RECAP: Star Trek: Strange New Worlds er tilbake med en ny sesong, som velger å benke sjefsspeidergutten til fordel for B-laget, og like godt stikke av med USS Enterprise for å redde en kollega. Første episode er lett å bli glad i.
Egoister har ingen plass på broen til USS Enterprise. Mens kapteinen drar av sted for å hjelpe Number One, som er i trøbbel etter å ha holdt tilbake informasjon da hun søkte seg inn i føderasjonen, får Spock ansvaret foor skipet, i det som er ment å bli to rolige dager. Slik går det ikke…
Det tar ikke lang tid før han og resten av besetningen må trosse kommandolinjen for å dra til et sted de ofte har reist før: for å hjelpe en annen kollega.
For Noonien-Singh har forvillet seg inn på en planet hvor en falsk-flagg operasjon planlegges for å kaste føderasjonen ut i krig. Heldigvis kommer kollegene til unnsetning og det ender bra, men ikke før flere har måttet utfordre seg selv og sine egne indre kamper.
Drømmekollegaene
Jeg blir så glad for å se serier som fortsatt våger å omfavne kollegial omtanke og viktigheten av å stille opp for hverandre. Star Trek: Strange New Worlds er en favoritt fordi den handler om kolleger som våger å gjøre jobben til en livsstil. Å reise på oppdagelse og eventyr sammen, villig til å ofre alt for hverandre.
Hva vil man ikke gi for å jobbe med slike folk? Det gjør meg glad i egne jobber, selv om vi ikke kan smykke oss med et romskip. Gode kolleger er derimot kjekt å være omringet av, og jeg tror dette er årsaken til at jeg, og flere, er så svak for Star Trek. Jeg kjenner meg igjen, for jeg vet hvordan det er å blir reddet av gode folk.
Livet vil aldri gi oss mulighet til å reise på eventyr i verdensrommet, men det eksisterer i alle fall ulike verdener å besøke på vår egen planet. Det gjør serien til den herlige blandingen av virkelighetsflukt og virkelighetskommentar. Den vekker til live både egne drømmer, samtidig som du kan relatere deg til utfordringene som besetningen står overfor.
Dette er en episode i stor grad viet til Ethan Peck, i rollen som Spock. Spock må håndtere stress og sterke følelse, ikke minst for en kollega. Han er redd for at det skal gå ut over dømmekraften, noe som er en ny opplevelse for en som er vant til å forholde seg til logikk. Peck er strålende, jeg koser meg ekstra med hans scener etter at jeg var heldig å få møte skuespilleren i fjor. Han er verdig den ikoniske rollen som Spock.
Benker stjernespillerene
Med kaptein Pike (Anson Mount) og Number One (Rebecca Romijn) knapt nok med i episoden, gis det mye tid til rollegalleriet som ellers gjerne må ta til takke med få minutter. En uvanlig vågal start på den nye sesongen, men det gir velkommen skjermtid til Babs Olusanmokun (Dr. M’Benga), Noonien-Singh (Christina Chong) og Jess Bush (Christine Chapel).
Kommandant Pelia (Carol Kane) er på plass i en ny gjesterolle, og påpeker hvor viktig det er i livet å unngå kjedsomhet. En livsfilosofi som gir episoden et ekstra krydder.
Star Trek: Strange New Worlds fortsetter å underholde og er alt annet enn kjedelig. Den har en merkelig evne til å treffe tidsånden, det være seg ens eget liv, hvor frykten for kjedsomhet er lett å kjenne seg igjen i, eller de større utfordringene vi som samfunn står overfor. Falske flagg og skjulte agendaer er et destruktivt fenomen, det være seg i liten eller stor skala.
Serien gjør det litt kulere å være speidergutt, uten at det velter over i det puritanske. Det er befriende.
Eventyret venter der ute. Som Spock så herlig og logisk sier det: «Jeg ønsker at skipet skal dra. Nå».
Star Trek: Strange New Worlds kan du se på SkyShowtime.
