Hun synger. Hun gråter. Hun danser rundt naken ikledd en rød sløyfe. Zooey Deschanel gjør alt i den nye komiserien New Girl. Og det funker. For det meste.
Hvis New Girl blir en langvarig suksess kan skaper Elizabeth Meriwether (No Strings Attached) takke Zooey Deschanel (Yes Man, (500) Days of Summer), for at hun er et virkelig sjarmtroll gjennom hele første episode. Verre er det med resten av serien, som aldri lar seeren få roe seg ned til å bli kjent med karakterene. Det føles som en transportetappe for å komme til neste spøk og serien prøver litt vel hardt på dette – uten at den når helt de komiske høydene den kunne ha gjort. Det er dog mange morsomme elementer her som fikk meg til å le høyt.
Serien handler om Jess (Deschanel), en eksentrisk ung kvinne som trenger en ny plass å bo etter et særdeles pinlig brudd med kjæresten. Hun ender opp med å bo sammen med tre ungkarer – Schmidt (Max Greenfield, Veronica Mars), Nick (Jake M. Johnson, Get Him to the Greek) og Coach (Damon Wayans Jr., Happy Endings). Sammen skal de lære av hverandre å kommunisere med det motsatte kjønn.
Enkelt premiss
Det er ikke så altfor mye mer til serien enn dette. Det er et enkelt og greit premiss, som serien bruker kort tid på å etablere. Selv synes jeg serien kunne gjerne ha brukt lengre tid på innledningen, for det er noe som ringer litt falskt med piloten. Den prøver å være morsom – og mye av den faktisk er det – men forholdene mellom karakterene er litt underutviklet. Episoden er litt for retningsorientert – den ville ha en lykkelig slutt ved siste scene – noe som gjorde at innholdet føltes litt slavisk og mekanisk ut. Jeg skulle ønske de heller fokuserte episoden mer rundt hvordan Jess og guttene forholdt seg til hverandre, enn om å få de til å like hverandre. Det er absolutt muligheter for mange forviklinger når tre menn og en kvinne bor sammen, og det håper jeg serien utvikler videre uten at det nødvendigvis blir for mye kjønnsbasert humor.
Med det sagt så fungerer piloten svært greit som en liten film på 20 minutter. Den har en begynnelse, midtdel og en slutt, men lover lite om hvordan serien skal utvikle seg fra her.
Svake biroller
Mye av problemet mitt med piloten er det at de mannlige karakterene føles spesielt underutviklet. De går fra å synes Jess er en raring til å nærmest alle være forelsket i henne ved episodens slutt. Måten de alle ender opp med å bli venner i slutten føles litt påtvunget, selv om det er nødvendig. Dette er mye grunnet det at de er relativt platte stereotyper, som uheldigvis er langt fra like morsom som Deschanel får være i piloten. Unntaket her er Coach, spillt av Wayans Jr. som dessverre skal skrives ut i neste episode, og derfor har lite med serien å gjøre etter denne episoden. Det er et problem. Det kan være at Greenfield og Johnson utvikler seg noe enormt som komikere etter piloten, men det vises i hvert fall ikke her. Til nøds ville jeg si at Max Greenfield gjør en grei jobb som den arrogante drittsekken i gjengen, men verken han eller Johnson utvikler en kjemi med Deschanel på samme måte som Wayans gjør. Dermed blir litt av premisset bortkastet, når Deschanel er det eneste som virkelig fungerer i serien foreløpig. Zooey Deschanel er dog rett og slett herlig i denne serien. Hun er rar og morsom på den mest sjarmerende måten mulig. Lord of the Rings-referanser kan hun også! Hvis New Girl blir en vedvarende suksess for FOX vil det absolutt være på grunn av henne, men det krever mer fra alle.
Må roe ned
Jeg frykter at Jess kan bli litt irriterende i lengden hvis hun bare er en samling av rare innfall i stedet for et fullt realisert individ. Her blir spørsmålet om vi skal le av henne, eller med henne. Forhåpentligvis vil serien dedikere mer tid på å utvikle alle karakterene etter piloten. Tonen er kanskje litt for energisk i piloten, og jeg håper de roer det litt ned heretter også. Alt dette er avhengig av skribentene. Serien har hyret inn Dave Finkel og Brett Baer til å være hovedforfattere til serien, som gjør meg noe optimistisk ettersom de skrev for 30 Rock i sin første sesong. Dette var kanskje den piloten jeg synes prøvde seg på flest vitser i minuttet, og var kanskje den mest vellykkede på den fronten. Jeg tror at dette er en serie som kommer til å falle i smak hos mange. Samtidig uttrykker jeg en skepsis om at Deschanel kan bære vekten av serien helt alene, og resultatet av serien vil komme veldig mye an på hvordan de andre karakterene blir brukt i ytterligere episoder. Dette er en serie med potensial til å bli svært bra eller helt grei, avhengig av utførelsen videre. Jeg håper og tror på det første.
Konklusjon
Serien vet hvor styrken sin er med Deschanel, og forhåpentligvis vil den utvikle resten av karakterene like godt etter hvert. Dette er absolutt ikke en dårlig begynnelse, for det er rett og slett umulig å ikke like, om ikke elske Zooey her.
