Viaplay er på sett og vis historien om første mann ut fra startgropen, ingen løp forbi men underveis var likevel to andre et godt stykke foran. De kom ut av intet. Det var tre år siden. Har Viaplay endelig tatt innpå, eller har konkurrentene forsvunnet i horisonten?
«Noe å se på. For alle».
Ordene er det første som treffer deg om du forviller deg inn på Viaplay.no. Teksten følger et bilde av en ung jente som sitter i en eng og trykker på et nettbrett. En ung sjel med hele verden en pekefingerberøring unna. It’s a kind of magic. Et budskap like subtilt som en drage i Westeros. Man kan vel hevde det hele grenser til moderne kitsch. Tjenesten som ønsker å tilby noe for alle. Og som tydeligvis har en superhelt til å lage slagord. Reneste Captain Obvious.
De kan dagdrømme om verdensherredømme. Realiteten er at Viaplay ønsker å gi noe å se på til de som ikke alt bruker tiden sin på Netflix eller HBO Nordic. Det er kampen om tredjeplassen. Om overlevelse. Det er som om de ufrivillig forteller oss at de er overflødig. Som er synd. For en mer passende salgstekst kunne like godt vært «hey, vi har da j%¤&#lig bra innhold vi også».
For du, kjære leser, skal vite dette: De har bra innhold. Kvalitetsinnhold. Ikke nok til å drukne din fritid, til det er titlene alt for få. Men akkurat nok til at Viaplay fortjener din oppmerksomhet. Om du ikke var klar over det er det fordi de har vært litt for flinke til å skjule det.
Men det er forståelig at Viaplay har en litt mer tannløs og forsiktig fremgangsmåte. Alle skal med. Alle skal inn. Det henger igjen fra Viasats andre virke innen en helt annen plattform: Den sjeldrepende annonse-TVens slagmark, hvor vi alle har blitt offer for ulike former for angrep fra serier og programmer vi alle ser, men gjerne skammer oss over. Unnskyld meg for å bli litt melodramatisk.
Viaplay har ikke hatt en enkel ferd i sin desperate kamp for strømme-tronen. Rundt seg faller den ene tjenesten etter den andre. Piratene har også blandet seg inn igjen og seiler til kamp med Popcorn time. Det er skummelt å skille seg ut. Å bli en rendyrket strømmetjeneste. I så måte er Viaplays fremtid styrt for mye av TV-kanalenes fortid. Men det er da vitterlig håp for vår skandinaviske strømme-kjemper. For de har et par ess i ermet.
2011: Alt lå til rette for Viaplay-dominans
[pull_quote_right]Internettt i vår kant av verden lå for deres føtter. Men så kom invasjonen.[/pull_quote_right]
Vi må tilbake til 2012 for å få satt det i perspektiv. De var smått pionerer i skandinavisk sammenheng. Alt i 2007 var man ute med Viasat OnDemand, som endret form og navn i 2011. Fremtiden var strømming og Viaplay hadde effektiv posisjonert seg i førersetet. Internettt i vår kant av verden lå for deres føtter. Men så kom invasjonen.
Fra det store utland ville HBO og Netflix det annerledes i det begge marsjerte inn og erklærte at kampen om fremtidens TV skulle finne sted her i det forblåste nord. Auda for de etablerte. Hurra for oss brukere. Det må ha vært sjokkerende at lille Norge ble valgt som gigantenes utpost. Netflix tok oss med storm, mens HBO Nordic haltet avgårde med verdens beste innhold pakket inn i Internettts mest frustrerende tekniske løsning. Det var ikke en skygge det var enkelt å komme utenom.
Helt håpløst var det ikke. Det heter seg at den som feiler på å forberede seg, forbereder seg på å feile. Bransjen ble tatt på sengen, men i det minste var Viaplay smått oppe og gikk. «Man your guns» og alt det der. Det gigantiske Netflix-apparatet gjorde at publikum fikk øyne opp for denne nye spennende måten å konsumere innhold på. Kanskje fikk Viaplay litt drahjelp i så måte. Våre medievaner endret seg raskere enn selv den mest optimistiske analytiker våget å spå i forkant.
«De vil lære etter hvert» sa Netflix-sjefen Reed Hastings til meg om Viaplay den gang. Med det satt han skapet så ettertykkelig på plass.
Det kunne virket arrogant. Om det ikke hadde vært for ordenes treffende sannhet.
Viaplay var en ung jypling i gammel manns form. Som den erfarne papiravis-redaktøren som plutselig skal lage nettavis. Så likt, men fortsatt så fullstendig ulikt. De har hver sine styrker. Sin egenart. Det kan minne om TV 2s vaklende start på 90-tallet, en TV-kanal med en haug av radiofolk til å ta valgene. Gamle hunder som måtte lære nye triks, enten man ønsket eller ei. Trass ordtaket, det gikk fint til slutt for TV 2. Men hva med Viaplay?
En god dose eksklusivt innhold
Joda, de har lært mye siden den gang. Innholdet er bedre, de har ferskvare, noen gode klassikere og innhold du ikke finner andre steder – såfremt du ikke er av pirat-typen. Det er jevnt over gode grunner til å sjekke ut tjenesten ukentlig, selv om de på den fronten fortsatt må se seg grust av HBO Nordic. Men de er fullt på høyde med resten av strømmelandskapet, og godt foran enkelte av sine mer likesinnede konkurrenter. Tjenesten har også blitt penere og mer brukervennlig. Grensesnittet er like lekkert som en svanefylt innsjø. Den har flyt. Og stil.
Det er støtte for kommunikasjon mellom det meste du kan tenke deg av enheter og serier de har er nå stort sett komplette med alle sesonger. Med unntak av enkelte serier som fortsatt går på TV, og på uforklarlig noen litt eldre serier som kun har en sesong tilgjengelig. Men de er unntaket. Viaplay har begynt å få dreisen på rettighetsforhandlingene. Det er fremgang. Selv om det fortsatt er et stykke til mål.
Samtidig er de fortsatt litt for bundet av kabel-TV erfaringen. Moderskipets klamme hånd er best synlig på innholdsbiten. Tjenesten er fylt opp med innhold ment som hjernedød underholdning på annonsekanaler for shoppingkåte. Top Model, Paradise Hotel og annet realityfjas er ikke noe man nødvendigvis ønsker å betale for. Det holder som guilty pleasure for folk når de zapper iherdig på TV-skjermen. Jeg blir brått redd for at jeg finansierer slikt innhold der jeg nå scroller febrilsk for å finne kvalitet mellom alt det spedalske innholdet. Huff. Det skal litt til for å få meg til å føle meg som en serie-snobb. Jeg liker tross alt Glee og DJ Cat Show. Men Viaplay, de får det til.
[quote_right]
«For det er magi å finne i Viaplays arkiver»
[/quote_right]
Heldigvis er det bare skjulte skatter hvis man vet hva man skal lete etter. For det er magi å finne i Viaplays arkiver. Med lettelse kan jeg heldigvis konstatere at noen i Viaplay har gjort en god jobb og fanget opp kvalitetsserier som Netflix, TV 2 Sumo og HBO Nordic ikke snappet opp først. Jeg kan med hånden på hjertet oppfordre alle til å sjekke ut Transparent (avbildet under) og Mozart In The Jungle, to perler fra nykommer Amazon. HBO irriterer seg nok at de ikke har sikret seg slike nye godbiter. Siden Viaplay selv ikke lager TV-serier enda, er det ingen dum ide å samarbeide seg med Amazon. Samt håpe at de ikke gjør et inntog i det norske markedet også.
For Viaplay kan overleve med to invaderende giganter. Men om Amazon og Hulu skulle komme bankende på norske strømme-dører blir det ikke enkelt. Per nå er de fleste seriene på vår toppliste eksklusive for Viaplay. Der er nøkkelen for å bli relevant også i fremtiden.
Trenger mer innhold og bedre strømme-kapasitet
Der tjenesten kan skille seg litt ut er å fokusere på litt flere klassikere. De har noen. Både Friends og Seinfeld bør underholde eldre og yngre generasjoner og Desperate Housewives er greit for kjærestepar der ute. Det er som dråper av vel-lagret vin i et strømme-landskap strippet for vinkjellere. I kampen om innhold er det bemerkelsesverdig at tjenestene ikke fyller opp med eldre klassikere.
Viaplay er heldigivs også en litt særegen tjeneste, ikke alt handler om å gjøre som andre. Den kompenserer for sitt tidvis lite samarbeidsvillige lynne med muligheten til å laste ned. Slik kan man med trygghet bli blendet av sjokkerende Outlander eller le til humorens kreative oase i Community. Alt uten behovet for nett-tilgang. Det er tjenestens superkraft. Og den trengs.
For det er der frustrasjonen er størst hva angår Viaplay. Selve strømmingen. Det er ikke sjeldent at den visuelle kvaliteten visner hen og blir VHS-kvalitet, eller rett og slett bare stopper opp. Jeg undres om det er nettet mitt som sliter, men Netflix har ikke samme problem og sender i langt høyere oppløsning på grasiøst vis. Her har man en jobb å gjøre. Ingen seriesynd er større enn ufrivillige stopp når spenningen er på sitt ypperste.
Strømme-teknologien klarer naturligvis ikke å holde følge med hardware-utviklingen. UHD er kommet og skjermene er etter hvert blitt nesten like store som stue-veggen. Man skal være heldig om man får noe som minner om 1080p på den jevne strømmetjeneste. Viaplay er intet unntak. Det begynner å haste om Blu-ray og torrent-nedlasting skal bekjempes.
Tjenesten er dermed best å bruke på de mindre duppedingsene. Takke seg til nettbrettet og en god sofakrok. Ikke at det er håpløst å se på TV, jeg bruker flittig chromecast-støtten til det formål også. Men det er et stykke igjen.
Alt i alt…
Til 89,- kroner måneden er det ikke så mye å utsette på innholdet, og når teknologien ikke svikter er lyd og bilde godkjent til den prisen. Muligheten til å laste ned gir den særegenhet. Viaplays største utfordring er at den leker litt Netflix, samtidig som at den ikke helt klarer å løsrive seg fra Kabel TV-erfaringen til moderselskapet. Det farger tjenesten. Noen bør henge opp «all erfaring er ikke nødvendigvis relevant erfaring» på Viaplays vegger. Det er viktig når man er i pionerbransjen. Godeste Don Draper sier det godt i tjenestens beste serie Mad Men: «Det er bedre å være en nål i en høystakk enn en høystakk». Take note.
Det skal bli spennende å se om tjenesten fortsetter å vokse i et marked som ikke er et ufarlig et. Filmnet og Comoyo har alt gitt tapt. Kvalitetsinnhold blir nøkkelen og her har Viaplay noen ess i ermet. De har sikret seg noen godbiter fra Italia, Canada og USA. Norsk kvalitetsdrama mangler, men la oss være ærlig. Det er ikke mye å hente der. La heller tjenesten være et vindu til resten av verden. Og glem for all del ikke strømmingens egenart.
Det er kanskje nettopp det som gjør at man tar seg råd til å ha en tredje strømmetjeneste, ved siden av selvfølgelighetene Netflix og HBO Nordic. Viaplay er nok ikke helt der at den blir fast inventar hver måned, men den er absolutt verdt et par måneders investering for å få med seg juvelene som gjemmer seg blant dyngen av reality.
