En av de mest undervurderte Netflix-seriene er tilbake. Sense8 fra skaperne av The Matrix og Babylon 5, er tilbake med ny sesong.

Sci-fi dramaserien Sense8 følger 8 personer med forskjellige bakgrunner og liv rundt om i verden, som gradvis oppdager at de har en mental tilknytning til hverandre. «Senatene» kan kollektivt dele deres tanker, ferdigheter og erfaringer med enhver i deres ‘klynge’. De 8 er bestående av Will (Brian J. Smith), en politimann fra Chicago; Nomi (Jamie Clayton), en transkjønnet hacker som bor i San Francisco; Lito (Miguel Ángel Silvestre), en spansk skuespiller som ikke tørr å avsløre sin legning som en homofil mann i Mexico; Sun (Doona Bae), en Koreansk kvinne som er kjent innen kickboksing i den koreanske underverdenen og får problemer på grunn av familiebedriften; Capheus (Toby Onwumere), en bussjåfør som jobber for å ha råd til AIDS-medisin for moren; Kala (Tina Desai), en religiøs indisk apoteker som er forlovet med en mann hun ikke elsker; Wolfgang (Max Riemelt), en tysk kriminell med tilknytninger til organisert kriminalitet i Berlin, og Riley (Tuppence Middleton), en Islandsk DJ med en tragisk fortid. Og på sporet av dem alle er den mystiske Mr. Whispers (Terrence Mann).

Det er med andre ord en del karakterer å introdusere, og på grunn av dette føltes serien i utgangspunktet veldig saktegående. Det hele fungerte mye bedre mot slutten av første sesong, når karakterene etter hvert var blitt knyttet sammen og serien gravde dypere i mytologien som ligger bak. Uansett, frykt ikke, for serien lærer av en del av sine feil i sin andre sesong. 

De 8 hovedkarakterene i Sense8. Foto: Netflix

Graver dypere inn i mytologien

Mytologien til Sense8 var langt fra forklart etter sesong 1. Spørsmål rundt naturen til «senstatene», hvor mange klynger av disse menneskene det finnes og deres underliggende grunn til å eksistere, er spørsmål som ubesvarte ble hengende igjen etter sesong 1. På mange måter føltes sesong 1 mer som en prolog enn et sted hvor serien faktisk kunne starte å fortelle historien sin. Karakterene oppdager deres tilknytninger i forskjellige tempoer, litt i tråd med hva som skjer i deres egne liv.

Etter å ha brukt en del tid av sesongen til å få karakterene til å knyttes hverandre, ble serien mye bedre. Det var morsomt å se «senatene» hjelpe hverandre i actionsekvenser, men også hvordan to eller flere karakterer delte intime øyeblikk sammen, og oppdaget at de hadde noe uforventet til felles.

Etter hvert fikk vi en kort forklaring på hvordan disse karakterene er tilknyttet, men det var tydelig mer detaljer enn det. Samme med menneskene bak det hele og den mystiske Mr. Whispers. Sistnevnte har serien i år fokusert enda bedre på.

Med sesong 2 gjør serien et godt dykk inn i mytologien, og nettet strammes. Nye elementer introduseres som gjør at mytologien blir dypere enn kanskje noen forventer.

Will (Brian J. Smith) og Whispers (Terrence Mann) i sesong 2 av Sense8. Foto: Netflix

Mer interaksjon mellom hovedkarakterene

Utvilsomt er det samspillet mellom karakterene som ender opp med å bli en av de store styrkene til serien.

Dette var et av de større minusene med de tidlige episodene i sesong 1, hvor øyeblikkene da karakterene var samlet var få og altfor langt mellom hver gang. Det var mot slutten av sesongen vi plutselig fikk se hvor underholdende og spennende serien kan bli, når vi ser «senatene» realisere det fulle potensiale av deres krefter.

Med sesong 2 har serien, som sagt, lært av sine feil. Ytterst få ganger er karakterene alene i et viktig øyeblikk, enten det er snakk om et øyeblikk av glede eller tristhet, eller når noen av dem plutselig trenger hjelp i form av noe så lite som en drink som må mikses eller så stort som at noen prøver å skyte en av «sentatene». På grunn av det får vi også en av seriens mest rørende øyeblikk, hvor en av de 8 gjennomgår en vond hendelse og trøsten personen får av de 7 andre, er noe av det flotteste sett så langt i år på TV-skjermen.

Det konstaterer også hvordan hovedkarakterenes forhold har utviklet seg til å bli en sterkere «familie», hvor «en for alle, alle for en» gjelder.

Wolfgang (Max Riemelt) sin situasjon i Berlin blir ikke lettere. Foto: Netflix

Noen gode nye og returnerende karakterer 

Uten å avsløre for mye så kan vi si at sesong 2 introduserer et par nye karakterer, suksessfullt nok.

De nye karakterene stjeler mye tid vekk fra hovedkarakterene og hovedhandlingen, så mange ville nok foretrukket å se de nye karakterene omgås mer med hovedkarakterene.

Disse er blant annet en gammel mann (Sylvester McCoy, Doctor Who og Hobbitten), som på sitt passende vis er den mest stereotypiske skotten du kan forestille deg; en irriterende dop-ekspert (Kick Gurry, Edge of Tomorrow), som går på nervene til Riley; og en mystisk kvinne (Valeria Bilello), med bånd til den kriminelle underverdenen i Berlin, som krysser veier med Wolfgang.

Foruten Mr. Whispers, utvider sesong 2 også rollene til enkelte sidekarakterer fra seriens første sesong. Nomi sin venn Bug (Michael X. Sommers) blir ytterligere en del av Nomi og hennes kjæreste Amanaita (Freema Agyeman) sin historie, samt de andre «senatene». Ikke bare som hjelp i hacking-sekvensene, men også for å mate serien med litt passende humor. Serien gjør også en god jobb med å utvide historiene til både Jonas (Naveen Andrews) og Angelica (Daryl Hannah) denne sesongen.

Riley (Tuppence Middleton) blir kjent med en ny person, spilt av Doctor Who-skuespiller Sylvester McCoy. Foto: Netflix

Beundringsverdig og god underholdning

Hva Sense8 prøver å få til er ikke lett. Ikke bare å få til den dype mytologien og annet, men produksjonsmessig gjør serien også en stor jobb. Serien er den eneste TV-serien som kommer i nærheten av Game of Thrones, når det kommer til bruk av forskjellige land til innspillingen – faktisk enda mer nå i sesong 2 av Sense8, hvor innspillingen pågår i 11 forskjellige byer i over 7 land, i år får vi også blant annet se både Brasil og Los Angeles. Sluttresultatet blir ikke bare at serien blir visuelt ulikt alt annet på TV, men man sliper også følelsen av billig bruk av greenscreen eller andre virkemidler for å skape en erstatning av en av de kjente byene serien befinner seg i. Å skape et tydelig inntrykk av at alle karakterene befinner seg på forskjellige steder, er tross alt veldig viktig for serien.

Diskutabelt er kanskje seriens fremdeles litt repeterende historier her og der denne sesongen, enten det er Lito sin fortsettende kamp mot en underholdningsindustri som misliker homofili, Sun sine familieproblemer med broren som fikk henne fengslet eller Kala sin lyst for Wolfgang. Serien bruker tidvis litt for mye filmrull på dette og andre litt saktegående sidehistorier til de åtte hovedkarakterene. Uansett redder serien seg litt i de siste episodene av sesong 2, når disse sidehistoriene endrer seg og tar nye retninger.

At serien denne sesongen også har byttet ut skuespilleren bak Capheus, fra Amel Ameen til Onwumere, blir heller ikke et så stort problem. Kanskje på grunn av at serien først denne sesongen gir karakteren en mer betydelig historie. 

Noen scener i sesong 2 var filmet under Gay Pride i Brasil i 2016. Foto: Netflix

Det er også imponerende å se hvordan Lana Wachowski som regisserer de fleste episodene denne sesongen (etter at hennes søster Lilly Wachowski tok en pause) også står bak hovedsakelig alt av regien i tillegg til manuset bak episodene, sammen med Stracynski. Serien forsetter å være en av de visuelt mer spennende seriene på TV, med sin interesse for farger, kaos og landskaper, men uten at det går utover mengden actionsekvenser, som også er mer av denne sesongen.

Sesong 2 har uansett høynet nivået på denne serien, og er en sesong som tydelig viser potensialet til videre sesonger, med en engasjerende historie å fortelle og en dyptfølt mening bak det hele. Denne serien er fundamentalt om å åpne seg for et mangfold av mennesker, ha medfølelse for andre som er annerledes enn deg og viktigheten med empati. Dette er ting vi trenger i 2017, så takk å lov for at vi i det minste får det inn med Sense8.

2017fre05mai00:00PremiereSense8 sesong 2Netflix00:00 Sjanger:Drama,Science Fiction

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here