Endelig er Droughtlander over! Det er virkelig deilig å være tilbake blant denne gjengen, med morgendugg på skjørtekantene og utfordringer opp til skjortekragene.
Sesongens intro, av talentfulle Bear McCreary, gir seerne en ny versjon av sin elskede “Skye Boat Song”, hvor teksten leser “Sing me a song of a lad that is gone / Say, could that lad be I?” Altså fra et mannlig perspektiv, for første gang. Er dette et hint for sesongen? Blir det mer fokus på våre mannlige hoveroller, eller kanskje ser vi ting mer fra Jamies perspektiv?
Kinematografi, scenografi, musikk, historiefortelling og casting er alle nydelig utført. Jamie og Claire virker på mange måte både tettere knyttet til hverandre og fjernere fra hverandre enn noen gang. Får ikke Jamie med seg hvor mye Claire sliter med, har han mistet sin vanlige overbeskyttende væremåte, eller er det vi seerne som må slutte å tro vi vet best hva Claire trenger? Her tror jeg de første sekundene av sesongen, i flashbacket av Claire som stryker Jamie over haken og hvisker “You’re still you”, vil være et essensielt anker for ham når han nå må støtte og hjelpe henne.
Fra sesong 5 var det tydelig at Clair kom til å slite med traumer etter det som skjedde med henne. [større spoiler] Det virker likevel litt synd å vike fra historien i bøkene bare for å rakne opp Claires sterke, stolte personlighet og la henne være et neddopet vrak av seg selv. Alt vi kan gjøre er å håpe det leder til en enda sterkere, mer rettrygget Claire enn vi har sett tidligere, og at hun bryter ut av sin egen tåke når det virkelig gjelder. [trygt igjen]
Sesongen har virkelig ikke tenkt å gjøre livet noe enklere for de mange flotte kvinnene våre, det er tydelig. Bri viser frykt for å la talentet sitt virkelig skinne (noe jeg kan forstå på et vis, da kvinner med makt lett kan bli kastet på bålet, både bokstavelig og ikke), mens stakkars Marsali er gravid igjen med en mann som ikke klarer å ta seg sammen nok til å støtte henne slik hun trenger og fortjener. Malva, fra den nye The Christies familien virker søt (selv om jeg ikke stoler på henne), men sliter med forholdet til faren sin og å finne en egen stemme og dømmekraft i eget liv.
Den nye familien virker som en god blanding søtt, surt og salt. En pick-n-mix jeg ellers ville satt pris på, men her gjør det meg ganske nervøs for våre flotte duo Claire og Jamie. Castingen i disse rollene, spesielt om man vet hva som skjer videre i bøkene, er veldig god, og trøbbel er nok så absolutt på vei. Tror det ble tydelig ‘fortalt’ oss helt da Jamie smilte til Tom første gang de så hverandre igjen, og vi kunne høre torden i bakgrunnen.
Det drypper av humor, intriger, drama og mørke uværsskyer allerede, som gylden honning. Og jeg sitter med klissete fingrer og ønsker mer. Dette var en virkelig god start på sesongen. Noen syns det skjedde utrolig mye, annet sier lite skjedde, men en ting alle virker å være enige om er at dette gikk ALT for fort og vi trenger flere episoder ASAP.
Hva syns du om episoden? Diskuter gjerne i kommentarfeltet.
Se Outlander sesong 6 på Viaplay.
