Ryan Muprhy, Brad Falchuck og Ian Brennans første Netflix-original manglet ikke potensial, men selv med de små oppturene er likevel The Politician en skuffende affære. 

Ryan Murphy signerte i 2018 en avtale med Netflix som gjorde han til en av verdens best betalte serieskapere. Samarbeider har nå resultert i The Politician, som er den første av en rekke Murphy-serier på vei hos strømmetjenesten.

Den nye serien er skapt av Murphy i samarbeid med hans gamle samarbeidspartnere Brad Falchuck og Ian Brennan, og er et satirisk forsøk på en historie om en potensiell framtidig amerikansk president.

The Politician. Foto: Netflix
The Politician. Foto: Netflix

The Politician handler om Payton Hobart (Ben Platt), den adopterte homofile sønnen som blir passet godt på av hans superrike mor (Gwynet Paltrow) i solfylte Santa Barbara i Los Angeles. Payton har tatt en grundig gjennomgang av hvert eneste skritt han må gjøre for å en dag bli USAs president.

Dette starter med å vinne elevpresidentskapet på den videregående skolen han går på, og å bli tatt inn som student på Harvard. Han har en gruppe bestående av en strategist med James (Theo Germaine) og McAfee (Laura Dreyfuss), og hans kjæreste Alica (Julia Schlaepfer, Once Upon A Time In Hollywood) som han stoler på, som vil bli hans første kone.

Med dette starter en kamp som inkluderer å få den tilsynelatende kreftrammede Infinity Jackson (Zoey Deutch, Set It Up) som hans visepresident på skolen, og en kamp mot den rike jenta Astrid Sloan (Lucy Bonton, Sing Street og Murder on the Orient Express) som blir Peyton sin rival om å bli skolens elevpresident.

Uoriginale og utdaterte historier

Murphy og Falchuck er godt bevandret i serier som er overfladiske og sukkersøte, med både Popular og Scream Queens, men med solide serier som American Crime Story og Pose har de to også (som også ofte bidrar på manus og regi), blitt produsenter som kan levere mye bra med mye på hjertet. Derfor er det litt skuffende å se at resultatet av deres første Netflix-original er en serie som føles både mangelfull, utdatert, lite original og ganske så meningsløs.

Det er vanskelig å ikke se for seg at Murphy og hans team har lånt mye fra annet hold, og da mener jeg ved siden av stilen som virker som en kombinasjon av Scream Queens og Wes Anderson-filmer. Først og fremst fremstår serien som en kopi av både karakterer og handling fra Alexander Payne sin 1999-film Education. For også her handler det om en hovedrolle som klatrer karrièrestigen, mens den manipulerende naturen til filmens hovedrolle her er delt over til flere karakterer. 

The Politician. Foto: Netflix
The Politician. Foto: Netflix

Heldigvis er ikke serien alltids så stor på moralpreken, slik som Murphy og Falchuck sin tidligere serie Glee, hvor det gjerne ble moralisert over at en spøk var over streken – for så å se nettopp det samme bli gjort i serien. Her unngås det for det meste fordi serien ikke har de store budskapene å komme med, foruten at Peyton har et plan og et ønske om å bli noe.

Historiene er tatt rett ut av nyhetene, og det virker ikke som Murphy har tenkt stort på hva seriens budskap i bunn og grunn er. Vi serveres historier som inkluderer en lite inspirerende blåkopi av historien om Gypsy Rose og Dee Dee Blanchard, som vi allerede har sett i miniserien The Act, et smått og nesten meningsløst plott som kan minne om et forsøk på en referanse til Cambridge Analytica, og mye klisjeer om rike barn og deres foreldre vi har sett hundre ganger før.

Heldigvis bommer ikke serien på alt, og en episode som belyser godt hvordan en helt vanlig elev, som vil heller tenke på sin egen private ting og spørsmålet om når spillet Fallout 5 kommer, blir nærmest plaget og forfulgt av kampanjene til Astrid og Peyton. Dette uten å være redd for å belyse hvor slitsomme både skolevalg og personligheter som de to kan være for en helt vanlig elev.

Ødeleggende hovedrolle

Det er mye gode skuespillere i store og små roller, som ikke nødvendigvis får gjort så mye, og der har The Politician flere som hadde fortjent mer materiale å jobbe med. Enten det er Wes Anderson-venn Bob Balaban som spiller adoptivfaren til Peyton, Dylan McDermott (American Horror Story) som spiller perfekt som en drittsekk og Astrids far, eller January Jones (Mad Men) som Astrid sin ofte rusa mor som hennes far møtte gjennom en GFE-tjeneste. Hvis disse karakterene fikk mer å gjøre, så kunne i det minste serien blitt mer morsom enn den ender opp som.

Ofte er det vanskelig å si hva som er seriens hovedproblem, men hovedkarakteren skiller seg her ut fordi han forblir en egosentrisk og irriterende personlighet, og er full klar over det uten at det fastslås hva det er som gjør at de andre er villig til å følge han. Platts manglende kjemi med øvrige skuespillere bidrar heller ikke, det være seg med Paltrow eller Schlaepfer, eller hans første kjærlighet med River (David Cornswet). Platt skinner først når han gis materiale relevant for hans teater-bakgrunn, hvor også Deutch får også levert sitt beste materiale.

Seriens skuffende utgave Rose og Blanchard, med Deutch og Murhpy-venn Jessica Lange, kunne kanskje endt opp som en morsom alternativ historie om en unge jente som forblir syk på grunn av handlingene til et familiemedlem, men både den historien og hvordan Astrid som kortvarig opplever verden til vanlige mennesker forblir historier som inneholder altfor mye karikaturer og klisjeer.


Potensiale i fremtiden? 

The Politican har enkelte sider som fungerer. Foruten at seriens episoder er korte og at den er enkel å følge med på, så er dens oppturer små og oftest begrenset til skuespillere som bare tidvis har mulighet til å redde serien fra å bli et totalvrak. Karakterene fremstår sjeldent som noe som minner om ekte personer, selv for satire å være, og også satiren mangelfull, spesielt i en tid hvor alt lå til rette for en serie som kan fylle tomrommet etter Silicon Valley og Veep.

Det skal riktignok sies at Netflix-serien har en sesongavslutning som sender serien i en annen retning. Sesongfinalen forteller mye om hva neste sesong, som alt er bestilt, vil handle om. Med det har serien et potensiale, og vi får en omstart med en helt ny handling hvor serien introduserer en helt ny historie med karakterer spilt av Judith Light (Transparent) og Bette Midler, som vil ha noe å si for Peytons framtid.

I det minste, det er lov å håpe at The Politician kan bli bedre med sesong 2. 

Sesong 1 av The Politician slippes 27. September på Netflix.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here