En hjemvendt helt, eller en morder på frifot? TV 2-dramaet Frikjent er et krimdrama med store ambisjoner.
20 år etter Aksel Borgen (Nicolai Cleve Broch) forlot hjembygden, beskyldt – men frikjent – for drapet på kjæresten ser han sitt snitt til å vende tilbake for å redde den fra økonomisk ruin. Men noen hjemvendt helterolle kan han ikke forvente å få, for det er flere som er overbevist om hans skyld. Det blir ingen enkel hverdag for Aksel, som vi i ti episoder fremover kan følge mandagskvelden på TV 2.
Om du har sett mesterlige Rectify vil nok premisset virke velkjent og likhetene er til tider slående, uten at denne norske varianten nærmer seg helt kvalitetene til den nevnte serien. Men det er nok litt mye å forlange også av norsk TV-drama, Frikjent er tross alt nok et steg i riktig retning og står ganske så bra på sine egne ben.
Handlingen er for øvrig så spektakulært fylt med tilfeldigheter at det nesten blir litt for mye. Men bare nesten. I to tiår har Aksel gjemt seg bort i Asia, hvor han har fått seg en fremtredende rolle i et oppkjøpsvillig Malaysisk selskap. Kone og barn har han også fått seg, ingen av de med den fjerneste anelse om hans fortid. Det hele forandrer seg da hjembygdens hjørnesteinsbedrift Solar Tech står i fare for å gå konkurs. Aksels sjef er i en posisjon til å investere og Aksel overtaler selskapet om at nettopp det er hva de bør gjøre. Trass i at det risikerer å rive ned livet han har bygget opp. Vi aner konturene av en eksistensiell krise som Aksels drivkraft.
Vips, Aksels dramatiske retur er sikret. Selvfølgelig ikke uten komplikasjoner, da den nevnte bedriften tilfeldigvis er eid og drevet av Eva Hansteen (Lena Endre), moren til den drepte jenten. Det er forfriskende frekt hvordan man konstruerer en handling som kan ta i bruk alt fra bygdedrama og krim til forretningsdrama. Det eneste som mangler er vel at Aksel hadde hatt en dødelig sykdom for at serien hadde dratt det helt over i fjollete Hotel Cæsar-tilstander, men heldigvis har man ikke tatt helt av. Med Birgitte Tengs-sakens åpenbare inspirasjon har serien elementær av 12 Angry Men, To Kill A Mockingbird og The Ox-Bow incident. Jeg blir selvfølgelig revet litt med og unnskylder litt seriens enkelte svakere sider.
Bygdedramatikken er seriens kjerne og godt er det, for Aksels eventyr i utlandet er en haltende og lite troverdig affære, hvor den ene rollefiguren er mer karikert enn den neste. Forretningsmenn kommer sjeldent godt ut av det når de fremstilles gjennom norske øyne, Frikjent er intet unntak. Det hadde ikke vært meg imot å hatt sin en Roger Sterling-variant (Mad Men) for å friske opp litt i det veldig seriøse rollegalleriet.
Selv om seriens premiss gir manusforfatterne nok å leke seg med kreves det at skuespillerne leverer varene, for her satses det en god del på eksistensielt drama i god skandinavisk stil. Nicolai Cleve Broch er god i rollen som Aksel, men sliter litt med å finne kjemien med sine kvinnelige motspillere. Det er Tobias Santelmann i rollen som Aksels lillebror som imponerer mest – slik han også gjorde i Kampen Om Tungtvannet. Lena Endre i rollen som Eva Hansteen er den som drar det lengst og hele tiden lever på kanten til overspill, uten å aldri helt tippe over. Et godt stykke arbeid, selv om rollefiguren er i overkant slitsom til tider. En god motvekt er Evas mann, spilt av Ingar Helge Gimle, som er langt mer reflekterende og rolig. Det gir en god dynamikk.
Litt forstyrrende er det at det nesten er like mange dialekter ute og går som det er skuespillere, men man kan vel ikke forvente annet i et land hvor Varg Veum får sitt opphav endret til å være fra østlandet fremfor at skuespilleren skal forsøke å få til skarre-r. Vi får vel bare leve i den tro at de fleste innbyggerne er innflyttere. For øvrig hadde serien kanskje hatt godt av en mesterdetektiv for å få mer fremgang i krim-elementet. Mystikken rundt det 20-år gamle drapet fremstår enn så lenge som litt forutsigbart, men jeg lever nå i håpet om å bli overrasket.
Seriens utfordring er den som preger det meste annet av norske serier de siste par årene. De hauses opp i forkant hvor overkåte produsenter skryter i media om at utenlandske selskaper har kjøpt opp serien. De fleste serier selskaper kjøper er tross alt søppel og middelmådigheter, det er ikke noe kvalitetsstempel. Det er den samme dansen vi hadde med både Mammon og Kampen Om Tungtvannet. Vi er best i verden på ski, ikke drama, og Frikjent endrer ikke på det. Det er lettere å nyte serien om man ikke går rundt og håper den skal ha Bergman-nivå eller være nordmenns svar på Mad Men, men man må vel gjøre det man må for å komme på trykk i avisene og få litt PR om serien.
Etter fem episoder, er jeg lysten på mer? Joda, selv om den ikke akkurat stiller seg fremst i TV-seriekøen så må jeg nok finne ut hvordan det går med godeste Aksel og hjembygden hans.
Serien, på ti episoder, premierer i kveld kl. 21:45 på TV 2. Kan også sees på TV 2 Sumo.
