Da Dune Part 1 endelig kom på kino, jublet fansen. Dette var en nydelig film, skapt fra første halvdel av en enda mer nydelig bok. Blant en haug av totalt 21 bøker, står vi ved portene til dette nye universet, potensielt på størrelse med Marvel og Star Wars, og med en lang reise foran oss.
Frank Herbert skrev 6 bøker om planeten Dune og universet den ligger i, og hans sønn Brian, sammen med en venn, skrev så 15 til (disse 15 ble ganske dårlig mottatt, men det er kanskje noe filmverdenen kan endre på eller hente ideer fra likevel). Sammen strekker tidslinjen til bøkene seg over mer enn 15 000 år.

På 60-tallet ble boken hyllet for måten den fremstilte samfunnskritiske tema og i dag er den like relevant. Satt titusener av år inn i fremtiden møter vi en sivilisasjon med forbud mot «tenkende teknologi», som heller lever i en verden hvor mental og fysisk styrke er makt. Det mest verdifulle i denne verdenen er «Spice», som man kun finner på Dune (eller Arrakis som planeten også kalles). Det er Spice som gjør det mulig med interstellar reiser, det har helbredende effekt, er et hallusinogen, kan forlenge livet og beskytte mot sykdom. Spice er også brukt av Bene Gesserit, en gruppe kvinner som kalles hekser, for å forsterke evnene deres, som blant annet er en evne til å kunne påvirke valgene andre tar, uansett hvor grusomme.

Keiseren har sett at House Atreides vokser i popularitet og posisjon i riket hans, noe han ikke er så imponert over. Som en «gave» gir han derfor planeten Dune til House Atreides, den eneste kilden til verdens mest verdifulle handelsvare; Spice. Det betyr at House Harkonnen, en av de mektigste husene i universet, må fjerne seg fra Dune. Keiseren vet veldig godt at dette er et tap av makt og inntekt som House Harkonnen ikke vil ta lett på. Det samme vet House Atreides, men det er tydelig at ingen sier nei til en gave fra keiseren. House Harkonnen kan heller ikke vende sinnet sitt den veien, så da må de heller se mot Dune…
Det er skikkelig tøffe bilder å se på filmen sin egen hjemmeside.

Dette er ikke -i alle fall foreløpig- filmen for action-sultne Sci-Fi fans. Det er for dem som liker å oppdage og utforske, fordi her skal en ny og omfattende verden bygges. Denne første halvdelen skal også forklare politikk, religion og teknologi og introdusere en myriade av spennende karakterer.
Filmen minner om en salig blanding Star Wars, Game of Thrones og Ringenes Herre. Den har nyanserte sub-raser av forskjellige folkeslag, nøye konstruerte samfunn, mektige familier som sloss om makt. Og en underliggende stemningen av at noe større enn oss alle snart ruller inn på en uværssky. Eller skal jeg si ‘på en sandstorm’?
Den er episk og nydelig-kompleks, med subtile detaljer som fenger og fascinerer. Det er tydelig at Herbert tenkte på hver minste detalj gjennom de fem årene han brukte på å skrive denne boken. Filmen har hentet inn så mye som mulig av dette, for å virkelig gi oss reisen vi – og boken- fortjener.

Jeg kommer til å se alle disse filmene på kino, om det fortsetter som dette. Det kan virkelig bli et samleverk verdt å huske. Filmskaper Denis Villeneuve (Arrival, Blade Runner 2049) har selv sagt at Dune Part 1 var ment for å sette grunnpilarene for universet. Han tok seg så god tid til å bygge opp starten, fordi han ser hvor mye potensiale bokserien har på lerretet.
Etter å ha sett hans andre film, Arrival, har jeg fått nytt perspektiv og interesse for slike subtile sci-fi filmer som den og Dune er. De nydelige, stille detaljene utgjør en stor forskjell i en opplevelse. Det minner meg om begynnelsen på Avatar når de utforsker skogene. Det er en dempet stemning som trollbinder. En ny verden å utforske, med så skjøre detaljer at jeg nesten er redd for å puste for at det kan ødelegge øyeblikket.
Denne film-serien kan virkelig klare å gjøre det de to filmene (og en miniserie) før seg ikke har klart: Å holde på denne nydelige sangfuglen av et sci-fi univers, uten å holde så løst den slipper unna eller så hardt at den kveles.

Denne filmen skinner desidert sterkest på et stort lerret, så den fortjener den største skjermen du har. Få med deg alle de små detaljene og virkelig nyt hvor utrolig flott denne filmen er.
Dune part 2
Så hva kan vi forvente av Dune Part 2? Til min store glede står Austin Butler på rollebesetningen, noe som gleder meg etter hvor sterkt han imponerte i Elvis.
IMDb er en av dem som har intervjuet filmskaper Denis Villeneuve, hvor han blant annet sier den nydelige setningen «Pure cinematic joy«. Dette er akkurat det jeg følte når jeg så Part 1. Jeg håper og tror dette gjenskapes i Part 2. Han sier også «In a strange way, Dune 1 was just an appetizer. The real meal is in Part 2«.
Om du ikke har sett ham gi intervjuer før anbefaler jeg en kikk. Han har en meget karismatisk stemme og et blikk som kan vekke frysninger. Villeneuve sier at vi kan forvente et skue uten like, når vi endelig får tre inn i kinosalen for hans neste kunststykke.
Det er ingen trailer ute for Dune Part 2 enda, men om vi lytter til hva som blir sagt i Part 1 og samler sammen spørsmålene som enda er ubesvart, kan vi finne ledetrådene til hva vi – i allefall delvis- kan forvente fra Part 2.
Interessant nok er dette samlet sammen av Screen Culture til denne FALSKE, men interessante, ikke-teaseren til Dune Part 2, sammensatt av scener fra Dune Part 1. Sjekk den ut hvis du vil. Jeg syns det var stilig, og litt trippy, at de fikk det til på denne måten. La meg bare påpeke igjen at dette ikke er en ekte teaser for Part 2!
Du kan se Dune Part 1 på HBO Max.