Aber Bergen er blitt en undervurdert liten perle av en serie. Bare så synd den har et for smalt budsjett til å dra full nytte av potensialt. 

Psykisk helse, menneskesmugling, bergensk lokalmiljø og en solid dose #metoo; Aber Bergen serverer overraskende godt som samfunnskommentar pakket inn som krimsåpe. Alt med en fornøyelig rød tråd ispedd humor, en tålelig mengde av nevnte såpe og et par meget provoserende vendinger. Friskt!

Da tilgis gjerne seriens tidvis kleine dialog, et lydspor som forsøker litt vel hardt og noen tafatte scener som nok følger av et alt for sparsommelig budsjett. Aber Bergen er godt mulig årets beste norske serie, med et forbehold om at jeg enda ikke har sett alt som har kommer (som Melk og siste sesong av Skam).

 

– Unner alle byer en serie som dette

Det er grått og trist, Bergen fremstilles fortsatt konsekvens som alt annet enn den solfylte festplassen Norge ble vitne til under sykkel-VM. Advokatkontoret har gått gjennom større endringer siden sist, konkurs truer og en av de har gått over til fienden. Da passer det ekstra dårlig at organisert kriminalitet banker på døren, parallelt med at Erik sliter med helsen og Elea må håndtere han, firmaet og et skremmende møte med #metoo-universet.

Annonse

Bergen drukner i regn og de arrogantes konge Erik Aber uttrykker fortsatt et hat for byen, som han beskriver som en bipolar mor; Det kan tidvis skinne, men ellers er det hele en nødvendig kjærlighet til et humørsvingende helvete. Jeg er selv en erke-bergenser og jeg storkoser meg med Eriks syrlige bemerkninger om byen jeg elsker. En velkommen snert og dynamikk til noe vi sårt har manglet: En serie som handler om noe annet enn Oslo (Det er bra med serier satt til vår flotte hovedstad, men det er ikke som om det har vært mangelvare de siste 20-30 årene).

Jeg håper flere byer kan fungere som ikonisk bakteppe på lignende måte, det være seg Trondheim, Stavanger, Tromsø eller Longyerbyen. For norske serieskapere og kanaler har ikke vært dyktig nok til å utnytte potensialt i landets mange imponerende byer og tettsteder.

Derfor gleder det meg at Aber Bergen utnytter omgivelsene i økende grad. Andre sesong inneholder flere innspilte scener i byen, i tillegg til å ta i bruk lokalmiljøet. Selv om det her fortsatt er forbedringspotensial, for byen har mye å by på. Haakonsvern glimrer fortsatt med sitt fravær, Erik har fortsatt til gode å ta turen på en fjelltopp og det er fortsatt litt vel mye kontorlokaler og litt trasig rettssal-lokale benyttet for å spare penger der man kan.

 

– Litt mer penger kan gjøre susen

Her behøves et større budsjett, mer on-location innspillinger og gjerne litt mer pusterom for karakterene. Da kan dette fort bli en nasjonal og forenklet The Wire innpakket i den litt mer rappkjeftede og rockete stilen til Suits.

Det er også noe forfriskende over en serie som våger å være en … serie. Det kan høres merkelig ut, men jeg begynner å bli litt lei av trenden hvor serier – spesielt på statskanalen vår – blir avspist med en sesong på 5-6 episoder i en slags evig maraton-lek hvor den ene middelmådige serien avløser den andre, uten at noen av de gis anledning til å vokse seg bedre. Når vi endelig er blitt godt kjent med miljøet og karakterene, ser vi ikke mer til de.

Politiet får gjennomgå: Her er planene for Aber Bergen sesong 3

Da frarøves vi noe av det beste med en god serie: Tiden mellom sesonger, hvor det kan spekuleres og bygges opp håp og forventninger om hva vi har i vente. Samtidig som serieskaperne og manusforfattere kan samle feedback og foreta nødvendige kurs-korreksjoner. Det er nok av kvalitets-serier som hevet seg betraktelig etter en ujevn start. Cheers, The Leftovers, Parks And Recreation og Breaking Bad er gode eksempler på nettopp det. Merkelig nok får norske serieskapere sjelden samme anledning.

For det ga noe ekstra med gjensyn til Mammon sesong 2 og det er fortsatt et av høstens høydepunkt å humre til naboene i Side om Side. Dessverre er det her alt for spakt med tilbud, jeg håper derfor TV3 og Viaplay holder liv i Aber Bergen noen år til.

 

Dyster og provoserende #metoo-vending

Her viser Aber Bergen vei med en sesong som går den forrige en høy gang, spesielt takket være karakterutvikling til Erik, Elea og Diana. Psykisk helse får fokus via Erik mens iskalde Diana menneskeliggjøres mer gjennom (litt) såpeaktig avsløring om fortiden med en trist twist.

Elea får den virkelige gode karamellen med en historie skreddersydd for #Metoo-kampanjen, den er til å bli både provosert og rystet av. Ellen Dorrit Petersen stråler i rollen som en kvinne som må håndtere en mektig mann som utnytter sin posisjon. Som om hun ikke hadde nok med sin håpløst pompøse far. Før #metoo-kampanjen ville jeg avfeid vendingen den historien tar som lite troverdig, men nå står den igjen som noe av den beste samfunnskommentaren som kom via en TV-serie i 2017. Som jo imponerer ekstra da manus ble skrevet måneder, om ikke år, før #metoo-kampanjen. Det blir dermed ikke tilgjort. Well played, selv om den ikke nødvendigvis får en tilfredsstillende moralsk avrunding.

I tillegg er Morten Holst (Lykke Kristine Moen) en friskus av en nykommer som dansken Nikolay Wallén, selv om karakteren har en ferd som mangler litt rytme og troverdighet. Han bidrar i det minste til at Unn får litt mer å gjøre denne sesongen.

Alt i alt er jeg egentlig storfornøyd og vil ha mer. Aber Bergen overrasker meg og begynner å elske serien like mye som Erik Aber hater Bergen. Mens han ser på Bergen som et grått sted som kun tidvis skinner, anser jeg Aber Bergen som en serie som skinner mye, selv om den også har sine kjipe øyeblikk.

Aber Bergen kan du se på Viaplay og Viafree. 

Vi vil for øvrig gi en shoot-out til entusiastene i OP-5 som har recappet sesongen. Anbefalt lesing for Aber Bergen-fans!

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer