Bitten er spennende og underholdende, men ikke særlig nyskapende serie tross kvinnelig varulv i hovedrollen.
TV-serien Bitten er basert på Kelley Armstrongs Otherworld-serie som har fokus på ulike personer i hver bok og er en slags blanding av Urban Fantasy og Paranormal Romance. Jeg har lest den første boken som også heter Bitten og en av hennes andre serier som foregår i det samme universet. Boken engasjerte meg til over middels og jeg har ikke lest videre i serien foreløpig, men når den har blitt til TV-serie måtte jeg jo bare sjekke den ut.
Siden jeg også har en bokblogg og har skrevet om boken der var det greit å gå tilbake å se hva jeg trakk frem ved boken for å sammenligne med førsteinntrykket fra serien. Boken underholdt med spenning, kjærlighetsdrama og mystikk, men manglet kanskje litt humor og karakterer som utmerket seg for at jeg virkelig skulle leve meg inn i historien. Akkurat det siste er ikke utypisk for serier da man i den første boken gjerne blir introdusert til veldig mange karakterer og et nytt univers og først virkelig blir kjent med karakterene senere.
Etter tre episoder må jeg si at inntrykket fra boken stemmer relativt godt med TV-serien. Serien tar seg selv litt for høytidelig ut fra premissene den selv legger, for det går ikke an å ta dette helt og fullt på alvor heller, og da blir det isteden til tider ufrivillig komisk. Som jeg nevnte i min artikkel om Paranormal romantikk er nettopp lite selvhøytidelighet det som gjør at for eksempel True Blood skiller seg ut både i bok- og TV-form fra mange andre i sjangeren.
Ingen av skuespillerne i Bitten kan heller sies å briljere så langt og deres stive uttrykk bidrar til å gjøre det hele lite dynamisk. De menneskelige karakterene er noe mindre stive, så da er det vel noe med disse overnaturlige skapningene og byrden som ligger på deres skuldre;-) Før jeg begynte på episode tre lurte jeg på om de to mest sentrale mannlige rollene, Clayton og Jeremy egentlig hadde smilt en eneste gang og hovedpersonen Elena er også veldig alvorstynget. Men jammen smilte de alle tre i hvert fall litt i løpet av den tredje episoden. At Jeremy Denvers er veldig lik skuespilleren bak Carlisle Cullen fra Twilight-filmene i både utseende og fremtoning fikk meg også til å tenke på filmserien der noen andre overnaturlige vesener også fremstår som svært lite løs i snippen. Når det er sagt har serien tatt seg opp i løpet av episodene jeg har sett både når det kommer til spenningsnivå og karakterenes innlevelse. Når det kommer til Elena har det nok noe med at hun ikke kan være seg selv i Toronto blant mennesker, mens dette endrer seg gradvis når hun kommer «hjem» igjen. Slik var det også i boken. Når det kommer til en del av de mannlige varulvene, vet jeg ikke hva slags unnskyldning de har. Vi får bare håpe utviklingen går i riktig retning også når det kommer til dem da jeg synes de var noe bedre utviklet i boken.
En ting som forresten skurrer litt er at Elenas kjæreste Philip ikke får med seg dramatikken som foregår der Elena befinner seg i og med at det definitivt ville skapt store overskrifter. Det er greit at han ikke vil snoke for mye da Elena tydelig er en privat person med en vanskelig bakgrunn, men han vet jo godt hvor hun er siden han klarer å sende henne blomster på døren.
Serien er ellers både spennende, blodig og passe dyster (kanskje ikke til sammenligning med en del av selskapet den har hos HBO Nordic, men den er absolutt rettet mot et mer voksent publikum enn for eksempel Vampire Diaries). Det blir såklart ikke med det ene mordet fra den første episoden og jakten og intrigene intensiveres. Stemningen mellom Clayton og Elena er spent og vi får foreløpig vite bare litt om bakgrunnen for hennes motvilje mot ham. Det ligger i hvert fall i kortene at dette ikke er over og det tegner til å bli et oppskriftsmessig trekantdrama mellom Elena, Clayton og Phillip, eller valget Elena har mellom et trygt, men undertrykt liv blant mennesker i Toronto, og et liv blant hennes likemenn der hun kan løpe fritt i Stonehaven, men på alvor må anerkjenne hva hun er.
Mona kom i går med en artikkel om gode kvinnelige hovedroller på TV, og det må jo nevnes at her har vi en serie der det er en kvinne som er den overnaturlige karakteren i konflikt med seg selv og hva hun er, fremfor mennesket som støtter sin overnaturlige mann. Det er også hun som har blitt hentet inn som en redning i nøden og ikke omvendt. Bortsett fra det kan nok ikke Bitten sies å være spesielt nyskapende verken når det kommer til plott eller produksjon.
Bitten ligger tilgjengelig på HBO Nordic, men det er viktig å understreke at dette ikke er en serie produsert av HBO, men en innkjøpt serie fra canadiske Space. Dette førsteinntrykket er basert på de tre første episodene som ligger tilgjengelig på streamingtjenesten.
