Anmeldelse: The X-files frir til nostalgikerne

De gamle er virkelig eldst. Og heldigvis fortsatt like paranoide. The X-Files første episode lover godt for fortsettelsen.

Det er ikke mulig å bedømme første episode skikkelig uten å nevne hva serien en gang var, og hva som er status i serieriket i dag. Slå deg derfor til ro og bli med meg på en kort påminner om hvorfor The X-Files vil kunne glede i dag, takket være hva den leverte for snart 25 år siden. For det er da passende med litt mimring?

Vi lever i nostalgi-alderen. Teknologiens utvikling og forretningsplaners nådeløse regler har sammen funnet en måte å tilfredsstille savnet og minnene som kaller på voksnes oppmerksomhet. Kombinasjonen av uendelig plass i sendeskjemaets rike og betalingsvillige seere gjør at flommen av serier er overveldende. Hundrevis hvert år. Alle skriker de desperat om akkurat din oppmerksomhet. Det er en grunn til at Twin Peaks, Full House, Prison Break og en haug med andre serier vender tilbake. Da hjelper det å kunne skilte med et kjent navn når PR-kampen tetner seg til. The X-Files er kanskje den største av alle serier som igjen ber om noen timer av vår tid. Det gjelder å vise at man kan by på noe, ellers blir det som Heroes: Reborn. Ren melking. Såpass kan jeg si, The X-files skyter ikke med blankt.

Det er ikke rart man gir nytt liv til beboere av seriegravplassen. Tenk over det, din egen nostalgi. Mimringen. «Alt var bedre før». Husker du de fantastiske samtalene? Undringen? Det øyeblikket du møtte henne? Og ham?

Ja, nettopp. De to. Deres navn er Mulder og Scully. Nå er de tilbake, i bedre form enn man kunne våge å håpe. Det er passende. Det var ingen serie, selv ikke Seinfeld, Friends, Twin Peaks og episke Babylon 5, som opptok min tid mer av serier på 90-tallet enn den altoppslukende The X-Files. «I want to believe». Med den dynamiske duoen Mulder (David Duchovny) og Scully (Gillian Anderson) videreførte serien hva Moonlighting, med Bruce Willis og Cybill Shepherd, leverte på 80-tallet. En detektivserie hvor en mann og en kvinne, like mye ulik grunnet personlighet som biologi, fant det ene felles målet: Søken etter sannheten.

Banebrytende serie som satt sitt preg også i Norge

The X-Files var banebrytende, i dag er dette hverdagskost i en rekke serier (som Bones og Castle). Kombinasjon av skrekk, komedie og drama – med en miks av enkeltstående historier og en større mytologi – er blitt vanlig kost siden seriens premiere i 1993. Dette er selve regelboken for drama i dag. En regelbok The X-files var med å skrive. Nå virker den fornøyd å leve etter den, fremfor å tilføre nye kapitler. Vel vitende om at dagens mediehverdag ikke skaper snakkiser lenger, rett og slett fordi vi i mindre grad ser serier samtidig, er dette mer som et kjekt gjensyn.

Serien er viktig TV-historie, også her til lands. Den gang var den et funn for et strebende TV2 som ikke hadde det lett i kampen mot NRK og sine mer etablerte kommersielle konkurrenter. The X-Files ledet an. «Du tror det ikke før du får se det» ble hvisket og de kunne, kanskje med rette, erklære seg selv som «Norges seriemester». The X-Files var førstesidestoff og man risikerte å måtte sitte alene i skolegården eller på arbeidsplassen om man ikke hadde fått med seg nyeste episode tirsdagskveldene. Det var tider det. Det er ikke tvil i min sjel at dette gir serien noen gratispoeng. Det gjør meg heller ingenting.

Ikke et forsøk på å fornye sjangeren

Man kan gjerne hevde at tiden har gått fra Mulder og Scully, jeg er ikke enig. Det er erfaringen som gjør det severdig, med alt som foregår hører de hjemme på skjermen. Når vi nå møter de to aldrende agentene er det med så mye mer ballast. Mulder er seg selv lik, nysgjerrig og oppsøkende med gullkorn og et smil på lur – men du vet aldri når han eksploderer i paranoia-fråtsing og heftig engasjement. Dana Scully har aldri vært mer givende å følge, for her er det nå mange lag med indre konflikt. De har vært gjennom så mye og deres forhold og viten om dette er hva som gir serien det store ekstra fra dens første minutter.

Annonse

Når de nå vender tilbake, selvfølgelig med utenomjordisk mystikk også denne gang, men også aktuelle tema som overvåking, militarisering og terror (se Person Of Interest og Mr. Robot for kremen av kremen der) så er det ikke noe ny mystikk man serverer seeren. Det er del av nyhetsbildet, med Edward Snowden, Wikileaks og stadige diskusjoner rundt datalagringsdirektiv og overvåking. Tårnene raste og vi fikk ikke lenger tid til å leke med spørsmål om Loch Ness-monsteret og «hva om romvesen har ankommet planeten». Det er litt kjipt og om noe er det dette, tross noen ganske visuelle påminnelser om at dette er spinnvill fiksjon, som gjør at første episode mangler det som gjør det til en ellevill wow-opplevelse.

Men tross at marken er pløyd, når Mulder og Scully igjen slår seg sammen for å finne ut sannheten. Det er som om mesteren har entret arenaen for å vise «the new kids on the block» hvordan det skal gjøres. Star Wars har fått sin nye heltinne i Rey, men vi ønsker likevel Luke Skywalker velkommen til festen (og stjernekrigen). Likeså er det herlig når X-Files agentene mikser sin etablerte mytologi med alt av nye spørsmål som er stilt de siste 15 årene.

Om den første episoden er perfekt? På langt nær, til det beveger handlingen seg litt for dramatisk og hastig avgårde – til slutt føles det som om man har sett en 20 minutts episode med litt vel mye fokus på mytologi. Men kjemien er der, nostalgien fores og tilbake sitter jeg med en visshet om at dette har jeg savnet. Jeg vil ha mer. Mye mer. Der gjør episoden jobben, så håper jeg rytmen blir litt mindre hastig og eksposisjonen av det mer sjeldne slag i de påfølgende 5 episodene.

Den korte sesongen på 6 episoder kan bli en god affære, spesielt med tanke på at noen av de beste folkene involvert i første runde av serien nå er tilbake. Chris Carter, James Wong, Darin Morgan og Glen Morgan vil alle regissere og skrive episoder. The X-Files skaper Carter regisserte denne episoden, han er normalt den svakeste av de fire. Så om dette er det dårligste «nye X-Files» skal levere, da lover det godt for fortsettelsen.

I hvert fall for fansen. For resten kan det virke som resirkulering av andre nyere serier (om du ikke vokste opp med serien, gi gjerne din mening i kommentarfeltet – for der er jeg spent). Men skjer der, da er det greit å minne på hvem som kom først.

The X-Files premierer 28. januar på TV3 og Viaplay.

https://www.youtube.com/watch?v=Qi_9YuMynW0

 

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay.
Klikk her for å se!