Det tok ikke mange minuttene før Blunt Talk, den nye komiserien på Viaplay, ble en ny personlig favoritt. Jeg har ikke ledd så godt på lang tid og det av en serie som får så mye til, tilsynelatende uten å forsøke i det hele tatt.

Walter Blunt (Patrick Stewart) sliter med kjendislivet og den iboende stormannsgalskapen som gjerne følger med det å være nyhetsanker på amerikansk fjernsyn. Den britiske importvaren opplever skandaler på løpende bånd. Etter at han blir fersket med en prostituert transseksuell eskalerer situasjonen. Han banker opp en politimann, før han omringet siterer Hamlet på taket av egen bil (selvfølgelig en Jaguar). Det hele blir, ikke uventet, filmet. Hvordan skal Blunt komme seg ut av denne knipen?

blunt-talkDet er Jonathan Ames som står bak, for de få av dere som så HBO-serien Bored To Death så vet dere her hva dere får. Med Seth McFarlane (Family Guy) som sjefsprodusent får man også tilført en effektiv og grenseløs satire.

Starz-nettverket, som er mest kjent for Spartacus og Black Sails, samt kultklassikeren Party Down, leverer her noe som er både grovt og dannet. Uten barnefilter og de mange vante restriksjonene leker man seg her så mye man bare ønsker. At humoren passer meg like godt som en utepils på fredag ettermiddag er ikke å forakte, men det er hverken det eller mangel på sensur som gjør at denne snuser på serienes eliteserie. For litt uventet utforskes skyggesiden av kjendisdyrkingen. Walter Blunt gjør mye kritikkverdig, men det er ikke rart han er som han er i et slikt miljø.

– Som en satireversjon av The Newsroom

Det er så uhøytidelig og absurd. Seriens store styrke ligger i karakteren Walter Blunt, det er hans helsprø virkelighetsmodell som fenger. Det er som å se en satireversjon av The Newsroom, hvor den stakkars mediemannen forsøker å finne sin plass i mediesirkuset. Skandalen gir han en a-ha opplevelse, hvor han i god paternalistisk stil skal redde hele verden gjennom jobben. «Jeg trenger å være en bedre far for det amerikanske folket» sier han så imponerende at han nesten tror på det selv. Til latter for oss andre. Samtidig som det er noe urovekkende over det hele, det er ikke rart mannen knasker piller som om det var sukkertøy. Det er litt av et press, noe mannens narsissisme ikke bidrar til å avlaste. Stewart er så fordømt karismatisk i rollen at det ikke er vanskelig å sympatisere med han.

I motsetning til andre serier og filmer om nyhetsbransjen, som gjerne har en protagonist som er reneste superhelten, klarer Blunt Talk å vise galskapen i det hele. Ikke minst hvor langt man er villig til å gå for «the greater good» og den perfekte sak. Walter Blunt er som en elegant rockestjerne, der han drikker seg full og doper seg – men samtidig presterer å være verdens mest sjarmerende mann. Med hav av dannelse. Han er tross alt britisk. Med alt av gullkorn det medfører, manusarbeidet er fylt av genialitet.

Minner litt om Dag

Uten selvhøytidelighet og alt alvoret ser dette ut til å bli en av de mest underholdende og, mekerlig nok, tankevekkende seriene om den amerikanske kjendis- og nyhetskulturen. I så måte kan den minne litt om den norske serien Dag, som på lignende vis tok for seg samliv og relasjoner. Den mangler enn så lenge litt av sentimentaliteten, er det noe serien kan tjene på er det å bli litt mer rørende. Det er nok av pathos å dyrke her.

blunt-talk-starzTrass hovedpersonens maniske ønsker om å forandre verden, tyder lite på at dette er en serie med et oppdrag. Men det gjør ikke så mye, det kan vel best beskrives som de lave skuldres magi. Du har de som blir fotballstjerner fordi de har et mål å bli fotballstjerner, så har du de som blir det som et biprodukt av å bare ønske å spille fotball. Blunt Talk er litt som sistnevnte. Det hjelper godt på med usedvanlig dyktige Patrick Stewart, som får god hjelp av Timm Shap (Enlightened), Adrian Scarborough, Doly Wells (Doll & Em) og Jacki Weaver (Silver Linings Playbook, Animal Kingdom) i andre roller. Det er mye god dynamikk å spore, normalt trenger komiserier litt mer tid på å finne tonen, men her sitter det som støpt fra første episode. Nøkkelen er nok Stewart, som klarer å få alt til å bli morsomt.

Annonse

For øvrig er det befriende at serien tør å gi litt bonus til geeks, for det går ikke mange minuttene før Brent Spiner dukker opp i en gjesterolle, egentlig kun for å gi fans av Star Trek: The Next Generation en liten bonus. De to spilte henholdsvis Jean Luc Pickard og Data i den populære 90-talls serien.

Alt i alt

For det mer prekitge der ute er det nok bare til å styre unna, men ellers bør denne falle i god smak. Den er småpervers, litt sjokkerende og særdeles morsom. Spesielt myntet på et voksent publikum som gjerne vil ha litt mer enn rullebåndskomikk og familievennlig humor.

Honnør til Viaplay, som forsterker biblioteket sitt med serier mer skapt for betalingsplattformer enn for reklamekanaler. Dette er en morsom start på høstsesongen!

Blunt Talk er tilgjengelig 23. august på Viaplay. Første sesong blir på 10 episoder, den er alt fornyet for en 2. sesong. Førsteinntrykket er basert på seriens to første episoder.

Les også: Viaplay-testen

Les også: De beste seriene på Viaplay

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay. Klikk her for å se!