Barn blir manipulert av mystiske krefter til å begå grusomheter i TVNorges nyeste mystikk-drevne serie.
Kjenner du et barn som hevder å ha en usynlig venn? Pass på, det kan være akkurat den ungen brukes som en brikke i en invasjon. Dette var plottet i en av science-fiction historiene i 1951-boken The Illustrated Man, noe denne serien er ganske så løst basert på.
The Whipsers har tatt en halv evighet å komme seg ut på amerikansk fjernsyn, den ble satt i produksjon for et år siden men har ikke helt funnet sin plass i ABCs sendeskjema. Underveis har det blitt endel endringer og nye opptak for å få et sluttprodukt nettverket var mer trygg på. Blant annet forsvant skuespiller Brianna Brown ut grunnet kreative uengigheter.
Det behøver ikke nødvendigvis å være negativt. Det er bare så synd serien ikke ser ut til å friste med rollefigurer man raskt kan forelske seg i. Storstilt mystikk er ikke nok, for vi har alt brent oss på alt for mange serier som forsøkte å overta etter Lost. Noen som husker FlashForward?
Nylig så jeg tre episoder av den nye Netflix-serien Sens8, som led av litt det samme. Den serien derimot er ment å være uten brødsmuler som viser vei, for den er ment for «binge-watching». The Whispers har ikke samme unnskyldning. Den leverer en viss form for krok, men samtidig er det lite som tyder på at vi her må følge utforskningen av et mysterium sammen med et rollegalleri man har sett så mange ganger før.
Vi behøver interessante folk som stiller spørsmålene vi ønsker svar på. Er det så vanskelig å få til?
Der The Blacklist i det minste har Raymond Reddington, X-Files hadde sine Mulder og Scully og Fringe den perfekte trioen Olivia, Peter og Walter, kan ikke The Whispers skimte med lignende trekkplaster.
Protagonisten Claire Bennigan (Lily Rabe) er som de fleste andre kvinnelige FBI-rollefigurer man har sett før, kanskje litt mindre prektig. Heroes-stjernen Milo Ventimiglia spiller en mystisk rollefigur (i hvert fall for det meste av episoden) og så har vi et par standard-roller vi har sett før i den jevne Michael Bay-film. Den presterer også å kaste inn den overbrukte partner-dynamikken, for selvfølgelig blir Claire gitt en partner som tviler på henne. Det blir litt platt og føles veldig repeterende.
Ingen skal beskylde The Whispers for å bryte med etablerte sjangerkonvensjoner i hvert fall. Men det kan også bare tenkes jeg er ekstra kritisk siden det siste jeg så før denne episoden var den beste episoden fra Game Of Thrones. Ikke lett å følge.
Så for å se litt på den positive siden: Det som fungerer bedre er at serien er ganske rett frem i dens første episode. Det er et behagelig tempo og frykten for at dette bare var en serie hvor hver episode handlet om et barn som hadde en livsfarlig og psykopatisk usynlig venn, vel den virker litt ubegrunnet fordi det er mye annet som foregår. Det øyeblikk den går over i mer Spielberg-territorium med spennende funn i en ørken og ganske så raskt etablerer at her er det snakk om en mulig ekstern trussel mot menneskeheten, da blir det både befriende og spennende.
Joda, her er det mer enn nok som pirrer nysgjerrigheten, trass i seriens mange middelmådige innslag.
Jeg er usikker på om dette er en serie jeg kommer til å følge tett, til det har jeg brent meg for ofte. Samtidig er jeg avhengig av science-fiction. Men sammen med ungdommen i hus er det ikke helt utenkelig, selv om det må forbedringer til for at jeg tror denne her vil overleve mer enn en sesong.
The Whispers premierer onsdag 3. juni kl. 22:30 på TVNorge. Førsteinntrykket er basert på første episode.
