Erik Aber er fortsatt en frekk faen i Aber Bergen. Heldigvis. Serien avsluttes på sitt mest elleville. 

«Du er så harry” sier Diana Drange (spilt av herlige Line Verndal) til en beiler halvveis ut i Aber Bergens tredje sesong. Hun kunne like godt snakket om serien hun er del av, en av de mest harry norske seriene noensinne laget. Takk og pris for det. Det er som bastard-barnet til Suits og Hotel Cæsar, satt til verdens navle (Bergen).

Aber Bergen sesong 3 er mye av det samme som foregående sesonger i takt og tone, men seriens rollefigurer er kastet ut i nye utfordringer. Erik Aber (Odd-Magnus Williamson) er ikke lenger advokat, mens hans kolleger må takle en fusjon. Beintøffe Elea (Ellen Dorrit Petersen) må som alltid også hanske konsekvensene av mannens små og store sprell, samt hennes giftige forhold med faren – som alt har påført henne nok av emosjonelle utfordringer. Petersen er og forblir storslagen.

Nok en gang relevant

Seriens forfattere har en eller annen spådomskule de vet å anvende. I sesong 2 var de innom #Metoo før #Metoo ble en sak og et halvår før NRK-serien Heimebane fikk skryt for det samme. En sak som forøvrig fortsatt har ringvirkninger inn i tredje sesong.

Denne sesongen premierer mitt i en tid hvor KRF er tema i nyhetsbildet, som en vinglete vippestemme bestående av en gjeng kristne kan avgjøre om Norge skal ta turen til venstre etter flere år i retning høyre. Selv om journalistene elsker det politiske dramaet, er den for de fleste av oss dørgende kjedelig. For TV underholdning med folk som Erna, Knut Arild og Jonas i hovedrollene er ikke underholdende selv om du har røykt sokkene til Jim Carrey.

Godt er det da at Aber Bergen gjør jobben med selveste Erik Aber som ordførerkandidat. For KRF. Du leste korrekt. Jeg kødder ikke. Hans tid som advokat er over og – etter noen episoders tid til å omstille for oss sjokkerte seere – må jeg si han passer som “politiker”. Det har alltid vært artigere å se han i aksjon utenfor rettslokalene.

Hadde jeg ikke visst bedre skulle jeg trodd Knut Arild Hareides stunt med å anbefaling overfor partiet om å vrake Erna var ren og skjær produktplassering for Aber Bergen.

Økt humor-fokus

Det virker som om humoren har fått enda litt mer spillerom denne sesongen. Serien er nå langt mer av et ensemble å regne hvor Erik deler scenen med blant annet en ny resepsjonist som ikke umiddelbart kommer overens med Trine-Lise (Siv Torin Knudsen Petersen). Nikolay Wallen (Morten Holst) glimrer med sitt fravær, han ligger visst hjemme på sofaen og blir bare nevnt og hørt i telefonsamtaler, mens kjæresten Unn Frøynes (Lykke Kristine Moen) får nok å gjøre. Stakkaren må gå gjennom det traumatiske med å bli plassert i åpent kontorlandskap. Oh the horror. Noe som sporenstreks får henne til å memorere arbeidsmiljøloven og gå til kamp for sine rettigheter.

Sakene som ramler i fanget på advokatene er heldigvis litt mindre first-world-problems, med unntak av en skikkelig klein sak som involverer tryllekunstnere. Sesongens store sak er en som involverer politiet.

For Erik Aber får nå muligheten til å ta ned det han mener bevisst er et korrupt bergenspoliti. Slik som serieskaperne lovet i forkant. Spørsmålet er om Erik, som har en helsetilstand som medfører faren for hallusinasjoner, har en reell sak når en informant ramler inn eller bare hallusinerer det hele.

Akkurat det er spennende å følge. Sammen med Erik Abers mange gullkorn. Det er godt å ha en besøkende østlending i fokus i en serie som har overraskende mange bergensere i øvrige roller. Det er nesten som om det blir for mange skarre r’er, som bør si litt siden jeg selv er bergenser.

Etter å ha konsumert seks av sesongens episoder er jeg spent på hvordan det hele avrundes. Det blir også bittert å innse at det ikke ser ut til at det blir mer av Aber Bergen. Det er lenge siden jeg har fulgt en norsk serie jeg ønsker mer av.

2018tor11okt21:30PremiereAber Bergen sesong 3Viaplay, Viafree og TV321:30 Sjanger:Drama