Annonse

Maktkampen blir skitten, Peter oppdager nye spor og vi finner endelig ut hva det er kunnskapsministeren har drevet på med. Tid for nok et recap!

Dette recappet inneholder selvfølgelig spoilere for episode 4.

Episoden var av den rolige sorten, spesielt for Mammon å være. Det handlet om maktkampen i vakum som oppstår etter en drept statsminister, mens Peter fortsatte sin etterforskning. Hvordan de to trådene henger sammen? Det ble vi vel ikke særlig klokere på. Godt er det nå at man roer litt ned og gir oss et litt pusterom.

House Of Stortinget

Endelig får vi svar på hva kunnskapsministeren (Bjarte Hjelmeland) har drevet på med. Særdeles høylytt sengekos og bursdagsfeiring med Signe stod på menyen. Episodens manusforfatter Hege Ulstein gikk nok tom for utropstegn når hun skrev den der, Bjarte Hjelmeland var nok en fornøyd mann. Har han holdt på i tre episoder? Han fremstår som en god mann som blir overkjørt og utmanøvrert. For mens Bjarte drev med sengekos gjør finansministeren det en ekte maktjeger skal gjøre: Kuppe den ledige stolen. Leksjonen er: Skal man leke stol-leken, ikke bruk tid i sengen.

Finansministeren gikk resolutt til verks når nyheten om statsministerens død ble kjent. Han fikk endelig kontoret han har siklet etter i hele sin politiske karriere. La du merke til hvor aktiv finansministerens elsker var her, han fortsetter trenden fra episode 2 med å være en puppetmaster. Det virker fortsatt særdeles lite sannsynlig at finansministeren har noe å gjøre med drapene, men er han en brikke i et større spill?

Annonse

Striden som følger virker inspirert av Jens Hundseid-striden på 30-tallet. Åpenbart, siden han ble name-dropped. Det var en konflikt mellom statsminister Hundseid – som overtok embedde etter at Peder Kolstad døde grunnet blodpropp – og forsvarsminister Vidkun Quisling. Striden er kjent som Kullmann-saken. Begge endte for øvrig opp som landssvikere, av ulik grad, under 2. verdenskrig. Ellers har Mammon-skaperne alt påpekt hvordan lederstriden som var mellom Tony Blair og Gordon Brown i den britiske politikken har vært en inspirasjon. Vi hadde jo også bakom-kjeklingen til Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland. Politikere altså.

Her demonstrerer Mammon sin særdeles kyniske portrettering av yrkesgruppen. Jeg har kun sett lignende mellom foreldre i barne- og ungdomsfotballen. Nådeløse greier. Statsministeren er myrdet, men alt handler her om taktiske disposisjoner, hvilket skuespill som gjør seg best foran kamera og hvordan man best kan tilegne seg makt. Finansministeren får det som han vil, mens en åpenbar konflikt med kunnskapsministeren og justisministeren er under emning. Oslo mot resten. Det er vår mistro mot politikere som fores med slike dramaturgiske valg, noe den britiske House Of Cards ble så berømt for på 90-tallet. Selv er jeg til stadighet mistenkelig til alt av politiker-minions som løper rundt i korridorene, men det var en annen serie som lærte meg det: Den fantastiske britiske komiserien Yes, Minister (senere Yes Prime Minister).

Hvor sentral vil den bergenske kunnskapsministeren og den trønderske justisministeren bli fremover? Tenk dere det, en bergenser og en trønder som sammen forsøker å stoppe overkjøringen fra østlendingen. Skulle nesten tro det var en eller annen form for symbolikk her. Hva tror du?

 

Peter

Peter skånes av drapsmannen, noe som befester teorien om at han har en viktig brikke å spille i hva enn som foregår. Politiet fornekter seg ikke og lar stjernevitnet sitt rusle rett ut til å gi live-scoop på TV. Jeg må stille et lite spørsmålstegn med Peters valg i denne situasjonen, som vitne burde han vel være interessert i å fortelle PST-etterforskerne det han visste raskest mulig? Det lover nå ikke godt for sakens mysterium at PST er såpass udugelige, vi må nok sette vår lit til Peter.

Han får nå uansett forklart seg, det markerer første inntreden av politiet. Man kan undre seg over hva de har gjort siden drapet på Hivju-wannabe (Hammern). Peter drar så videre og konfronterer både Dansk Dynamitt og Batman (Mathiesen). Etter litt sniking viser det seg at Batman har hatt noe å skjule: Han var godt i gang med en biografi om statsministeren.

Akkurat dette stusser jeg over. Med tanke på det nære forholdet mellom Peter og Batman har jeg vanskelig for å tro at dette aldri har vært tema. Jeg ville nå tro at det fort ville blitt kjent i redaksjonelle kretser at man jobber med slikt. Det tjener historien at vi ikke aner noe som helst, men det oppleves også som en litt logisk brist i det hele. Kameratskapet mellom Batman og Peter er tross alt ganske så fundamentalt i denne serien.

Uansett, Batman har noe å vise som skal kaste lys over det hele. Selvfølgelig vil han ikke si hva det er, så vi må bli med på en tur til et avsidesliggende hus (dette er Mammon, som tross alt elsker avsidesliggende hytter og hus). Han leter etter en «mappe med papirer» som statsministerens nevø skal ha. Hva er det den inneholder mon tro? Jeg ser virkelig frem til å vite hva denne hemmeligheten som statsministeren bar på var og hvordan det kan knyttes til alt som foregår.

Det får vi ikke svar på i denne episoden, for letingen leder dem ned i en mørk kjeller med en vegg full av bilder og symboler. Et enøyd lik oppdages, før døren smelles igjen bak dem. Fade to black. Og med det har vi ny statsminister, helten fanget i en kjeller og vi er fortsatt like blank på hva denne dypere hemmeligheten er, som Batman lovet å holde skjult. Hva er det med statsministerens nevø? Er han en høyre-ekstrem tulling som stod bak drapet på sin egen onkel? Jeg tviler på det, for her er det noe annet som foregår – men det er umulig å helt se konturene av akkurat hva.

Sitatene:

«Jeg snakker ikke med den fjellapen». Dansk Dynamitt drar frem skjellsordet vi nordmenn ble velkjent for i fotballstriden med våre dansker i sør.

«Dere har vel mistet nok ministere i dag, har dere ikke?» fra finansministeren. Han er litt av en motivator den mannen.

Ellers:

  • Drapsmannen er venstrehendt! Noe å se etter. Lagt merke til venstrehendte minions, NSM-folk, politikere eller andre?
  • Informasjonsrådgiveren er nå plutselig statssekretær og ansvarlig for sikkerhet. Ut ifra hvor enkelt en statsminister kan knertes virker det ikke som om noen andre hadde den stillingen tidligere.
  • Dansk Dynamitt viser sangferdigheter, som hun kan få bruk for siden direktøren for oljefondet (Bjørn Skagestad) ønsker å sende henne ut i permisjon. Finans-biten er fortsatt til stede, det må jo være en grunn til det?
  • Øyesammenligningen som jeg nevnte i forrige recap kan være reell. Peter har fanget opp det samme. Jeg klapper meg på skulderen, ikke ofte jeg klarer å resonnere meg frem til noe vettugt i Mammon-jungelen.
  • Justisminister er ny aktør, jeg håper ikke hun lar seg stanse av en hissig finansminister.
  • Hva var den «amerikanske cocktailen» som finansministeren fikk?
  • Sigrid Sollund spilte seg selv i intervjuet. Ikke hennes beste intervju, for å si det mildt. Finansministeren fikk sitt mikrofonstativ.
  • For øvrig er det nok av ekte journalister som har påtatt seg roller som seg selv (Ragna Nordenborg, Runar Henriksen Jørstad, Ann-Iren Finstad, Lars Nehru Sand)
  • Episodens tittel er «Fimbul». Referer det til Fimbulvinter? Aner ikke, akkurat det ordet er meg ganske ukjent.

Sjekk ut vår Mammon-side for flere recaps og nyheter.

 

[poll id=»44″]

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
4 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer
Jørn
Jørn
4 år siden

Takk for nytt recap. Jeg må si meg enig i at episoden var rolig, nesten litt kjedelig 🙂 Du stiller jo mange spørsmål i artikkelen, selv har jeg ingen gode svar, så jeg skal prøve ikke komme med for mange dårlige 🙂 Enig med deg i at det ligger noe mer bak spillet til finansministeren og han du kaller elskeren. Selv om det trolig ikke har noe med selve drapsgåten å gjøre, virker det helt klart ut som det foregår et eller annet mystisk der ja. Generelt blir vi jo i god mammonstil satt på sidelinja i forhold til å… Les mer »

Vidar Daatland
4 år siden
Svar  Jørn

Takk for innspill!

Det jeg lurer på er om det kunne vært minst like spennende om vi fra start av visste hvem som stod bak. Akkurat nå er det finansiminsterens rollefigur og psyken hans som er det store plusset for min del. Den løken kan godt skrelles mer.

Jørn
Jørn
4 år siden

Takk for nytt recap. Jeg må si meg enig i at episoden var rolig, nesten litt kjedelig 🙂 Du stiller jo mange spørsmål i artikkelen, selv har jeg ingen gode svar, så jeg skal prøve ikke komme med for mange dårlige 🙂 Enig med deg i at det ligger noe mer bak spillet til finansministeren og han du kaller elskeren. Selv om det trolig ikke har noe med selve drapsgåten å gjøre, virker det helt klart ut som det foregår et eller annet mystisk der ja. Generelt blir vi jo i god mammonstil satt på sidelinja i forhold til å… Les mer »

Vidar Daatland
4 år siden
Svar  Jørn

Takk for innspill!

Det jeg lurer på er om det kunne vært minst like spennende om vi fra start av visste hvem som stod bak. Akkurat nå er det finansiminsterens rollefigur og psyken hans som er det store plusset for min del. Den løken kan godt skrelles mer.