Wonka hadde premiere på norske kinoer fredag 8. desember. I den sammenheng var vi innom Lagunen Kino, for å se med egne øyne om dette var en film verdt å få med seg.
Filmens store trekkplaster, for dem som ikke med en gang hopper i setet av glede bare ved navnet, er den fantastisk sjarmerende Timothée Chalamet, som vi alle burde kjenne fra filmen Dune, som gav ham hans aller største gjennombrudd til dato i filmverdenen. Han gjør en fantastisk rolle i denne filmen, og er en glede å følge gjennom alt tullet han finner på i sine unge dager som Willy Wonka.
Wonka var overraskende full av sanger, men alle sangene var veldig fengende, og sto i god stil til filmens fargerike og lette fremtoning ellers. Selv de mer seriøse øyeblikkene i filmen fikk ikke mer en grå undertone om noe, ting er aldri helt svart når Willy Wonka er i nærheten.
Plottet i filmen er at Wonka prøver å etablere seg som sjokolademaker, og bestemmer at den beste måten å gjøre dette på er å dra til sjokoladens mekka, men problemet er at i denne byen er det allerede tre sjokoladegiganter, som ikke ønsker noen inn på sitt territorium.
Det blir en kamp for Wonka å finne fotfeste og en plass for seg selv og sjokoladen sin i byen. Og det hjelper ikke at han roter seg inn i en dårlig kontakt med husfruen han leier av i byen, som låser ham til vaskeriet i kjelleren, hvor han verken får møtt fiender eller potensielle kunder.
Det er mange kjente fjes i denne filmen. Vi fikk et gledelig gjensyn med Hugh Grant, som spilte den veldig sjarmerende Oompa-Loompaen som i mange år har fulgt etter Wonka, og stjålet sjokolade fra ham. Dette bydde på mange sjarmerende sammenstøt mellom dem to.
Husfruen, Mrs Scrubit, spilles av Olivia Colman (The Crown, The Father). Vi har Matt Lucas (Little Britain, Great British Bake Off) som en av de tre sjokolademogulene. Og vi får til og med se kanskje verdens søteste mann, nemlig Jim Carter (Mr Carson fra Downton Abbey). Det er også andre mindre kjente fjes som gjør en storartet rolle, som Noodle, den lille jenten Wonka tar under sin vinge og får hjelp av gjennom filmen.
Wonka kan absolutt anbefales for alle som tåler musikaler. Den er ikke helt en musikal, men den har mange sanger. Personlig syns jeg de var veldig fengende når jeg kom over overraskelsen av at det var sanger med. Det er en søt feelgood film, som jeg allerede har lyst til å se om igjen. Filmen følger stilen til den eldste Wonka-filmen, med Gene Wilder fra 1971, og er sjarmerende fra start til slutt. Anbefales på det sterkeste!
