The X-Files er tilbake og viser forbedret form. Vel å merke hvis du bare overlever første episode, som er et kaotisk makkverk av et innslag i serien.

To år er gått siden den nostalgiske returen til en av de største sci-fi klassikerne, nå er det atpåtil med enda flere episoder enn forrige gang. Totalt 10 episoder skal underholde oss i vinter. Basert på sesongens første fem episoder kan dette bli storveis for seriens fans.

The X-Files sesong 11
Mulder og Skinner er ikke verdens beste venner i ny sesong. Foto: Fox

Alt er dessverre ikke perfekt, og som forrige sesong er det når skaper Chris Carter står for regi og manus det sporer helt av. Carter skal ha ros for å ha skapt The X-Files og hans bidrag gjennom seriens levetid skal ingen ta fra han. Men kritikken som kom forrige sesong om hans evner, eller mangel på sådan, til å regissere og skrive manus er nok en som dessverre er treffende. Han stod bak forrige sesongs to svakeste innslag (første og siste episode), og han gjør utrolig nok en enda verre jobb i første episode («My Struggle part III)» av sesong 11.

Åpningsepisoden har et ubehagelig tempo, et tafatt forsøk på å skrive seg bort fra cliffhangeren fra forrige sesong og en horribel såpeserie-vri kan skremme vekk selv den mest iherdige X-Files fan. Jeg har helst lyst til å glemme hele episoden. Men så overtar heldigvis andre roret, noe som blant annet gir tre knallgode episoder.

The X-Files sesong 11
En gammel kjenning er fortsatt med. Foto: Fox

I de fire episodene som følger finner serien tilbake til sjarmen, mystikken og tonen som gjorde serien så severdig i første omgang. I tillegg er det en dynamikk mellom Mulder og Scully som manglet forrige sesong. Mye takket være at de to tilbringer nesten all tid sammen og ikke adskilt. De tirrer hverandre slik det er forventet at gamle partnere skal gjøre, dialogen er fylt med tvetydighet som spesielt fansen vil fryde seg over.

 

Serien passer bedre inn i Trump-land enn Obama-land

Donald Trump skal også ha noe av «æren» for sesongens høydepunkter, for verden vi lever i hvor FBI og Det Hvite Hus er i tottene på hverandre er en som kler The X-Files ypperlig. Serien er ment å være satt til en verden lik vår egen, det forbigås ikke i stillhet at FBI er i en ganske spesiell situasjon siden sist. Forrige sesong kom da Obama var president, men det er glemt her og det refereres hyppig til en ny hverdag hvor FBI er uglesett av de høye herrer.

Vel å merke starter det ille, for det virker som om Trumps inntreden i Det Hvite Hus har fått det til å velte fullstendig over for Chris Carter. Mannen virker desperat etter å leke politiker fremfor historieforteller, hvor stakkars skuespillere tvinges til å levere slitsomme formanende monologer til de blir blå i trynet. Det hjelper ikke å være enig i monologene, for det blir bare slitsomt og det minner om folk som har gjort det til sitt livs oppdrag å tweete og skrive statusoppdateringer på Facebook om amerikansk politikk til alle døgnets tider. Carter bryter jevnlig den gyldne regel om “show don’t tell”. Anmassende og slitsomt blir det.

Heldigvis overlater han episoder til andre, som leverer en betydelig bedre samfunnskommentar. En av de aller beste X-Files episodene er episode 4 («The Lost Art of Forehead Sweat») hvor en mann dukker opp og hevder han alltid har vært der som Mulder og Scullys partner, uten at de klarer å huske noe av det. Episoden er skrevet og regissert av Darin Morgan, som her gjentar sin sans for humoristiske innslag i serien. Episoden er hinsides absurd og utvikler seg til en fantastisk satire som slår i alle retninger.

 

Håp for mytologien

The X-Files sesong 11
The X-Files sesong liker å leke med skygger. Foto: Fox

Den er ikke alene om å imponere. Episode to («This»), skrevet og regissert av X-Files veteran Glen Morgan, minner mer om et humoristisk Black Mirror innslag, men The X-Files har lov til slik all den tid den banet vei for nettopp slike serier. I tillegg er Mulder og Scullys eventyr fylt med litt mer håp enn luditt-ånden som omfavner Netflix-serien. Det blir litt mer lystig og eventyrlig, med en drivende god kjemi mellom seriens to stjerner.

The X-Files fungerer nok best med sine enkeltstående episoder med egne historier å fortelle. Til forskjell fra forrige sesong glemmes det her sjeldent hva våre favorittagenter har vært gjennom, hvilken verden de lever i nå og hvilke utfordringer de står overfor. Men episode 5 («Ghouli»), som er skrevet og regissert av nok en X-files veteran (James Wong), smelter sammen seriens mytologi med «ukens sak» på forbilledlig vis. Den vitner om at det også er håp for den røde tråden vi har fulgt siden 90-tallet.

Det er en vakker episode til å bli rørt av og den minner litt om hvordan den fantastiske Mad Men-episoden The Suitcase tok i bruk alt som hadde kommet før for å servere en gripende enkeltstående historie.

Jeg er skeptisk til hvordan Chris Carter skal runde av sesongen, som etter alt å dømme i hvert fall blir Gillian Andersons siste. Hun har gitt beskjed om at det er nok nå for hennes del. Da er det nok også best å avslutte serien, for det beste med The X-Files er kjemien mellom henne og Duchovny og hvordan serien vet å bruke deres lange historie til å fortelle historier som er gripende, morsomme og spennende. Jeg krysser fingrene for at første episode var et realt arbeidsuhell og at vi får mer av kvaliteten fra spesielt episode 2, 4 og 5.

The X-Files kommer 4. januar på Viaplay, TV3 og Viafree. 

 

2018tor04jan21:30PremiereThe X-Files sesong 11Viaplay21:30 Sjanger:Drama,Science Fiction,Spenning