Krigen herjer på ulike fronter, en lang prat om fortiden og en fan-favoritt forsegler sin egen skjebne.

Velkommen til recap av Game Of Thrones sesong 7, episode 3. Spoilers are coming!

Det store møtet mellom is og ild

Endelig møtte Daenerys og Jon hverandre. Dette er en viktig begivenhet av flere grunner. Det er det eneste møtet mellom de to eneste gjenlevende Targaryens vi vet eksisterer (men vil vil de noen gang finne ut av det?). For ikke å nevne at dette er de to karakterene som representerer navnet George R.R. Martin ga til bokserien, «En sang om is og ild» (A Song of Ice and Fire).

De to er de som virker å være viktigst for det kommende sluttspillet med The Night King og hans arme av døde, som nok en dag kommer til å komme forbi den forbaska muren.

Dany velger raskt å minne Jon og Davos på at den forrige kongen i nord bøyde kneet for en Targaryen, men Jon (som ikke vet han er en Targaryen) vil ikke bøye kneet for henne. I likhet med hva Jon nevnte i episode 1 ender Dany opp med å unnskylde seg, og spør han om en datter bør betale for farens synder.

I et lite suksessfullt forsøk på å overtale henne forsøker Jon å overbevise henne om The Night King og white walkers. Dany forblir lite imponert og nevner at hun har tilbragt livet i fremmede land, og at mange menn har forsøkt å drepe henne. Mye av denne verbale debatten mellom de to fortsetter kanskje litt vel lenge gjennom episoden, i tillegg til at Davos avslører litt mye, som at Jon fikk en kniv i hjerte. Det faktisk mye mer gøy å se Jon og Tyrion snakke sammen igjen enn disse to. Dany får så vite om angrepet fra Euron på Greyjoy-flåten. 

Litt problematisk er det at Jon og Dany mangler karismaen som vi ser i skurker som Euron, Jaime og Cercei. Det er ikke som at Jon er den mest likandes karakteren i serien, men han har sine øyeblikk når han er krig. Forfatterne sliter med å gjøre han til mer enn bare «helten». En lignende utfordring gjelder Dany. Når hun beordrer flammer fra dragene hennes ned på hennes fiender er hun fantastisk, men når vi ser henne faktisk styre, eller pønske ut sitt neste trekk faller intensiteten. Og tilfeldigvis er disse to i slekt. 

En kald liten gjenforening

Det andre store møtet i episoden var mellom Sansa og Bran, som var litt anti-klimatisk. Bran er en veldig annerledes karakter nå, og det er ikke sikkert hvor mye det kommer til å være igjen av den gamle unge Bran i han nå etter å ha blitt den nye Three-Eyed Raven.

Dette ender senere opp med at han gjør en observasjon om den «flotte» kvelden Sansa ble voldtatt av Ramsey. Det hele er bare rart, men i det minste får serien en forhåpentligvis varmere gjenforening mellom noen Starks når Arya kommer til å dukke opp i nord.

Poetiske hevn for dronningen

Etter alt lidelsen og sorgen Cersei har blitt påført av både Ellaria Sand og Lady Olenna Tyrell var det hennes tid for hevn på de begge i denne episoden.

Verst var det for Ellaria, som ble levert av Euron til Cersei for å bare bli dømt til et liv i fangenskap. Etter å ha terget henne med Tyene (hennes favorittbarn av Oberyn) ser vi Ellaria innse hva Cersei skal til å gjøre, og hun blir kneblet. Hun vurderer å la Gregor knuse hodene til Ellaria og Tyene på samme måte som med Oberyn, men ender opp med la Elleria få leve for å se datteren dø av samme gift som rammet Myrcella. For så å leve i cellen med hennes råtnende lik. Elleria får sin straff for hva hun gjorde mot Cersei, for ikke å nevne at hun drepte både kongen, prinsen og livvakten til kongen i kaldt blod. 

Også i King’s Landing ser vi at Cersei ikke lengre ser ut til å bry seg om at andre får vite om hennes incest-forhold til broren. Med alt hun har mistet, gjort og blitt påført så virker det som hun har nærmest blitt høy på hevn og mord.

Det er noe skremmende med en så selvsikker Cersei. Hun nølte ikke med Tycho Nestoris og The Iron Bank ville bli tilbakebetalt snart. Ved å anvende samme strategi som Robb Stark brukte for å fange Jaime i sesong 1, tok Jamie Lannister over Highgarden. Hun innfrir dermed både løftet og Lannister-husets motto. Nok en gang viser Cersei at hun er den eneste som ser ut til å forstå hva Littlefinger sa til Sansa om å være forbered på alle eventualiteter. Det er en av de store svakhetene til både Jon og Dany, men ikke Cersei. Og på bare 2 episoder har Cersei vunnet stort over Dany med å fjerne tre av hennes mektigste allierte. 

Ser Jorah er klar for å ri igjen

«Infeksjonen ser ikke lengre ut til å være aktiv», skal vi tro disse ordene fra archmaesteren er Jorah fri for greyscale nå. I det minste slipper vi å se Jorah dø på grunn av en sykdom, fremfor å dø i en krig som burde være mer i hans ånd. De to har også en fin samtale, hvor Sam nevner at faren hans reddet han flere ganger. 

Senere minner archmaesteren Sam på at han var nektet å behandle Jorah, men ender sin tone etter å ha nevnt at prosedyren var veldig vanskelig. Men som alltids får de som gjør en god gjerning i serien enten en møkkajobb, eller verre som takk i denne serien.

Strategisk bommert for Dany

Senere ser vi Tyrion ikke bare rådgføre Dany, men også Jon om å bli for å lære mer om henne, og senere ser vi han overtale henne til å gi Jon drageglasset. Men det vi ser gjøre Dany virkelig nysgjerrig er kommentaren om en kniv i hjerte på Jon. Så hvordan vil Dany reagere når hun får vite at Jon har stått opp fra de døde? 

Det var liten tvil om at det kom til å bli vanskelig for Dany å komme tilbake til sitt fødested, og det ville vært noe døllt om Dany bare tok over King’s Landing med makt og brente det ned til aske. Som Dany har sagt ønsker hun ikke å herske over asken. Men hva disse to siste episodene har vist er at Dany og Tyrion sin strategi har vært noe uheldig, kanskje fordi de ikke har tenkt tydelig nok på mulighetene for å bli angrepet på andre måter enn forventet. På 2 episoder har de tapt på trekk fra Cersei, Jaime og Euron med en styrke bestående av Dothraki, Unsullied, Tyrells, Dorne og en god del av jernflåten til Greyjoys.

Nå står Unsullied strandet ved et slott på andre siden av kontinentet, som også Lannisters kan overta hvis de har interesse for det. Dothraki passer på Dany, uten tilsynelatende noe særlig skip tilgjengelig da de ble ødelagt ved Casterly Rock av flåten til Euron. 

Etter alt dette kunne Dany ha tvunget Jon til å gjøre noe til gjengjeld for drageglasset, men hun velger ydmykt å la han få mine ut drageglasset for å bruke det mot The Night King og hans styrker av døde. 

Det ser ut som at eneste trekket Dany har er å ta i bruk dragene, og kanskje Ser Jorah på vei tilbake til henne har hun en erfaren kriger ved hennes side ettersom Grey Worm kommer til å være opptatt med å holde seg i live i Casterly Rock.

En siste midtfinger til Cersei

Vi har hørt snakk om Highgarden ganske lenge og når vi endelig ser festningen (og Casterly Rock) så blir begge borgene overtatt av motstanderen. Med hjelp av Sams far Randyll Tarly (og broren Dickon), Bronn og en arme av Lannisters tok Jaime lett over Highgarden fra styrkene til Olenna. 

Det var et godt tidspunkt for at Olenna å forlate serien. Det var ikke mye igjen i livet hennes annet enn hevn. Uten at Jaime var klar over at hun gjorde det bekreftet hun også ovenfor han at hun stod bak drapet på Joffrey. Det var tydelig noe som overrasket han, og hadde han vist det før kan man spekulere i om han ville latt Cersei torturere henne også.

Som en siste midtfinger til Cersei forteller hun at hun ønsker at Cersei skulle få vite at det var hun som forgiftet Joffrey, og hans far, som hun som alle forstår er Jaime.

Tross for å være en stor fan-favoritt av mange var Olenna aldri viktig for seriens hovedplott, men Diana Rigg var ikke noe annet enn en fryd å se på fra hennes første til siste scene.

 

Les også:

Din dom over episoden

[poll id=»100″]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here