Mine damer og herrer, vi har en ny seriegigant blant oss. Etter to episoder med tredje sesong av Black Sails er det kun en bekymring jeg sitter igjen med: Hvordan i alle dager skal serien følge opp dette?
Jeg skal vokte meg for å spoile særlig i dette førsteinntrykket, samtidig skal jeg våge å love seerne følgende: Etter to episoder vil du risikere å oppleve et sug i magen og bli oppslukt i tyngden av nådeløse valg gjort av menn og kvinner som skulle ønske de kunne gi nåde. Det er også fare for at du opplever å bli litt sjøsyk. Om du alt var fan av serien tror jeg andre episode vil gi deg farlig høy puls, og om du ikke var fan er det stor sjans for at du nå kan overbevises om å gi serien en ny sjanse.
Black Sails har gått gjennom en forunderlig reise. Fra å være en sjørøverserie som famlet rundt som en ren intetsigende såpeopera om en bygd det var vanskelig å bry seg om i første sesong, til å overraske, skape dynamikk, sjarm og sårt tiltrengt dybde i andre sesong. I tredje sesong? Vel, i tredje sesong er dette blitt en ekte piratserie. En overlegen piratserie.
Vi møter seriens varierte karaktergalleri en god tid etter hendelsene i andre sesong. Storparten av episodene er viet til Kaptein Flint som, sett bort fra anslagets første minutter hvor han bruker tid på å terrorisere briter til land, befinner seg til sjøs gjennom de to første episodene (og slik det ender, godt mulig i flere påfølgende). Der er det drama, knalltøffe valg og et truende skip i det fjerne. Det er, både bokstavelig og som en metafor, en helvetes storm og det største visuelle vidunder siden Hardhome-episoden til Game Of thrones.
Heldigvis er det også nok å gjøre for seriens øvrige karaktergalleri, som består av både fantasifigurer og reelle historiske legender. Nå med en ny tilvekst når Blackbeard sin entre. En mann som kunne båret en serie på egenhånd. Spilt av ingen ringere enn Ray Stevenson, mannen som var enestående i Rome, bragte sårt tiltrengt kvalitet tilbake i en sesong av Dexter og som ble alt for lite brukt i Thor-filmene. Han får en klassisk bad-guy introduksjon og tilfører en intensitet i bygde-opereaen som fortsatt foregår i New Providence.
Det er nesten litt merkelig at historien, som steg for steg er forutsigbar og mennene og kvinnene gjør de valgene man antar de vil, likevel blir så altoppslukende. Det fungerer fordi man klarer å få frem råskapen og tyngden bak hver valg karakterene må ta. De er alle fundamentalt forandret av de samme valgene gjennom to foreågende sesonger og det er spennende å se hvor de er nå kontra den gang. Jeg gleder meg til å se hvor de ender opp i fremtiden, som vi kan tillate oss siden serien for lengst er fornyet for en fjerde sesong.
Noe som er en enorm tillitserklæring fra Starz, som står bak serien. Jeg aner ikke hvordan tempoet og intensiteten skal opprettholdes og frykter den har svidd kanonkruttet for tidlig med effektmakeriet og det som har måtte vært en svært dyr andre episode. Men hvorfor ta sorger på forskudd? Jeg applauderer at man går all-in fra starten av. Black Sails er en ekte sjørøverserie, jeg fryder og gleder meg til fortsettelsen.
Tredje sesong av Black Sails premierer 24. januar på HBO Nordic. Førsteinntrykket er basert på sesongens to første episode.
