HjemTopplister2011: Steffens Topp 15

2011: Steffens Topp 15

2011 var året uten nye episoder av Mad Men. Det var første hele året uten Lost og året hvor enkelte gamle travere skuffet. 2011 var likevel et kjempebra år. Dette er min liste over de beste seriene i 2011 som jeg så på. 

Det var kanskje en del jeg skulle ha sett i 2011, eksempelvis skulle jeg ha gitt opp Modern Family for en god stund tilbake, for å sjekke ut noe annet som Cougar Town videre. Treme sesong 1 som jeg likte stort skulle jeg har fulgt opp med sesong 2 av serien, men fikk aldri tid sammen med Friday Night Lights og Archer. For å nevne noe.

Over til min liste, så er jeg som Jakob, veldig glad i serier med karakterer som engasjerer og er solide, bra handling, originalitet, underholdningsverdi o.s.v. Men jeg ser også etter serier som forbedrer seg, for det er også en viktig faktor for min del. Eller og at de forsetter å gjøre hva de har gjort tidligere like bra, eller bedre.

Det er langt ifra bare disse seriene som er verdt å få med seg ifra 2011. Men dette blir en liste over de 15 første, med en liten benevning av de andre seriene jeg også likte godt i år på slutten av artikkelen.

15
How To Make It In America

HBO-serien scoret i 2011 veldig mye på grunn av seriens evne til å forbedre seg ytterligere i forhold til første runde. Den utviklet seg til en mer solid serie og karakterene ble bedre utviklet, selv bedre enn storbroren Entourage som skuffet med sin siste sesong Blant det andre positive med sesong 2 var humoren som var et hakk bedre, musikken fungerte, og omgivelsene i New York vi ble vist på serien var gode. Ikke bare trimmet serien fettet med enkelte unødvendige og kjedelig karakterer ifra sesong 1, eksempelvis venninnen Gingy til hovedpersonene Ben (Bryan Greenberg) og Cam (Victor Rusak).

At serien ga «Kappo» (Eddie Kaye Thomas) og Domingo (Kid Cudi) et sterke innrykk på serien bidro også en del med å forme sesongen bra. Det var her også serien la opp flere historier jeg så fram til i den tredje sesongen som trolig nok ikke blir noe av etter kanselleringen av serien på HBO. Om serien finner et annet hjem et annet sted ser veldig trolig ut ikke kommer til skje.

Beste episoder: «I’m Good», «Money, Power, Private School», «What’s in a Name?»

14
The Hour

I et år der Mad Men har glimret med sitt fravær og Pan Am viste seg å ikke være verdt tiden, har The Hour vært der som et plaster på såret. Også som noe egent, ikke bare en Mad Men-kopi som enkelte har trodd den skulle ende opp som. Skuespillerne som Ben Winshaw og Dominic West gjør de beste rollene i serien som blander sammen karakterdrama, thrillerdrama og spiondrama på en elegant måte. Det på tross av at den ikke tar i bruk alt potensial serien har med alle karakterene, men det får vi også se om serien velger å ta bedre i bruk når den er tilbake med ny sesong i år.

Beste episoder: Episode 3, 4 og 6. 

13
Curb Your Enthusiasm

Larry David kom etter en pause siden 2009 tilbake med Curb Your Enthusiasm på HBO i 2011. Sesong 8 var en ny sesong fylt av ubehagelige situasjoner og mye «grusom» ærlighet, slik som vi kjenner serien og Larry. Enkelte episoder denne sesongen var 100% gull verdt. Sesongen som bytter fra Los Angeles hvor serien alltid har hatt sin setting til New York er en av de tingene som var blant forbedringene. Med plots om Larry David mot Michael J. Fox og hans Parkinsons-sykdom, steroider og idrettsutøvere, samt palestinere og israeler, klarer serien å gjøre det både morsomt, dumt og smart samtidig.

Det skader heller ikke serien ved å bringe Leon (J.B. Smoove) tilbake i nok en sesong, for å la han følge etter Larry selv i en ny by. Der både Chris Parnell, Michael J. Fox, (30 Rock/Archer),  Ana Gasteyer og Ricky Gervis sine gjesteroller blant flere bidro til på nok av enten pinlig morsomme øyeblikk, eller rett og slett morsomme øyeblikk.

Beste episoder: “Palestinian Chicken,”, “Mister Softee,” “Larry Vs. Michael J. Fox”

12
12. The Walking Dead

Serien hadde i bunn og grunn en fantastisk start på sesongen, med en svært nervepirrende sekvens på en motorvei. Før vi får en sjokkerende slutt på høstsesongen som jeg ikke så komme, selv som leser av tegneserien serien er basert på. Jeg liker at den er så forskjellig fra tegneserien, for serien har i sesong 2 tatt i bruk ting fra tegneserien, samtidig som den har gjort sine egne valg (og snarveier) som faktisk ikke har vært så dårlige. Selv om sesongfinalen i sesong 1 var en av de mest bemerkelsesverdige feilene ifra tegneserien. Denne sesongen har kanskje ikke fått levert det beste i form av Rick Grimes, min favoritt under seriens første sesong i 2010, som er noe av det som trekker ned.

Seriens andre sesong føltes mye mer behagelig å se på, selv om sesongen kanskje kan beskrives som mer kjedelig var den langt ifra dårligere enn den første sesongen, den var bedre. Serien har gitt et godt rom for utvikling av både Daryl (Norman Reedus) og Shane (Jon Bernthal). I Daryl har karakteren gått fra en stereotypisk redneck, til en fin karakterer som blir nesten det nærmeste serien så langt har kommet en actionhelt, som en combo av Han Solo og Sawyer. Shane har også blitt utviklet til en karakter som har et mål om å overleve, hva enn det koster, slikt er også bra TV.

Beste episoder: «What Lies Ahead», «Chupacabra», «Pretty Much Dead Already»

11
Community

Komedien hadde i 2011 flere eksempler på sterke episoder, men det som trekker litt ned er rekken av litt overkant episoder som bare er greie. I den forstand at Parks And Recreation har hatt mange sterke episoder i 2011, lå Community litt i etterkant. Men frykt ikke, serien er fremdeles verdt å se, for den hadde noen svært bra episoder også. Episoder som inneholdt et norsk troll som virkelig skapte problemer for Troy (Donald Glover) i en annen tidslinje, og en episode dedikert til Dungeons & dragons hvor vi fikk se Chang (Ken Jeong) som en alv.

Selv om jeg liker godt å se John Goodman og Michael Kenneth Williams på serien er det fremdeles hovedkarakterene som stjeler det mest av oppmerksomheten med karakterer som Abed, Troy, Annie, og Pierce. Eneste unntaket var Taran Killam (Saturday Night Live) som gjorde en virkelig morsom gjesterolle som Glee-klubb lederen Cory.

La oss håpe på at Community overlever en sesong til. Selv om det ser ut til at vi er i en mørk tidslinje hvor Whitney får leve og Community blir tatt av plakaten.

Beste episoder: «Advanced Dungeons & Dragons», «Documentary Filmmaking: Redux», «Regional Holiday Music», «Remedial Chaos Theory»

10
It’s Always Sunny In Philadelphia

FX-serien hadde sin garantert beste sesong på lenge i 2011. Sesongen var nesten full av gode episoder som Mac ble tjukk. Eneste særlige unntaket var en episode sentrert rundt fortiden til Frank (Danny DeVito) som kanskje var noe prinsipielt nytt i serien ved å ha en hel episode med flashback, men episoden fungerte ikke. De andre episodene har vært svært gode, spesielt i måten serien laget en særegen parodi av Den Perfekt Stormen, for å ta en helt annen vri på parodiering av Jersey Shore enn hva alle andre ser ut til å gjøre. Fra sinke fylt av brennevin, til deler av gjengens hat ovenfor Facebook tar serien små ting i bruk for å levere en stor latter. På sin måte har It’s Always Sunny In Philadelphia levert en herlig dose latter i 2011 som har vært gledelig.

Beste episoder: «The Gang Gets Trapped», «The Storm of the Century», «The Gang Goes to the Jersey Shore», «The High School Reunion Part 2: The Gang’s Revenge», «Frank Reynolds’ Little Beauties»

9
Shameless (US)

Emmy Rossum leverte en av de beste kvinnelige rollene i fjor på TV gjennom hennes karakter Fiona. Hun leverer fra første stund en overbevisende prestasjon som føles autentisk og bra. Med alt nakenheten Rossum viser er det faktisk nakenheten til karakteren som menneske som imponerer når vi ser henne sårbar. William H. Macy er kanskje på serien den minst interessante delen med Shameless (US) som en dramaserie, men når det kommer til serien som komiserie så er det Macy sin Frank som leverer det beste. Seriens styrke ligger i resten av Gallagher-familien, som blir spilt av en bra gjeng yngre skuespillere. Alle så forskjellige, alle like Gallagher.

Med spesielt godt arbeid av sjefprodusenten John Wells har den amerikanske remaken blitt sin egen greie. Dette til tross for at serien låner en god del ifra den britiske originalen. I bunn og grunn var serien en ganske hyggelig overraskelse i 2011. Serien blir forhåpentligvis noe som også kommer til å blidgjøre meg framover i år. Og forhåpentligvis lengre.

Beste episoder: ‘At Last Came A Knock’, ‘Father Frank, Full of Grace’, «Aunt Ginger«

8
Sons of Anarchy

Sesong 4 har virkelig vært den beste sesongen av serien. En mørk, jævlig og herlig sesong som gjør mye gode plots, og har skuespillere som virkelig er i storform. Spesielt trekløveret Charlie Hunnam som Jax, Maggie Stiff som Tara og Katey Segal som den fantastisk Gemma. Tara og Gemma er svært gode eksempler på hvordan gode kvinnelige roller skal gjøres, både av forfatterne og skuespillerne. Men sesongen har også andre skuespillere som har enda bedre prestasjoner enn tidligere, spesielt Ron Perlman sin rolle som Clay tar en ganske drastisk vending slik at de fleste seerne så han i et helt annet lys. Legg også til at Ryan Hurst som Opie gjorde sine beste prestasjoner i serien i 2011, sammen med en rekke andre gjesteskuespillere som det beste eksemplet Ray McKinnon som den svært kompliserte statsadvokaten Lincoln Potter.

I en så herlig sesong som sesong 4 av serien var alle de 13 første episodene svært bra med en blanding av vold (som alltid), sterk sentrering på hevn, familie og brorskap, spesielt prakteksemplet som episoden «Hands». Det er i sesongfinalen til sesong 4 serien ender på en liten smell, med en relativt irrelevant twist som ødelegger en av de beste oppbygningene av en sesongen for et krimdramam, ved unntaket av Breaking Bad. Slik som også Jakob skrev i sin liste.

Beste episoder: «Hands», «Out», «Family Recipe«

7
Game of Thrones

Serien leverer rett og slett det beste universet i en TV-serie siden Lost. Personlige favoritter som Peter Dinklage som spiller Tyrion, og Emilia Clarke som Daenerys Targaryen har imponert meg nok til å forsette å se serien alene. Men ja, serien har så mye mer å by på, også når det kommer til karakterene, mye grunnet et fantastisk ensemble av skuespillere. Ikke er det bare pent å se på, men fortellingen er også av de unike historiene på TV.

For en som ikke har vært stor fan av fantasy, drager eller lignende på film eller TV er serien også svært god. Selv om det tok et par episoder med serien for min del for å like serien. Den har også enkelte likerheter med The Wire, bare i en helt annen skikkelse naturligvis. Ja, det er kanskje ikke noe drager eller white walkers i The Wire, men begge seriene overbevisende serier som gir en innholdsrikt blikk på et univers eller et sted som er mer komplisert jo mer du legger merke til detaljer. Begge seriene går også utover sin sjanger, og ingen karakter er heller trygg fra å måtte bøte med livet.

Beste episoder: ‘A Golden Crown’, ‘Baelor’, «Fire And Blood»

6
Boardwalk Empire

En av seriene som viser mye eleganse er Boardwalk Empire et prakteksempel. Ikke bare gjennom kulissene, settet og alle dressene eller kjolene. Også gjennom karakterer som stort sett alle er skurker, på en eller annen måte. Serien blir ledet an bra av Steve Buscemi som den svært veltalende Nucky Thompson som også ofte slenger ut sin filosofiske visdomsord. Sesong 2 har også mer elegant vært i stand til å dykke dypere inn i sentrale karakterer, som tidligere ikke ble optimalt utnyttet. Spesielt Michael Pitts rolle Jimmy Darmody, som aldri fikk nok grunn til å være den grublende, angstfylte eks-soldat som jaget drømmen om å bli kongen av Atlantic City sin kriminelle underverden. I sesong 2 gikk han helt klar fram i et bedre lys, hvor han gikk imot sin mentor Nucky.

Det er også positivt hvordan serien tar bedre i bruk mange av birollene. Fra Richard Harrow (Jack Huston) som er på randen til å gi opp å leve, Eli (Shea Whigham) som velger å gå mot sin egen bror, til Chalky White (Michael Kenneth Williams) som støtter på problemer med sitt eget folk, og Jimmy`s mor Gillian (Gretchen Mol) som utvikler seg til den kanskje beste kvinnelige karakteren på serien. Det mest spesielle og beste med sesongen får vi med sesongfinalen som avslører hvordan serien i 2011 fortalte oss en historie om en veldig sentral karakter i serien, uten at vi helt var ble klar over det før det faktisk skjedde. Det er for all del det beste hva serieskaper Terence Winter har gjort på serien.

Beste episoder: «To The Lost», «Georgia Peaches»

5
Justified

En av seriene som tok steget tydelig opp i 2011 fra året før var denne serien fra FX. Fra første episode i sesong 2 bygger den opp for hva som kommer. Fra sesong 1 forsetter Timothy Olyphant og Walton Goggins, som henholdsvis Raylan Givens og Boyd Crowder, med å imponere, og det til tross for at Goggins har en litt mer tilbaketrukken rolle i sesong 2 for å gi mer plass til den anerkjente Bennet-familien i Harlan. En familie som er fylt av bondetamper som styrer det meste av kriminalitet i Harlan med en hjernhånd, ledet an av den hypnotiske og kalde Mags Bennet som spilles utmerket av Margo Martindale (A Gifted Man). Også prestasjonene til Jeremy Davies (Lost), som spiller hennes sønn Dickie, er noe av det beste med andre runden til Justified.

Vi får mer innblikk i Harlan sitt kriminelle miljø, både med gamle kjente og nye. Med et godt fokus på spesielt hevn og familie bygger serien opp spenningen episode for episode med en god balanse, selv med seriens både mer serialiserte episoder og de episodiske. Dette er moderne TV-western gjort riktig, og med mange gode og unike karakterer.

Beste episoder:  «The Moonshine War«, «Brother’s Keeper«, «Bloody Harlan»

4
Homeland

Den beste nye dramaserien i 2011 endte sesongen sin i fjor på et bra nivå, med en nervefull sesongfinale som gradvis ble bygget opp til iløpet av tidligere episoder. Kombinasjonen i å være en bra thriller samtidig som et bra karakterdrama er noe av det fremste Homeland scorer på. En velkonstruert utforskning av vanskelighetene og flertydighet av å bekjempe terrorisme et tiår etter 11. september. For å ikke nevne den gode måten serien viste hver av de to hovedkarakterene sine ensomme kriger, enten det var mot verden eller seg selv. Serien klarte også å få fram en empati for spesielt Carrie (Claire Danes)). Gradvis bygget serien også opp hvorfor Brody gjorde det han gjorde ovenfor oss seere, istedenfor 24 der skurkene automatisk er skurker uten noe særlig grad av forståelse hvorfor.

Beste episoder: «Achilles Heel», «Marine One», «The Vest», «The Weekend»

3
Parks And Recreation

En av de mest autentiske fiksjonelle byene gjort på en TV-serie i nyere år får vi med Pawnee, Indiana der handlingen i serien sentreres rundt. En by som er fylt av enkelte rare regler, rar historikk, og en rekke herlige personligheter. Seriens store styrken er dens mange solide karakterer. Fra storspillere som Ron Swanson og Ben Wyatt, til Lil Sebastian og Jean-Ralphio viser serien en rekke større og mindre karakterer som får deg til å både elske dem, se rart på dem, og le store mengder av. Som hesten Lil Sebastian vet vi han er bra, men noen folk vil nok ikke forstå det, slik som Ben Wyatt.

En av de største overraskelsene i 2011 var hvordan Parks & Recreation utviklet seg til den beste komiserien på nettverks-TV, det etter en dårlig første sesong og en andre sesong som utviklet seg til det bedre. Men det var i sesong 3 og sesong 4 at serien virkelig utviklet seg til noe fantastisk, med en rekke sterke episoder. Med sitt ensemble så klarer den også å ta godt i bruk karakterer som ikke er de sterkeste bedre enn både dramaserier og andre komiserier. Spesielt hvordan Rashida Jones sin Ann Perkins fungerer til å levere noe av det beste ifra hovedpersonen Leslie Knope. Hvordan også serien klarer eksepsjonelt å sette karakterer sammen i kombinasjoner som virkelig fungerer er

Den gir håp for at nettverks-komedier fremdeles kan være morsomme og bra. Selv når serier som Community blir satt på langvarige pauser og kan bli nok et offer for øksen ifra TV-kanalene.

Beste episoder: «The Fight», «Flu Season«, «Go Big Or Go Home«, «Li`l Sebastian», «Pawnee Rangers», «Born And Raised», «The Treaty», «Andy and April’s Fancy Party», «End of the World»

2
Breaking Bad

En serie som allerede er et kjempeflott drama, men i sesong 4 synes jeg serien overgikk seg selv. Det til tross for at midtveis i sesongen var det mindre intensitet. Men serien viste også at den ikke trenger så mye spenning for å levere bra. For med en en perfekt bruk av spenning synes jeg også sesongen leverte bra timet komikk også oppi det hele. Breaking Bad har siden dag 1 gradvis forbedret seg, noe den igjen gjør i 2011.

Serieskaperen Vince Gilligan viser oss på mange måter mye lure oppbygninger av historier i tidligere sesonger som får virkelig utfall i sesong 4. Et av de mange trekkene jeg virkelig likte var måten serien introdusere Tio Salamca (Mark Margolis) tidlig i den andre sesongen, som også har ledet til den eksplosive og fantastiske slutten på sesong 4. En ting som også sendte inn Giancarlo Esposito sin karakter Gustavo Fring inn i historien som en av de beste skurkene på TV, med en perfekt timing med bakhistorie i forhånd av dette. Med 16 episoder igjen av serien er jeg klar for at serien innen de neste to årene skal skrive seg inn i historien den og. Selv om savnet blir stort.

http://www.youtube.com/watch?v=cWfK5JyD2bA

De beste episodene: «Crawl Space», «Face Off», «Hermanos», «Box Cutter»

1
Louie

Seriens andre sesong er fylt med langt bedre historier ifra Louis C.K., som er mer realistiske, samtidig veldig bisarre og morsomme. Helhetlig bedre enn seriens første sesong, spesielt fordi nå er det mer sammenhengende handling, samtidig som den viste mye forskjellig. Hvordan han tok et oppgjør med sin rival (standup-komikeren Dane Cook) var en av de historiene som fenget, for ikke å snakke om hvordan sesongen fremstilte forviklingene Louie har som far til hans to døtre , i en verden som kan være farlig selv rett utenfor vinduet. Eller hvordan han taklet en venn som ville begå selvmord.

Men høydepunktene kom når vi fikk servert en episode noe biografisk til Louis C.K. om hans tur til Afghanistan. Også seriens parodi av kjærlighets-komedier og den ene scene der vi på en flyplassen ser at en mann og kvinne skal si farvel var noe serien tok en helomvending på. Et resultat som endte i noe svært morsomt, og samtidig smertefullt var gull verdt.

Det var liksom ikke sikkert hvor episodene vil ta oss, men den variasjon episodene hadde og den inntrykket episodene ga meg var alene nok til å få den på høyeste plassen i min liste tett etterfulgt av like fantastiske Breaking Bad.

Beste episoder: «Subway/Pamela», «Eddie», «Duckling», «New Jersey/Airport», «Country Drive»

Andre favoritter fra 2011

Den serien som la an til å komme på 15.plass var Fringe, men som Jakob så synes jeg at serien i sesong 4 sin første halvdel forsatte for dårlig etter den gode sesongavslutningen i sesong 3.  Dette, og en halvhjerta måte på gjøre «tilbakekomsten» til Joshua Jackson (Peter) det som trekker ned serien til en 16. plass på min liste.

Britene har spesielt gjort det bra i 2011 med de nye seriene The Shadow Line og The Hour som nevnt . Hvor også tidligere favoritter som Idris Elba gjorde det bra i andre serie/sesong av Luther som karakteren John Luther. An Idiot Aboard forsatte også å gjøre det bra, mens Life`s Too Short skuffet litt.

Animasjonene var også svært mye bedre i 2011 enn tidligere. Som den nye Bob`s Burgers som kanskje er den beste nettverks-animasjonen siden de gode dagene til Family Guy, South Park og The Simpsons. Men beste av animasjoner i serieformat kom ifra kabel-tv, i form av serier som HBO sin The Life & Times of Tim som sendte 3 episoder i 2011. FX sin Archer som har begynt å bli kritikerfavoritter, og jeg er allerede en stor fan av serien etter å ha sett seriens første sesong nylig.

Serier som jeg først ga opp, har imponert meg nok til å forsette med dem som Portlandia og Hell on Wheels.

Andre nevneverdige serier jeg så i 2011 har vært spesielt komiserier som som Bored To Death, Eastbound & Down, Wilfred (US), 30 RockChildrens Hospital, og Californication.

Til slutt har også Burn Notice, Suits,  The Chicago Code og Person of Intrest fungert fint til tross for å ha vært noe varierende. Lights Out (som jeg tidligere anbefalte) fikk en tidlig slutt, men er for all del verdt å sjekke ut.

6 KOMMENTARER

  1. Flott liste. Er selvsagt ikke enig med alle valgene, men det skulle bare mangle. Synes det er litt synd at du avslører topp 3 i begynnelsen, og det ble litt vell mange beste episoder forslag på enkelte serier.

    • Virker som den delen ble kutta. Sikkert noe som ikke var ment til slutt.

      Jeg synes det var mye bra her, og som Jakob sin liste så ble Modern Family ikke hedret. Alle norske kritikere (spesielt P3), ser ut til å elske serien for hva den gjorde i sin første sesong, som var noe imellom greit og kanskje bra. Ikke for hva serien gjorde i sin sesong nr. 2 som var nesten ufyselig.

    • Det var utrolig mange sterke episoder på Parks og Sunny i 2011. Når en serie har virkelig så mange sterke episoder så la jeg til benevning av dem, fordi alle var omtrent like bra. Dette er nemlig min liste. Men gjerne si meg hva du var uenig i. 🙂

  2. Finfin liste. Noe som er kjent, noe jeg må få sett.

    Har akkurat sett ferdig første sesong av Louie, det var dritbra. Lurer på når blurayen av sesongen 2 kommer sånn at jeg får importert den.

    Hva syns egentlig folket om den siste sesongen av Parks and Rec?

    • Fint. Det finnes ingen som gjør det bedre av nettverks-komiseriene nå enn Parks. Den har hatt ingen svake episoder enda siden sesong 2 synes jeg. Sesong 4 har i bunn og grunn levert nesten bedre når det kommer til karakterene. Spesielt Ben Wyatt som er blitt en like stor, om ikke større favoritt enn Swanson.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonse
X
X