Årets beste serie? Sjansen er vel stor for at jeg ikke har sett den enda.

Det har vært et kjekt år, har det ikke? Omringet av gode serier, med en håndfull nye favoritter som erstatter gamle kjemper.

Min egen personlige liste bærer selvfølgelig preg av hvem jeg er. En hvit familiefar med ganske så liberale verdier, og som elsker fantasi, komedie, science fiction og tankevekkere. Jeg har glemt hvordan fjernkontrollen virker og ser kun serier via strømming. Det er vel derfor ikke tilfeldig at listen er fylt opp av amerikanske serier dominert av hvite menn? Noen unntak er det, heldigvis er ikke smaken min helt indoktrinert av 36 år med bransjens diskriminerende preferanser. Takk til deg Maura!

Ta listen for hva den er verdt. En personlig liste. Be cool og ikke bli en av de tragiske nettdebatt-innbyggerne som blir sinna om ikke alle tenker som de. Det er så 2005 å være sinna og indignert på nett.

Om listen kan hjelpe deg med å finne en ny favoritt sier jeg mer mer enn nok fornøyd.

Ta gjerne og lag din egen liste og del i kommentarfelt. Finner du en fellesnevner for egne preferanser?

25Supergirl

Starter listen min med en av årets overraskelser. Neida, denne har jeg slengt inn også for å irritere, for ingen liste er komplett uten provokasjoner.

Men serien er ikke så dum. Ikke misforstå, for et voksent publikum er det en lang liste med svakheter. Klisjeer, fjollete plott, såpetull og kunstige karakterer vi har sett tusen ganger før. Her har vi en serie med klart feministisk underliggende (eller nærere sagt overliggende) moral. Det er litt morsomt. Hovedpersonen kalles «supergirl», flyr rundt i miniskjørt og samtlige skuespillere letter ikke akkurat på kroppsfokus. Feministisk? You got to be kidding me?

Men jo, på sitt beste er denne like god som den er dårlig på sitt verste. Viktigst av alt: Jentene har endelig fått en superheltserie å følge. Samt min feminine side. Eventuelt er jeg bare forelsket i Supergirl, det er i hvert fall ungdommen her i husets løpende teori. Det er hardt å være TV-serie frelst og far til to smart-ass ungdommer på en og samme tid…

Det er også greit å kjempe mot sin indre pretensiøse del av sjelen. Derfor Supergirl, du tar plassen til en håndfull bedre serier jeg ikke klarte å bestemme meg over om skulle inn her eller ikke.

24Homeland

Jeg klarer ikke å slutte med denne serien. Nå har den funnet et trygt farvann med det meste av spionsjangerens klisjeer på plass. Dobbeltspioner, tysk setting, overvåking og kremen av kremen, en scene hvor Mandy Patinkin får noia i god hyllest til den fantastiske Gene Hackman-filmen The Conversation. Siden jeg ikke har sett årets sesong av The Americans får denne blir spion-innslaget for i år.

23Master Of None

I skrivende stund har jeg kun sett en håndfull episoder, men det er nok til å skvise den inn på listen. Fordi, vel, Aziz Ansari. Og folk bak Parks And Recreation. Denne er en fin miks av nevnte serie og Louie, som er to av mine favorittserie. Om den ender opp med å finne sin egen egenart kan dette fort bli en ny favoritt. Vil binges ferdig i juletiden!

22The Flash

Den avsluttet første sesong på imponerende vis, og selv om den ikke har klart å holde helt samme nivå i sesong 2 er det fortsatt ungdommelig moro å følge superhelten. Litt merkelig at dette lekende universet startet med Arrow, hvor serieskaperne i sin tid lovet at superkrefter ikke ville eksistere. Lærdommen er å ta alt derfra med en klype salt. Det er for alvor slutt på sterilisering av superheltsjangeren. The Flash omfavner alt sjangeren handler om. Såpserie-elementet forhindrer dessverre serien å bli det helt store, men den er og forblir et fint samlingspunkt for familien min og serien vil med det være en jeg i pensjonist-tilværelsen vil minnes som familiestund-serie.

Kan være dens ungdommelige apell er i ferd med å visne, men enhver serie som våger å vise en hai på to ben fortjener litt ekstra tålmodighet.

21Real Time With Bill Maher

I over to tiår har Maher holdt på med politisk humor, lenger enn både John Stewart og Stephen Colbert. Men det var først i år jeg begynte å følge han fast – fristet av en heftig krangel mellom Bill Maher og Ben Affleck i 2014 som fanget min interesse. Her snakker man rett fra levra, mikser det med alt fra treffende humor til klein og dårlig humor – med Mahers liberale synspunkt mikset med muslimfrykt og erke-ateistiske ståsted. Alt foregår i et studio som minner litt om en ateist-menighet. Ja, det er litt skjult paradoks der. Men det forhindrer ikke at diskusjonen blir heftig, til tider klein og veldig ofte informativ. Som et eksempel, se Maher som gjest hos Stephen Colbert (en av de beste diskusjonene i 2015):

Det er mye å være uenig og enig i her, hvor republikaneres valgkamp har gitt sesongen mye god ammunisjon som panelet kan diskutere i vei om. Det er kjekt med et program hvor man kan være uenige, og som kan være noe helt annet de tanketomme PR-talkshows ment å promotere artister.

20Jessica Jones

Mer en psykologisk thriller enn en superheltserie. 2015 var preget av historier hvor traumer etter voldtekt ble utforsket (Game og Thrones, Outlander). Noe som, mer enn noe, preget Jessica Jones – hvor seriens skurk Kilgrave ble et symbol for menns dominerende rolle. Med sine overnaturlige krefter tvang han alle til å gjøre slik han ønsket, noe som nær sagt ødela superhelten Jessica. Gjennom sesongen tar hun et oppgjør med sin grusomme nemesis, alt pakket inn i en neo-noir stil. 13 episoder opplevdes som 4 for mye, men bortsett fra det var dette en spennende ny retning for Marvel-universet.

Nevnte univers var kanskje seriens største problem, da Marvel begynner å få et problem med å sy sammen alt. Det er ikke positivt at Jessica Jones ikke føltes som om den tilhørte universet.

19Ash Vs. Evil Dead

Det er lov å ha det gøy med blod, gørr og skrekk. Ingen er bedre til det enn Bruce Campell i den ikoniske rollen som Ash. Det er godt å se hvordan 80-tallets galskap kan engasjere nye generasjoner, denne her har blant annet blitt en favoritt hos min eldste sønn. Som vel er en god indikasjon på at Bruce Campell er en tidløs kraft av absurditet. Groovy

18Into The Badlands

Sverdsvingende lek som tar actionsekvensene til et nytt nivå. De fleste lands kreative miljø lar seg inspirere av amerikanske serier og filmer, men her har vi et av flere tilfeller hvor påvirkningen går motsatt vei. Et flerkulturelt kaos det er vanskelig å definere. Det er strent talt latterlig. Men den har sverd, kampsport og kule karakterer som overskygger noen av de mer håpløse. Jeg føler meg som 10-åring igjen når jeg ser den. Case closed.

17Hannibal

Jeg har fortsatt halve siste sesong igjen, men den første halvdelen var bemerkelsesverdig. Serien beveger seg på grensen til å bli for mye form over innhold, men om sesongen klarer å sy det hele sammen – slik den har gjort i tidligere sesonger – kan det bli litt av en avslutningen på serien som ble kansellert. Yummy.

16Downton Abbey

Trist er det, men trolig for det beste at dette historiske såpedramaet ble avsluttet i år. Julespesialen gjenstår, men ellers fikk vi en siste sesong som satt en fin sluttstrek. Serien har alltid slitt med for mye Mary og for lite av den øvrige rollebesetningen, men i det minste fikk vi nå mye av Carson og Mrs. Hughes, mens Maggie Smith var like vidunderlig som alltid.

15The Affair

Det burde ikke være mulig å forlenge seriens plott til nok en sesong, uten at det blir dørgende kjedelig. Men ved å inkludere perspektivene til Cole (Joshua Jackson) og Helen (Maura Tierney) klarer The Afair å holde på nivået. De to er strålende! Ikke like nyskapende serie i sitt andre år, men fortsatt et fast inventar jeg bare må få med meg hver mandag.

14Last Week Tonight With John Oliver

Real Times yngre bror av en aktualitets-serie. Det mest nyskapende fenomenet innen sjangeren i 2014, i år handlet det mer om å bevise at man ikke var et blaff. Noe serien heldigvis ikke var. Vi fikk til og med en egen menighet. Litt vanskelig var det å holde det like relevant og morsomt hver eneste uke, men på sitt beste fantes det ikke noe bedre tilbakeblikk på ukens nyheter. Der det nå ikke lenger er krise om jeg ikke får med meg Nytt På Nytt, er dette en serie som er fast inventar.

13Louie

Louie er en av min absolutte favorittserier, men denne sesongen må den takke seg til en litt mer beskjeden listeplassering. Med kun 8 episoder og et amputert forarbeid når aldri Louie det magiske, kreative og absurde høydepunktet den ellers makter sesong etter sesong. Egentlig skulle serien ha et pauseår, men Louis C.K. skrev episoder i hasjrus som han mente var så bra at han umiddelbart ringte nettverks-sjefen og sa han tok en sesong til. Men budsjett var egentlig gått til andre serier, så Louie måtte nøye seg med 8 episoder. Det hjalp ikke på at han – når rusen var borte – innså at det han skrev var elendig. Men han klarte nå å sy sammen noen nye knallgode manus.

12Outlander

Caitriona Balfe gjør en fenomenal jobb som den tidsreisende Claire Randall. Enda bedre er Tobias Menzies, som her har to roller. Årets desidert mørkeste scene, uavhengig av serie, finner sted her og jeg klarer ikke å forestille meg hvor vanskelig det var for Menzies. Serien har en spennende protagonist og den mest komplekse skurken. Da overlever jeg seriens mer klisje-fulle øyeblikk, som trekantromanse og en litt vel cheesy slutt.

11Transparent

Serien kom farlig sent for året og kan fort drukne i folks opptak av 50 andre serier de enda ikke har rukket å se. Transparent er minst like god som første sesong og har tonet ned de litt mer irriterende rollefigurene. Et par av episodene er kandidater til årets beste, blant annet den 9. hvor det, smått paradoksalt, går til angrep på ekstrem-feminisme.

Forøvrig den serien som fikk øyekroken til å bli smått fuktig. Jeg har dårlig samvittighet for å ikke ha denne høyere oppe på listen. Men igjen, ærlighet fremfor å forsøke å imponere kultur-journalistene der ute.

10Rick And Morty

Nerden i meg både ler og er forskrekket. Dette er en kreativ juvel som ligger gratis ute på nettet. Jeg tror ikke helt denne faller i smak for non-geeks, men for alle oss andre er dette noe av det smarteste og mest absurde som noensinne er produsert. Sesong 2 klarer på forbløffende vis å fortsette galskapen fra sesong 1. Jeg får aldri nok.

9Black Sails

En Michael Bay-produsert serie, som for egen del var en av årets skuffelser i 2014, maktet i løpet av året å bli en slags sjørøver-Mad Men. Jeg skjønner ingenting. Hvordan er det mulig? Karakterer jeg ikke brydde meg om ble med et noen av de mest komplekse og spennende, actionsekvensene fenget og spenningen og overraskelsene kom på løpende bånd. 2015 var året da Black Sails plutselig ble en jævlig bra serie. Jeg gleder meg vilt til ny sesong.

8Comedians In Cars Getting Coffee

Jeg blir mer og mer glad i både podcasts og «samtale-TV». Ingenting er mer underholdende og – til tider – tankevekkende enn Jerry Seinfelds kaffeprater. I år møtte han både tidligere Seinfeld-kolleger og hadde et absurd møte med Jim Carrey. Mest imponerende var det nok å høre på hva Trevor Noah hadde å si. Alt ligger gratis tilgjengelig på comediansincarsgettingcoffe.com.

https://www.youtube.com/watch?v=ellJpd9hVMw

Neste sesong kommer forøvrig President Obama også, som vel bekrefter at commander-in-chief posisjonen tradisjonelt er en av verdens mest fremtredende komiker-jobber.

7Daredevil

Noe annet jeg elsker er superhelter. Superman-filmen fra 70-tallet var hva som først gjorde at jeg forelsket meg i alt TVen har å by på. Men vet du hva? Jeg kjenner også på litt mettelse hva sjangeren angår. Heldigvis kom Daredevil, serien som fornyet alt og innfridde mine skyhøye forventninger. Den ga oss den beste skurken siden Jokeren i The Dark Knight. Jeg elsket alt ved denne serien. Den hevet også standarden for superheltfilmer. De virker tamme til sammenligning.

6Game Of Thrones

For the watch! Dette var året hvor vi bok-fans endelig ikke ante hva som kom. Episoden Hardhome ble min absolutte favoritt og serien er den kuleste snakkisen på TV, mens sesongens cliffhanger var like grusom som den var i bøkene. Til våren får vi endelig vite hva vi bokfans har lurt på i flere år!. Nytt av året var at tenårings-ungdommen her i huset nå også følger med, noe som har gitt mye kult å snakke om. Dette er så episk!

5The Leftovers

Sesong 1 var for monoton og dyster for min egen smak, men denne tok en ny og herlig vending i år. Ny fengende fortellerstruktur, enda mer mystikk og til og med litt humor – sjelegranskingen ble med ett langt mer givende. Ingen serie har rørt så mye ved meg i år, den gripende historien og heftige musikkbruken var helt suveren. Plutselig ga den også Twin Peaks-vibber i det hele. Sesongen hadde alt. Om ti år kan det godt være jeg ser tilbake på dette som den beste serien i 2015.

Dette bare … griper tak i sjelen og vrir den. Jeg elsker denne serien

https://www.youtube.com/watch?v=-jgadSIkud4

4Fargo

Let’s dance! Sesong 2 tok oss til 70-tallet og ga en mer western-inspirert fortelling. Det er smått utrolig hvordan hva USA er som nasjon og hva de driver på med, spesielt krigføring, her blir del av de ulike rollefigurene. Et lokalsamfunn fylt opp av krigsvetereaner, med den amerikanske drømmen hengende over seg, blir snudd helt på hodet når familiemedlemmet til en mektig gangsterfamilie blir drept. Tikkende bomber og store ego fører historien videre på en forfriskende uforutsigbar måte. Alt var fantastisk og serien er blitt en ny dramafavoritt nå som alle på topp 3 har pensjonert seg.

3Justified

Humor, sjarm og kjemi – Justified avsluttet med en av sine beste sesonger. Den moderne western er forførerisk og særdeles underholdende. Justified forsøkte aldri å ha en banebrytende historie, den formidlet sine viktige budskap gjennom komplekse og ikoniske rollefigurer. Alltid med glimt i øyet, selv i de spennende øyeblikkene.

2Mad Men

Like smart som alltid, fortellingen om Don Draper har kanskje vært den mest vidunderlige ferden jeg har sett i en TV-serie. Det ble en god avrunding for serien med det beste karaktergalleriet vi har sett i en dramaserie (kanskje med unntak av Breaking Bad). 2015 var året vi sa farvel til den siste av gigantene som sparket igang kvalitetsjungelen vi nå befinner oss i.

1Parks And Recreation


Dette er, bokstavelig talt, min favorittserie. Ærlig, sprø og verdens morsomste serie – det er super-awesome. Eneste som roter det til er Jerry. HVORFOR JERRY, HVORFOR?!?

Fra sin haltende og irriterende start i 2009 til å bli et sant mesterverk, Parks And Recreation avsluttet på topp. Det er for meg en gåte hvordan denne ikke oppnådde samme status som Seinfeld, Friends og Cheers. Den beste politiske satiren siden Yes, Minister handlet i bunn og grunn om samhold og vennskap som oppstår på en arbeidsplass. For et savn dette blir.

6 KOMMENTARER

  1. This is literally a deserved number 1
    Men jeg er enig med nummer 1 ( og mye annet). Parks and rec er en sjelden perle som ikke får nok oppmerksomhet. I motsetning til andre komedier som har tapt seg ( The big bang theory) og føler går litt på repeat

  2. Her er det mye bra! Og det som egentlig gleder meg mest, er at det er mange serier her jeg ikke har sett ennå, men som jeg har hørt mye bra om. Det er rett og slett for mange serier å følge med på. Av de du nevner her som jeg ennå ikke har kommet i gang med, har jeg bl.a. Parks and Recreation, Fargo og The Leftovers.

    Justified avsluttet på perfekt vis, og er nok muligens min nummer 1. Ellers er jeg fullstendig enig med deg angående Maura Tierney og Joshua Jackson i The Affair, sesong 2. Begge to er strålende, og spesielt Joshua Jackson sto frem for meg som en favoritt i denne sesongen.

    Louie hadde en noe skuffende sesong, og nå skjønner jeg hvorfor. Hehe. Uansett en av mine favorittserier. Daredevil åpnet øynene mine for Marvel, og jeg likte også Jessica Jones veldig godt (det hjelper også på at jeg har et aldri så lite crush på Krysten Ritter etter Breaking Bad).

    Mad Men hadde en strålende avslutning. Hannibal synes jeg var forferdelig den siste sesongen. Jeg likte selve serieavslutningen, men har slitt veldig med serien fra slutten av sesong 2 av. Synes det ble altfor mye fokus på at det skulle se flott og stilig ut. Ble rett og slett for pretensiøst for min del. Klarte ikke å tro på veldig mye av dialogen heller, men men… Den hadde sine stunder, dog foretrekker jeg sesong 1.

    Takk for flott liste! Satser på at det blir tid i løpet av julen til å begynne på litt nye prosjekter. 🙂

    • Det er vel kanskje min bekymring for siste halvdelen av Hannibal, det blir kanskje litt mye visuell lek. Vi får se om jeg angrer når den er sett ferdig.

      Ellers glad å se at andre verdsetter Joshua Jackson og Maura Tierneys prestasjon i sesong 2. De ga serien en ekstra dimensjon. Selve historien sliter jeg litt mer med, men har fortsatt siste episode igjen – så håper det hever nivået. Ikke aner jeg hvordan seriens premiss skal overleve nok en sesong, men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd.

  3. Her er det mye bra! Og det som egentlig gleder meg mest, er at det er mange serier her jeg ikke har sett ennå, men som jeg har hørt mye bra om. Det er rett og slett for mange serier å følge med på. Av de du nevner her som jeg ennå ikke har kommet i gang med, har jeg bl.a. Parks and Recreation, Fargo og The Leftovers.

    Justified avsluttet på perfekt vis, og er nok muligens min nummer 1. Ellers er jeg fullstendig enig med deg angående Maura Tierney og Joshua Jackson i The Affair, sesong 2. Begge to er strålende, og spesielt Joshua Jackson sto frem for meg som en favoritt i denne sesongen.

    Louie hadde en noe skuffende sesong, og nå skjønner jeg hvorfor. Hehe. Uansett en av mine favorittserier. Daredevil åpnet øynene mine for Marvel, og jeg likte også Jessica Jones veldig godt (det hjelper også på at jeg har et aldri så lite crush på Krysten Ritter etter Breaking Bad).

    Mad Men hadde en strålende avslutning. Hannibal synes jeg var forferdelig den siste sesongen. Jeg likte selve serieavslutningen, men har slitt veldig med serien fra slutten av sesong 2 av. Synes det ble altfor mye fokus på at det skulle se flott og stilig ut. Ble rett og slett for pretensiøst for min del. Klarte ikke å tro på veldig mye av dialogen heller, men men… Den hadde sine stunder, dog foretrekker jeg sesong 1.

    Takk for flott liste! Satser på at det blir tid i løpet av julen til å begynne på litt nye prosjekter. 🙂

    • Det er vel kanskje min bekymring for siste halvdelen av Hannibal, det blir kanskje litt mye visuell lek. Vi får se om jeg angrer når den er sett ferdig.

      Ellers glad å se at andre verdsetter Joshua Jackson og Maura Tierneys prestasjon i sesong 2. De ga serien en ekstra dimensjon. Selve historien sliter jeg litt mer med, men har fortsatt siste episode igjen – så håper det hever nivået. Ikke aner jeg hvordan seriens premiss skal overleve nok en sesong, men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here