Et begivenhetsrikt år er over, det er på tide med topplister. Her er TV-kritiker Steffen Støs favorittserier fra 2017, som inkluderer serier som The Good Place og Halt And Catch Fire

Det er over 40 serier jeg mener hadde fortjent å bli nevnt i en liste som dette, men listen avgrenses til 20 serier. Med over 200 nye serier og enda flere returnerende er det umulig å få med seg alt. Det er et definitivt luksusproblem vi står ovenfor når det kommer til TV-underholdning i dag.

2017 har vært et år hvor favoritter som Atlanta, American Crime Story og Westworld tok seg en pause, samtidig som det var rekordmange nye serier (spesielt fra Netflix).

Vi liker alle forskjellige serier. Dette en liste over 20 serier som har overrasket meg, vært minneverdige eller rett og slett leverte noe unikt. Forhåpentlig inkluderer den serier dere lesere enda ikke har sjekket ut.

Hva var dine favorittserier i 2017? Delta gjerne i kommentarfeltet.

 

Serier som jeg ikke fikk med meg i 2017

Det er alltids noen serier jeg gjerne skulle fått med meg, men med over 200 nye serier og nærmere 200 nye sesonger av returnerende TV-serier er det vanskelig å få sett alt. Her er et par serier som raskt ville blitt aktuelle for listen.

The Americans, sesong 5: Fjorårets nr. 1 har ikke blitt sett i år hovedsakelig på grunn av tilgjengelighet og tid. Hvorfor kan ikke denne serien være lettere tilgjengelig for oss nordmenn i 2017?

Mr. Robot, sesong 3:  En av de beste TV-seriene i 2015 kom tilbake med en tredje sesong i år bestående av blant annet nykommere som Bobby Cannavale (Boardwalk Empire, Vinyl). Igjen, når en serie ikke er så tilgjengelig og tiden er knapp, så ble denne serien ikke prioritert i år.

Peaky Blinders, sesong 4:  Med mer Tom Hardy, og nykommere til Steven Knight-serien som Adrien Brody og Adian Gillen er dette en serie jeg håper på å være ajour med i det minste før neste sesong i 2019.

Suburra, sesong 1:  Netflix-serien var en forløper til Stefano Sollimas film med samme navn fra 2015. Uten Sollimas involvert, så var det en av grunnene til at jeg ikke prioriterte serien i år.

Topplisten:

20. Black Mirror

Se et klipp fra serien: Traileren for episoden «Black Museum»

I den kommende sesongen av Black Mirror (kommer 29. desember på Netflix) fortsetter Charlie Brooker & Co å levere historier med minneverdige øyeblikk. Alt fra en post-apokalyptisk actionhistorie, den solide Jodie Foster-regisserte episoden «Arkangel», episoden som er mer enn bare enn en solid Star Trek-hyllest med «U.S.S. Callister» til episoden «Black Museum».

Det er kanskje ikke denne sesongen av Black Mirror folk vil like best, og den mangler en virkelig Black Mirror-klassiker som eksempelvis «The Entire History of You», «Be Right Back», den Emmy-vinnende episoden «San Junipero» eller «White Bear». Men helhetlig er sesongen en av seriens sterkeste sesonger og noen ganger bør helheten også telle.

 

19. Fargo

Se et klipp fra serien: «Peter and the Wolf» fortalt av Billy Bob Thornton.

Hovedplottet i sesong 3 av Fargo er rivaliseringen mellom to brødre (begge spilt av Ewan McGregor). Dette var ikke like godt gjennomført som i tidligere sesonger, men det var likevel mye applaudere. Den briljante Nikki Swango (Mary Elizabeth Winstead) stjal showet flere ganger, spesielt når en kjent karakter fra tidligere sesonger dukket opp. Vi fikk også nok av minneverdige øyeblikk og seriens kanskje beste skurk så langt, med den filosoferende V. M. Varga (David Thewlis) og hans håndlangere (spilt av Goran Bogdan og Andy Yu). Alt dette bidro til å få serien inn på riktig spor.

Kanskje er det på tide at serien tar en god pause etter 2017, men sesongen var verdt tiden til tross for enkelte minuser.

 

18. The Handmaid’s Tale

The Handmaiden's Tale har Elisabeth Moss i hovedrollen.

Se et klipp fra serien: «We are handmaids».

Margaret Atwood-serien startet sterkt og var nok mer relevant til dagens politikk enn vi kanskje er villige til å innrømme. Etter en nesten for god seriestart, ble det litt haltende gjennomføring. Episodene var ikke fullt så gode og intense som starten og serien mistet litt av hva som i utgangspunktet var lovende med universet som ble etablert.

Seriens sterkeste kort var Elisabeth Moss, som virkelig holdt serien oppe, sammen med det visuelle. Serien ville heller ikke ha fungert så bra den gjorde uten solide biroller av Yvonne Strahovski, Ann Dowd, Samira Wiley, Alexis Bledel og Madeline Brewer, som alle gav oss forskjellige perspektiver til kvinnene i en verden fylt av dystopi.

 

17. Hap and Leonard

Se et klipp fra serien: Leonard gir en leksjon i respekt.

En av de seriene som ikke får oppmerksomheten den fortjener er Hap and Leonard. Den hadde en helt ok første sesong i 2016, men i år tok serien et steg i riktig retning. Vi får her se mer av den solide kjemien mellom hippie og håpløs romantiker Hap (James Purefoy) og den homofile krigsveteranen Leonard (Michael K. Williams), mens serien også tar tak i et mørkere og sterkere materiale.

Basert på Mucho Mojo, den andre boken til Joe R. Lansdale, finner Leonard et skjelett under huset til sin avdøde onkel, i østre Texas på 80-tallet. Med dette ender Leonard og Hap opp med å avdekke en seriemorder, som har drept en rekke fattige barn i et forglemt nabolag. I en sesong på 6 episoder var serien i år velbalansert i sin miks av humor og drama, uten å miste noe av den dypt tragiske historien i hjertet av serien.

 

16. American Vandal

American Vandal

Se et klipp fra serien: Det beste av Mr. Kraz

#WhoDrewTheDicks? 27 peniser er stikkordet for årets beste TV-satire med American Vandal, som til tider var så gjennomført at noen sikkert må ha lurt på om dette var fiksjonkomedie eller realitet. Seriens seriøse fokus på dens karakterer bidrar også sterkt.

Serien er mer eller mindre alt du ønsker en True Crime-serie skal være: Svært avhengighetsskapende og gjennomtenkt. Med American Vandal får man en god bonus med hvor morsom serien faktisk er, til tross for sitt noe barnslige premiss.

 

15. Mindhunter

Se et klipp fra serien: Intervju med Ed Kemper

Det er ingen tvil om at serier om seriemordere har dominert, spesielt i amerikanske og britiske TV-serier de siste årene. Mindhunter klarer likevel å være en av de seriene om seriemordere som skiller seg ut som noe unikt innen krimsjangeren. Med møysommelig fokus på karakterutvikling og en regi med filmkvalitet hadde serien en frisk vinkling på seriemordere og de som forsøker å komme seg under huden på dem.

Duoen Jonathan Groff og Holt McCallany som de to sentrale FBI-agentene Holden Ford og Bill Tench, sto solid sammen gjennom deres mange reiser på 70-tallet i USA for å intervjue seriemordere. Gjennom den solide birollen gjort av Anna Torv, som akademikeren Dr Wendy Carr, introduserte serien oss for en rekke interessante seriemordere og andre personligheter, fra navn som Jerry Brudos (Happy Anderson), Richard Speck (Jack Erdie) og den store, snakkesalige Ed Kemper (Cameron Britton) som serien tolket imponerende godt.

 

14. Big Little Lies

Se klipp fra serien: «I fuck up too»

David E. Kelley, som har skapt serier som Ally McBealChicago Hope, Boston Public og The Practice, er en av serieskaperne som er mest ansvarlig for min interesse innen TV-mediumet, ved siden av navn som David Milch. Med Big Little Lies, basert på Liane Moriarty-boken, leverte han noe av sitt beste arbeid i sin lange karrière.

Til dels en sosial satire og et mord-mystrium, dekker miniserien tematikk som vold i ekteskap og feil begått av foreldre, i det den graver seg ned i historiene til en privilegert skoleklasse i et strandfylt California. Det hele ble toppet med solide prestasjoner av spesielt Nicole Kidman, Alexander Skarsgård og Laura Dern, som alle ble belønnet med Emmy, samt Reese Witherspoon som den territoriale, lidenskapelige og bittert ergerlige Madeline.

 

13. Legion

Se et klipp fra serien: Bolero-sekvensen

I et år hvor Marvel-seriene til Netflix var ventet å regjere superhelt-sjangeren, med en rekke serier som blant annet The Defenders og The Punisher, var det noe overraskende FX-serien Legion som ble den store vinneren. Fargo-skaper Noah Hawley tok en vri på superhelt-sjangeren, med en mindre kjent X-Men-karakter i fokus. Legion passet bra til den mer dramatiske snålheten den ble gitt, litt som Twin Peaks, enn den mer tradisjonelle og formelle superhelt-serien vi har sett fra Marvel-seriene til Netflix og superhelt-seriene i Arrow-universet.

Som en stor Marvel-geek har ingen superhelt-serie gledet meg så mye igjennom en hel sesong som denne, selv med et par minuser serien hadde. David Hallers (Dan Stevens) kamp mot et monster som fortærte sinnet hans, var en av årets store nye overraskelser. Det hele ble ytterligere forbedret med fenomenale biroller av blant annet Aubrey Plaza, Jemaine Clement og Fargo-stjerneskuddet Rachel Keller. Med flere gode øyeblikk og sekvenser med musikk fra både Pink Floyd, Nina Simone var dette en av årets mest visuelt uforglemmelige serier.

 

12. Master of None

Se et klipp fra Serien: «Thanksgiving episode»

Aziz Ansari og Alan Yang returnerte med en enda sterkere sesong av Master of None. Sesongen fokuserte på utviklingen av vennskapet mellom Dev (Ansari) og hans italienske venninne Francesca (Alessandra Mastronardi), men leverte også mange gode øyeblikk i episoder som fokusert på både Arnold (Eric Wareheim) og Denise (Lena Waithe).

Ingen episode var spesielt lik den forrige og seriens høydepunkt så langt kom i form av episoden «Thanksgiving», som Waithe ble tildelt «Emmy for Outstanding Writing for a Comedy Series» for i september i år. Hvorvidt denne sesongen blir slutten på serien eller ikke, vil denne serien uansett være en solid prestasjon av Ansari og Yang.

 

11. Fauda

Se et klipp fra serien: Doron leverer blomster til Shirin

En av de sterkeste thrillerseriene i år kommer fra Israel, som Netflix kjøpte opp rettighetene til. Fauda er en spennende og mørk thrillerserie som tar utgangspunktet i konflikten mellom Israel og Palestina. Til tross for et kanskje noe forutsigbart utfall, så gjør serien likevel et godt forsøk på å vise begge sider av konflikten.

Med en antiterror-gruppe sentral i handlingen, som virker nærmest like shabby som terroristene de jakter på, gjorde serien et forsøk på å fremstille også terroristene som mennesker. For å ikke nevne seriens vilje til å vise ting som oftest er et tabu i Midtøsten, som når vi fullt ut får se kjærligheten mellom en jøde og en araber.

 

10. BoJack Horseman

Se et klipp fra serien: BoJack, du er et stykke dritt

Den mørke animerte komiserien BoJack Horseman fortsetter å være en av de sterkeste, om ikke den beste TV-serien til Netflix. Med et hakk mindre BoJack i fokus enn tidligere sesonger, tok serien et dypdykk i den tragiske familiehistorien til BoJacks familie og gav karakterer som Mr. Peanutbutter og Princess Carolyn mer tid på skjermen.

Seriens beste kjennetegn er hvordan den makter å takle den ofte subtile komikken og likevel levere tøffe emosjonelle slag. Med mindre løgner og ærligere forsøk på å oppnå lykke og håp enn i tidligere sesonger, hadde denne sesongen like mye komikk og emosjonelle slag som tidligere. Sesongen klarte å avslutte perfekt, med både et smil og kanskje noen tårer.

 

9. The Deuce

Se et klipp fra serien: Rodney og Candy

David Simon og George Pelecanos ga oss endelig et periodedrama satt til 70-tallet med The Deuce fra HBO. Endelig noe verdt å se, etter skuffelsen Vinyl og det lovende David Milch-prosjektet The Last of The Ninth, som aldri endte opp på TV-skjermen.

The Deuce, med sitt blikk på oppstarten til pornobransjen i New York City, stoppet aldri å være et fascinerende og mørkt blikk på både bransjen og prostitusjon. Aldri redd for å ta oss med ut på de mørke sidene av den verdenen, var det overraskende hvordan Simon og Pelecanos-serien klarte å ha det gøy samtidig som serien utforsket konsekvensene av bransjen. Med solide prestasjoner av Maggie Gyllenhaal, James Franco og en rekke skuespillere som vi har sett hovedsakelig fra tidligere prosjekter til Simon, var dette en solid start på en serie med en lovende framtid.

 

8. The Good Place

Se et klipp fra serien: «Dette er faktisk en kaktus»

Komiserien til Parks And Recreation-skaper Mike Schur, The Good Place, er en strålende og en nokså oppriktig utforskning av himmelen, helvete, moral og etikk, via livet til en gruppe eksentriske personligheter. Med sin sjarmerende, rare og til tider mørke tone, med velplasserte ordspill og filosofier, treffer serien mer enn bare lattermusklene.

For komiserie å være var dette et ambisiøst konsept, som kunne feilet stort, men Schur & Co fikk det hele til å fungere. Med skuespillere som Kristen Bell og Ted Danson tok serien det virkelig ut, med høyt underholdende og sjarmerende roller. Det er også vanskelig å beskrive hvor mye jeg faktisk elsker D’Arcy Carden som karakteren Janet.

 

7. Detectorists

Se et klipp fra serien: «Magpie» (avslutningen på episode 1 av sesong 3)

Detectorists fremhever Mackenzie Crook sitt talent både som serieskaper, regissør, manusforfatter og skuespiller. Et talent som har blitt ufortjent oversett de siste 5 årene innen TV-verdenen. I år tok komiserien om de to skattejegere Andy og Lance, spilt av Crook selv og Toby Jones, sitt endelig farvel, etter 3 sesonger og en julespesial.

Med en subtil, velspilt og rørende seriefinale var dette en komiserie med så mye varme og glede at den klarte å skille seg ut fra mye på TV i år. Alt fra de små opptredenene til Game of Thrones-favoritten Diana Rigg som Andy sin svigermor, til den fargerike gjengen i Danebury Metal Detecting Club. Denne serien, som jeg personlig har beskrevet som en varm kopp kakao i TV-form til andre, er dessverre nå over for godt.

 

6. Twin Peaks: The Return

Se et klipp fra serien: Conga linje med Mitchum-brødrene

Alle episodene som David Lynch regisserte var i hovedsak en blanding av skrekk, slapstick og vridd fantasi. Med de fantastiske Mitchum-brødrene, Diane Evans og Janey-E Jones i spissen, var dette en ekstraordinær oppfølger, som tok oss på en rundreise i USA, fra Las Vegas til New York City, 40-tallet i Los Alamos og tilbake til Twin Peaks.

Det var så absolutt ikke å forvente at Twin Peaks, med alle sine nye og returnerende karakterer, ville avslutte med å ha svart på hvert eneste spørsmål. Og den siste scenen er noe som virkelig sitter igjen fra 2017 flere måneder etterpå, sammen med en rekke andre scener i Twin Peaks: The Return.

 

5. Better Call Saul

Se et klipp fra serien: Jimmy forteller Chuck hvordan han vil dø

Better Call Saul serverer en solid episode med “Chicanery”, som så Jimmy (Bob Odenkirk) går slag for slag mot Chuck (Michael McKean) i rettssalen i en av de mest tragiske rettsdramaene vi har fått levert noen gang på TV-skjermen og en sesongfinale som er noe av det mest opprørende på TV-skjermen i 2017. 

Det er ingen tvil at Breaking Bad-arvtageren fortsetter å levere, etter å ha levert sin beste sesong så langt i år – fremdeles uten å bli helt Breaking Bad 2.0. Serien får bra frem de store moralske utfordringene bak personlige historier, som uenighetene mellom to brødre. Hva enn serien har tenkt på å levere i 2018, så er det vanskelig å se for seg hvordan Vince Gilligan og Peter Gould skal klare å toppe dette.

 

4. Better Things

Se et klipp fra serien: «Jeg vil ikke vente til jeg er død for at barna mine skal verdsette meg»

Etter alt som kom fram i år om Louis C.K., skaperen av serien sammen med Pamela Adlon, så kan det kanskje være problematisk for mange å like Better Things, men la oss nå ikke klandre Adlon for hva hennes samarbeidspartner har gjort.

Adlons talent er noe som burde applauderes etter denne sesongen av Better Things. Det hele er et selvsikkert, følelsesmessig og stemningsfullt syn på livet til Sam Fox (Adlon) og hennes familie, med tema som både dating, kjærlighet og generell overlevelse.  Et av årets beste TV-øyeblikk kom med den svært mektige episoden «Euology», hvor en falsk begravelse ble utført til mektige utbrudd av både latter og tårer.

 

3. The Vietnam War

Se et klipp fra serien: Julebombingen i desember 1972.

Den noe oversette dokumentarserien Vietnam (The Vietnam War), var en av årets beste (og kanskje vanskeligste) TV-opplevelser. Serien er en tung dokumentarserie, som strekker seg over nesten 18 timer i sin originale utgave. Det er en tøff dokuserie som både er utmattende, brutal, emosjonell og noen ganger frustrerende. Den mest omfattende, grundigste og mest tankevekkende fremstillingen av Vietnam-krigen noensinne gjort på TV og film.

Med sin fantastiske fortelling fra alle sider, sitter man etter denne serien igjen med den åpenbare konklusjonen om at ingenting er verre enn krig, og hvor idiotisk denne krigen var. Rett og slett bortkastet penger, ressurser og liv. Et sterkt stykke fra Ken Burns og Lynn Novick.

 

2. Halt and Catch Fire

Se et klipp fra serien: Donna sin tale i seriefinalen

Gjennom 4 sesonger har Halt And Catch Fire vært den store underdogen innen TV-drama. Med sitt spinkle budsjett for et amerikansk TV-drama, har serien sesong på sesong gjort det bedre enn den forrige. Aldri forventet jeg at serien skulle bli så bra som den ble. Serien har en magisk evne til å sette sammen en historie om drømmere og arkitekter, med historier som andre lett kan relaterte til. Halt and Catch Fire har også en lidenskap for historien til både datamaskinen og Internettt, og hele veien har serien vært en gjennomtenkt kommentar på hvordan teknologien bringer oss mennesker sammen. Konseptet står i flott kontrast til dagens hverdag, hvor verdensledere truer med å utslette et annet land med den samme teknologien som er så sentral i Halt And Catch Fire.

I sin siste sesong gjorde Halt And Catch Fire mye bra for å avslutte på topp, med svært så mektige prestasjoner av de fire hovedrolleinnehaverne Lee Pace, Mackenzie Davis, Kerry Bishe og Scoot McNairy. Seriefinalen leverte en fantastisk avslutning, som fremdeles sitter dypt i hjerterota flere måneder etterpå. Slik en bra seriefinale burde gjøre! Ingen serier har jobbet så hardt med så lite midler og fått det så bra til som denne.

 

1. The Leftovers

Se et klipp fra serien: A-Ha «Take on Me» i slutten av G’Day Melbourne.

En av de absolutt beste TV-seriene de siste årene tok slutt. Få serier har vært så ekte og tankevekkende som The Leftovers, om det å takle både sorg og tro. Selv når den svarte på de største spørsmålene, ble det gjort med tvetydighet. For det som er viktig er ikke svarene i seg selv, men om du tror på dem. Hva du tror er det viktige.

Serien utforsket på en nydelig måte en ødelagt verden og mennesker som har et behov for helbredelse, med en seriefinale som lot mysteriene være, og likevel gav alle svarene man ønsker. For The Leftovers var det viktig å forlate karakterene sine med sjansen til å bli hele igjen, og kanskje også lykkelige, med et håp om en ny og bedre hverdag.

Det hele ble utført med en regi i verdensklasse, av blant annet Mimi Leder og Daniel Sackheim, fenomenalt skuespill av Carrie Coon og imponerende roller av både Justin Theroux, Scott Glenn og mange flere. Med en episode som avslutter med A-Ha sin “Take On Me” spillende på et hotell, rett etter en følelsesmessig knusende scene, leverte serien årets TV-øyeblikk.

 

Andre serier som satt igjen et inntrykk i 2017

Selv om jeg sikkert kunne ramset opp nærmere 30-40 nye eller returnerende serier som var gode i år, er det et par som har stått ut blant dem som fortjener å nevnes.

Av returnerende serier sto Narcos tydelig frem, som endelig viste fram Pedro Pascal i sitt ess som seriens nye hovedkarakter Javier Peña (anmeldelse av hele sesong 3), vi fikk også den fantastisk fantasifulle tredje sesongen av Rick & Morty, Sense8 som ble dypere og mer relevant enn noen gang (les anmeldelse av hele sesong 2), The Expanse som forbedret seg i sin andre sesong, og den tredje sesongen av Gomorrah, som jeg fremdeles likte godt. 

Andre returnerende serier verdt å nevne: Review with Forest McNeil, Last Week Tonight With John Oliver, Silicon Valley, Underground, Survivor’s Remorse, F is For Family og Superstore.

Av nye serier, så er det fremdeles, flere måneder senere, vanskelig å forstå hvordan en så vanskelig bok som American Gods ble en så god serie. Godless hadde mange solide prestasjoner fra en haug av skuespillere, som Jeff Daniels, Scoot McNairy, Merritt Wever, Michelle Dockery og Jack O’Connell, strakk som oftest skuespillerprestasjonene seg langt over manuset til Scott Frank.

For ikke å glemme Errol Morris-serien Wormwood, som gjør et bra forsøk på å kombinere bruk av solide skuespillere og true crime; årets andre Margaret Atwood-serie med miniserien Alias Grace; eller Patriot som gikk nye veier med spionsjangeren.

Andre nye serier verdt å nevne: The Marvelous Mrs. Maisel, 13 Reasons Why, Big Mouth, One Day At A Time, The Good Fight og Manhunt: Unabomber.

Takk for i år, Serieåret 2017!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here