Troll er en norsk kjærlighetserklæring til blockbusterne

Karakter

Regissør Roar Uthaug utrykker med Troll sin forkjærlighet for flere av filmhistoriens mange undervurderte storfilmer. Jeg aner ikke hvordan dagens unge tar imot filmen, men jeg håper de finner en glede som samsvarer med den som mitt aldrende filmentusiast-hjerte opplevde. 


Det er gått ti år siden Netflix startet erobringen av norske skjermer, det være seg TV, mobil eller PC. Troll er en film som skapt for kino, men som seere må ta til takke med egne brunevarer for å se. Her er det litt gi-og-ta for en som elsker popcornfilm på kino. Unn deg selv å se denne på hjemmets største skjerm.

Annonse

Det har tatt sin tid før strømmetjenesten bladde opp for en norsk film i dette omfang, det er ikke et underlig valg. For Troll har alt som behøves for å slå godt an utenfor Norges grenser, ingrediensene samsvarte heldigvis for Roar Uthaug med en filmdrøm han har båret på i 20 år. Lett forståelige karakterer med definert motivasjon, imponerende effekter, underlige konspirasjoner og ikke minst et imponerende «monster» er her for å glede små og store.

Amerikansk DNA tilføres norsk eventyr og natur

Troll er, selvfølgelig, en monsterfilm. Nordmenns inngripen i naturen vekker til live et gigantis troll, som setter sin kurs for Norges hovedstad. Hvordan troll kan ha eksistert, og hvorfor Oslo er dens destinasjon, det er et mysterium som involverer konspirasjon og velkjente etiske formaninger. 

Gard B. Eidsvold er en trivelig fyr som tar helt av i rollen som Tobias, en mann som mistet litt forstanden fordi ingenn trodde på hans troll-konspirasjon. Foto: Netflix

Formspråket er av det spektakulære slag, med nok av action og popcorn-øyeblikk. Referansene er mer enn nok til en drikkelek å bli full av, i andre sammenhenger kunne det hele blitt smått skamløst. Her er det derimot åpenbart en lidenskap og hyllest som ligger bak, dette er en film av og for de som vokste opp og elsket Independence Day, Jurassic Park, Godzilla og diverse Spielberg-eventyr.

Jeg koser meg, selv om filmen vet å bevege seg nær grensen for å vippe over i det overdrevne, selv for en film om troll. Jeg vil tro og håpe også nye generasjoner finner glede i smått absurde scener, her blir det både flyvende bjelleklang og skjeletter på vill biltur. Jeg sier ikke mer enn det. 

Troll går fryktløst til verks i en svært minnerik og morsom bilscene i Oslos gater. Foto: Netflix

Alt er ikke «amerikanisert», som gir den et artig unikt preg. Den har norske elementer, og da snakker jeg ikke bare om vakker natur og det gigantiske Kittelsen-inspirerte trollet. Det er naturvern-fokus og en kvinne i hovedrollen. Nora (Ine Marie Wilmann) fremstilles, utrolig nok, ikke som om hun er supermodell på fotooppdrag, som har forvillet seg inn i et monster-eventyr. Det er visse anstendighets-forskjeller på Bay og Uthaug, for å si det slik, i favør sistnevnte.

Norges verdensredder-kompleks er blitt standard i mange manus, vi lever i et land med herlig kompleksitet og smått identitetskrise. Vi er en rik oljenasjon som preker om bærekraft og edruelighet overfor resten av verden. Ikke rart det klikker for et troll eller to.

Wilmann er lekende god som protagonisten Nora. Foto: Netflix

Skuespiller Ine Marie Wilmann er slående vakker, bevares, men får her regjere som en eventyrlig sjel, som kan skitne til både hår og klær. Hennes rollefigur Nora er inspirert av en far hun mistet kontakt med på veien. Det er noe litt mer anstendig preg over filmen, som også skyr unna romanse. Her er det et strandet far-datter forhold som er valgt som emosjonelt anker. 

Lekre actionscener

Som veteran er det også kjekt å se at soldaten Kristoffer verken er dummet ned eller Bay-romantisert, i et tidvis karikert rollegalleri fanges essensen av hva som driver unge uniformerte kvinner og menn med flagget på brystet. 

Barskingen Kristoffer (Mads Sjøgård Pettersen) og byråkraten Andreas (Kim S. Falck-Jørgensen) er to høyst ulike menn som gjør sitt beste for å hjelpe Nora.

Dette er også en film som gjenvinner konspirasjoner som artig virkelighetsflukt. I en verden hvor fanatiske jorden-er-flat diskusjoner er en av Internetts mest populære. Det er litt vel mange med nettilgang som har mistet virkelighetskontakten, faren er at dette ødelegger gleden med slike karakterer på film og TV. Jeg koser meg heldigvis over å bli dratt helt inn i eventyrland her, Gard B. Eidsvold gjør dette på egenhånd artig igjen med sin helsprø Tobias-rolle. Det er kjekt å gjenvinne virkelighetsflukten. Nå gleder jeg meg stort til neste års Indiana Jones, og skal unne meg et Independence Day-gjensyn i julen. 

For dette er en sjanger som ikke gir seg uten kamp. Verken den eller Uthaug akter nok å gå “quietly into the night”. Takk og pris. Jeg tar gjerne mer Troll-moro. 

SERIEÅRET 2022

Annonse

Relevante nyheter

Populære strømmetjenester:

    Regissør Roar Uthaug utrykker med Troll sin forkjærlighet for flere av filmhistoriens mange undervurderte storfilmer.Troll er en norsk kjærlighetserklæring til blockbusterne