 2017. Et konkurranseinstinkt som gjerne har blitt beundret. Men tenk over hva han sier. Søvn er essensielt for vår helse. Hvorfor er skjermtidbruk måle-enheten?

Et selskap med hundrevis av millioner brukere, som (mis)bruker alle triks i boken for å holde deg til skjermen. Det er så forførerisk. Tro meg, Reed Hastings er gnistrende dyktig og en av de mest imponerende personene jeg har snakket med. Hans bidrag til innovasjon og utfordring i bransjen har mye bra med seg. Mye. Men det er også dette med medaljens bakside.

Årene har lært meg mye, og det er nå en glede å ha endrede vaner. 10 år yngre meg ville nok ikke nødvnedigvis kommet overens med denne nye utgaven. 20 år yngre meg ville ha steilet helt. Jeg tror derimot eldre utgaver av meg, vil være godt fornøyd med grepene som ble tatt.

Først hva jeg gjorde:

• Moderasjon i seriefråtsing: Jeg begrenser meg til maks to episoder av en serie om gangen, og det bare 2-3 ganger i uken.
• Sporadisk gaming: Jeg velger å game kun sporadisk. Det sikrer at spilling ikke tar over for andre viktige aktiviteter i livet mitt.
• En åpen dør-politikk på kontoret: Jeg holder kontordøren åpen og benytter meg av åpne landskap så ofte som mulig. Det gjør det enklere å knytte bånd med kollegaer, studenter og andre. Du skal slippe å gå via maskin for å si hei.
• Begrenset bruk av sosiale medier: Jeg publiserer ikke aktivt på sosiale medier. Jeg ønsker å bruke tiden til innholdspublisering på mine egne plattformer, og SoMe-scrolling gir meg personlig lite.
• Verdien av personlig interaksjon: Jeg gjør det til et poeng å si hei og engasjere meg i samtaler med mennesker rundt meg, prakiserer aktiv lytting.
• Utfordre det etablerte: Jeg har en tendens til å irritere folk ved å utfordre status quo. Dette gjør jeg ikke for å provosere, men for å oppmuntre til kritisk tenkning og innovasjon.
• Et smil kan gjøre en stor forskjell: Jeg smiler. Et enkelt smil kan lyse opp dagen for både meg selv og de rundt meg, og det koster så lite.

Hva ble resultatet?

Jeg kan ikke uttrykke nok hvilken glede det er. Jeg var 27 år da jeg først forsøkte å ta tak i egen helse, 32 år da jeg for alvor fikk det til – men jeg klarte ikke å hold det konsekvent. Nå? Resultatet:

• Jeg er i mitt livs beste form, i en alder av 44 år.
• Jeg raste ned i vekt, og den er lett å holde.
• Gladere! Smilte mer til verden!
• Hjem ble hjem. Arbeidsfri sone.
• Jeg spiser sunnere. Har ikke lenger lyst på snop.
• Jeg har mye mer tid til venner og familie.
• Jeg har mer tid til å lære noe nytt.
• Jeg kjenner mer på følelseslivet. 
• Når jeg først ser på noe, blir opplevelsen mektigere.
• Adferden inspirerer andre, mye ros og nysgjerrighet.
• Mental helse er blitt kraftig forbedret.
• Jeg er mer selektiv i underholdningsvalg. Kvalitetsbevisst!
• Har sjeldent dårlig tid. Tidsklemmen ble historie.
• Betydelig bedre til å se og høre andre mennesker.

Hva ble utfordringen?

Overraskende nok ble det ikke et savn. Nei, livet mitt ble beriket med aktiviteter vi alle vet er gode for både kropp og sinn. Utfordringen oppsto imidlertid, for ikke alle er helt klar for endringen. Tidvis ble opplevelsen av at min livsstil ble tolket som en kritikk av deres egne valg, noe som ikke er intensjonen, men som jeg forstår er et velkjent fenomen.

Ikke alle setter pris på den «nye deg». Vi lever i en merkelig verden hvor noen faktisk klager over at andre spiser sunt, nyter naturen, går på jobb, og engasjerer seg i samtaler med andre mennesker. Tro det eller ei, dette skjer.

Mine valg ble av noen tolket indirekte som kritikk av deres livsstil. Beskyldninger om en midtlivskrise ble vanlig, sammen med andre former for manipulasjon og erting. Jeg merket at noen miljøer ble giftige, og jeg fikk tidvis følelsen av at det var noe galt med meg.

Men burde jeg virkelig krype til korset, tilpasse meg og leve slik andre ønsket? Selvfølgelig ikke.

Det hele var absolutt verdt det. Dette handler om å sette grenser i eget liv. Ikke la andre påtvinge deg sitt verdisett. For det er en glede å stå i det hele, for du ser verden med nye og friskere øyne.

Dette anbefaler jeg

1. Nekt å binge for en periode. Test det ut.
2. Bytt ut sukker og snop, med frukt når du ser på TV.
3. Tren litt hver dag.
4. Stå på jobb, om du kan.
5. Drikk vann.
6. Si hei til folk.
7. Dropp øreplugger.
8. Installer app som kaster deg ut fra sosiale medier etter 10 minutter.
9. Sett telefonen i flymodus for å få bakkekontakt og holde fokus når du ser TV, er sosial eller er i møter.
10. Kjenn etter hva det gjør med deg, og hva du erstatter aktiviteten med. Du vil bli positivt overrasket.
11. Ikke bruk mer tid på Serienytt enn strengt nødvendig. Om det er over midnatt: Gå og legg deg. Tips oss gjerne om hvordan vi kan gjøre lesetiden din mer effektiv.