Etter anbefaling fra en som kjenner meg godt sjekket jeg ut HBO-serien Tell Me You Love Me. Jeg hadde aldri hørt om serien før, til tross for at den visstnok skapte kontrovers da den kom ut i 2007, og ble av enkelte i media kalt «That HBO Porn Show».
Tell Me You Love Me handler om fire par. Tre av dem er i hhv 20-årene, 30-årene og 40-årene og går til parterapeuten May Foster. Det siste paret er May selv og hennes ektemann Harold, som jeg tipper er i 60-årene. De tre parene sliter med ulike former for intimitet. Vi har Hugo (Luke Farrell Kirby) og Jamie (Michelle Borth) som er forlovet etter kort tid sammen og ikke har snakket om de store tingene i et forhold enda, Palek (Adam Scott) og Carolyn (Sonya Walger) som sliter med å få barn, noe som skaper både stress og press, og Dave (Tim DeKay) og Katie (Ally Walker) som etter et langt samliv og to barn har mistet noe av nærheten og spenningen i forholdet.
Som antydet over fikk serien mest oppmerksomhet for alle sex-scenene, da den kom ut. Den avslører mer enn hva TV-seere flest er vant med, til og med fra HBO, med lite tilslørte kropper og fravær av effekter som musikk og nærbilder. Det er som å være til stede i rommet som tilskuer, en posisjon jeg ærlig skal innrømme at jeg ikke trives helt med (mulig jeg er prippen). Denne form for til stedeværelse gjør også at jeg blir veldig bevisst på mediet fremfor fortellingen, og at dette faktisk er skuespillere. Dermed tar scenene litt mye fokus, spesielt i de første episodene (muligens ønsket skaperne å sjokkere og få oppmerksomhet fra start), og jeg er glad det ble tonet noe ned utover i sesongen. Det er nemlig ikke sex-scenene som er det mest interessante i denne serien, selv om sex spiller en viktig rolle. Det ene paret har eksempelvis sex for å unngå å krangle, det andre har delvis mistet lidenskapen da alt handler om å lage barn, og det tredje paret har ikke hatt sex på lang tid.
Av de tre, eller egentlig fire parene, er de yngste, Jamie og Hugo, som egentlig mest er bare Jamie, minst interessant. Hun blir for flat og ensformig som karakter og fremstår som litt sytete. Når det gjelder de andre parene er det mer dybde både i enkeltkarakterene og i relasjonene synes jeg, kanskje fordi de har mer historie enn det ferske paret. I Tell Me You Love Me er det fokus på det mellommenneskelige og psykologiske. Vi seere får for eksempel innblikk i hva de ulike karakterene velger å fortelle hos terapeuten, til hverandre utenom, til venner og familie og hvordan de oppfører seg, noe som ikke nødvendigvis samsvarer. Det handler også om alt det usagte; hvordan parene kommuniserer med ord som betyr noe helt annet enn det de mener, og det er jo dette terapien skal hjelpe dem med. De sterkeste scenene får vi med det sindige paret Dave og Katie, som etter hvert virkelig får fart på sakene i terapien.
Å få være tilskuer til disse menneskenes terapi og hverdag er et interessant konsept. Tell Me You Love Me utforsker ulike pars ekteskap og relasjoner ved å vise dem i forskjellige situasjoner, mer enn å være en samlende fortelling med noe form for avslutning. Det vil si at siden serien ble kansellert etter en sesong vet vi ikke hvordan det var meningen at det skulle ende, men den la heller ikke opp til noe klimaks. Denne typen fortellermåte eller dramaturgi var nok ikke hverdagskost på TV da serien kom i 2007, og anmelderne hadde delte meninger om det var vellykket. Enkelte mente at det ble kjedelig for seerne, andre mente den ikke var ubehagelig nok og ble for snill, mens andre igjen at den var nyskapende.
Det hverdagslige og realistiske i TV-serien blir forsterket med nedtonede farger og at det nesten ikke spilles musikk. Tempoet er ellers ganske lavt, noe som kan irritere den utålmodige TV-seeren. Tell Me You Love Me er for øvrig filmet med et håndholdt kamera som også forsterker seriens realisme og råhet, men jeg er kanskje enig med anmelderne som mente at den kunne vært enda råere, også på innholdsfronten, for å virkelig bli interessant. For der den gir oss tildels ubehagelige sex-scener er de andre scenene kanskje litt for behagelige.
Serieskaper Cynthia Mort har for øvrig skrevet og vært medprodusent for Will & Grace og Roseanne, og det skulle en ikke tro etter å ha sett denne serien, som er nær sagt strippet for humor, uten at det er noe negativt. Til tross for noen innvendinger synes jeg Tell Me You Love Me skiller seg nok ut i seriejungelen til at den er verdt å se, men den er nok ikke for alle. Jeg tror at de som liker for eksempel The Affair og In Treatment kan like denne.
Serien er tilgjengelig på HBO Nordic og kom nylig på 49. plass på Serienytt sin HBO-liste.
