Det er i en kondemnert kirke det hele starter. Den unge narkomane Nick Clark våkner opp til en verden som er i ferd med å gå under. Han vet bare ikke om det enda. I kirkens kjeller kommer han over et fryktelig syn, hans døde venninne som knasker løs på andre døde. Yummy. Hun er den første zombien i Fear The Walking Dead som vi får øye på, det tok ikke mange sekunder det. Stedsvalget får en jo straks til å undre: Er det en symbolikk her fra serieskaperne og/eller regissøren? Troen er såpass dalende at kirker står tomme. Nå vender de døde tilbake i en kirkekjeller. Er det samfunnets mangel på tro som var årsaken? Guds vrede?
Nei, det er nok ikke en økende grad av ateisme som forårsaker utbruddet. Men reliigion har alltid hatt en fremtredende rolle i The Walking Dead, for ikke å snakke om kirker. Skaper Kirkman virker å være smått besatt av det hele. Det overrasker ikke at det også får litt spillerom i denne forløper-serien. Det nytter vel ikke å spørre uansett, for det er ingenting som tyder på at serie nummer to satt til dette universet har tenkt å svare på hva som forårsaket utbruddet. Vi får bare gripe etter alle de stråene vi kan.
Det er vel ikke så farlig, for første episode ga nok av andre spørsmål. Et er eksempelvis: Fungerer ikke Twitter og Facebook?
For det er noe bemerkelsesverdig med denne serien som er satt til utbruddets første dager. Nick er tydeligvis ikke førstemann som overværer kjøtt-sultne døde, men i en tid hvor vi gjerne får vite hva Brad Pitt spiser til frokost går det dager uten at #ZombiesAreReal er hashtaggen som dominerer i sosiale medier. Nesten like surrealistisk det som at døde gjennoppstår.
Det er selvfølgelig noen som vet at et eller annet foregår, som legene ved sykehuset. Eller overdrevent kvisete ungdom (Tobias) som tar med seg kniv på skolen. For de er på Internettt og skjønner at noe ikke er som det skal. Scenen med Tobias må være en av de mer klisjefulle og fordomsfulle jeg har sett på år og dager. Selvfølgelig tas han ikke seriøst, han får en liten moralpreken om å ikke være så mye på Internettt. Et råd det ser ut som alle i dette universet følger, for det er bare noen sporadiske få – som Tobias – som får med seg at ikke alt er som det skal.
Det gir selvfølgelig ingen mening, men forklaringen er enkel. Logikk viker av hensyn til det narrative, fremfor at det narrative drives frem av logiske hendelser. Her bygges det opp til storstilt mystikk rundt hva som foregår. Problemet er jo at kun seere som har bodd i en hule ikke vet at dette er zombier. Jeg klør meg litt i hodet over valg av retning, episodens struktur er lagt opp som om det er et mysterium også for oss seere. Jeg undres, vil vi få vite at noe ikke var slik vi alltid antok i The Walking Dead? Hvis ikke, virker dette som et merkelig valg. Det gis få godbiter til de som har gledet seg til å se apokalypsens første dager.
Ei heller får vi innsyn i livene til de som er ved frontlinjen. Av en eller annen grunn er det hverken leger, politi, politikere eller militære i hovedfokus. Nei, det er skolepersonell som skal være våre øyne og ører. Som om vi ikke har fått nok av å følge en lærer i Falling Skies, en annen post-apokalyptisk serie.
Kjæresteparet Travis og Madison er seriens grunnstamme. Lærer Travis er en likandes kar han, det er ste-datteren som inntar rollen som den pretensiøse bedreviteren som vi vel alle håper blir første lunsjmåltid. Og om hun ikke var ille nok må Travis også hanskes med den utakknemlige sønnen sin, som virker å være dødelig fornærmet over foreldrenes skillsmisse. Jeg vet ikke, jeg merker bare at hverdags-drama er lite fengende når kjøttetende zombier vandrer rundt som ninjaer i byens mange skygger. Travis kan i det minste lage bål, eller lære ungdom hvorfor det kan være en ide å lage bål. Budskapet om at de mer grunnleggende ferdighetene menneskeheten har lært seg snart vil bli livsviktige igjen kommer dermed effektivt frem.
Ikke at han og Madison har så mye tid til elevene sine, for Nick skaper nok av hodebry fra sykesengen han endte i etter å ha blitt påkjørt, flyktende fra grusomhetene i den forlatte kirken. Han forteller om hva han så, men tviler selv på om det var ekte eller ruspåvirkede hallusinasjoner. Travis undersøker, merkelig nok alene, kirken i en sekvens som er like spennende som den er dumdristig. Et gulv dekket i blod er ikke noe han anser som grunn til å ringe noen, som eksempelvis politiet. Og her fortsetter episoden med den ene etter den andre som ikke sier ting det hadde vært naturlig å si. Fordi hele episodens spenning bygger på at alle er uvitende lengst mulig.
Etter litt familietid på sykehuset stikker Nick av for å møte langeren sin Calvin, som så forsøker å henrette Nick. Det ender som det må, med en død Calvin i god The Black Guy Dies First-stil. Han ringer Travis, som tar med seg Madison til åstedet. Calvin dukker der opp i god død-stil, hvor Nick bruker bilen som våpen. Sakte men sikkert går det opp for de tre at dette her ikke er normalt.
Det skjedde i så måte ikke så mye i denne episoden. Det var mer en katt-og-mus lek hvor ingen visste noe fordi .. vel, i 2010 var det visst mulig å holde zombier hemmelig. Det er savnet-skilt over alt, helikoptre som flyr over byen konstant og endelig en video som viser politiet vs. en zombie på skolen. Men det tok da litt unaturlig lang tid å komme dit vi er nå?
Tross manusarbeidets manglende troverdiger og litt vel mye familiedrama ble episoden spennende grunnet en regissør som vet å gjøre selv en mann som sitter i en stol til en neglebitende affære. Med første episode unnagjort får vi håpe den skifter litt fokus fremover, hvor vi serveres en verden som er fullt klar over at noe jævlig holder på utenfor stuevinduet.
Dette er en episode milevis unna det intenste skrekk-dramaet vi ble servert med Rick Grimes i The Walking Deads første episode. Vil den redde stumpene fremover, nå som eksposisjonen og hverdagsdrama er unnagjort?
Ellers:
- Hvem skremte deg mest? Plagsomme tenåringer eller ferske zombier? Det sier sitt når den mest likandes av seriens ungdom var den narkomane.
- Familien var da ganske så moderne. Det var ikke lett å holde tungen bent i munnen angående hvem som er far og mor til hvem. Godt den bryter opp konvensjonene på det området.
- «Ferske» zombier var visuelt mer skremmende enn de mer råtne og gamle som truer Rick og co. i The Walking Dead.
- Jack Londons Call Of The Wild ble nevnt i timen til Travis. Mennesket mot natur, som vel er essensen i begge seriene.
- Sjekk ut Steffens førsteinntrykk av serien om du er på jakt etter mer lesestoff.
