Det var mye bra på tv i 2014, tidligere i uken kom jeg med topp ti-listen. Den inneholdt noen nye favoritter, men langt fra alle som fortjener å bli nevnt.
Derfor fortsetter jeg med en liste over ytterligere 11 serier, alle nye tilskudd.
Silicon Valley
Det er få komiserier som har startet like sterkt som Silicon Valley de siste årene. Ingen rene komiserier er heller så morsomme som denne, selv om andre satiriske komiserier som Veep og Alpha House forsatte med noen gode sesonger i 2014.
Silicon Valley scorer ekstra på å gjøre satiren sin så spesifikk og skarp. Serien er også et frisk pust ved å vise hvordan starten er for et selskap i teknologi-mekkaet utenfor San Fransisco, hvor nærmest ingen involvert er i stand til å håndtere det riktig. Feiltrekkene og hindrene er morsomme, det samme er karakterene vi følger. Skuespillerne som spiller dem får det til å fungere ypperlig. Håndteringen av det tragiske dødsfallet til en av seriens viktigere skuespillere (Christopher Evan Welsch) var nok krevende, men ble gjort på en god måte. Et poeng for optimal tipp-til-tipp effektivitet her.
Happy Valley
Happy Valley (også kjent som Lykkeland på NRK) kombinerte å være et familiedrama og en politithriller. Det var en solid serie som var hovedsakelig sentrert rundt en kidnapping som gikk mye lengre enn det skulle. Serien hadde sine andel morsomme øyeblikk og var samtidig brutal, men den var mer seriøs på å vise fram hva hovedpersonen (Sarah Lancashire) måtte ofre både som politikvinne og på hjemmefronten. Enkelte sammenligner serien som den britiske utgaven av Fargo, noe som er passende. Sesong 2 er kanskje ikke så nødvendig etter hvordan sesong 1 sluttet, men for 2014 var Happy Valley for all del verdt tisdbruken.
The Affair
Seriens nivå falt litt midtveis i sesongen, men i de seneste episodene har denne HBO Nordic-tilgjengelige serien fra Showtime kommet sterkere tilbake. Den har en flott evne til å være være sexy, spennende, overraskende og er vakkert spilt av hovedrolleinnehaverne. Ruth Wilson viser stormfullt flere sider av sin karakter, solid er også Dominic West. Sammen har de to en fantastisk kjemi sammen som har vist seg å være viktig for at serien i seg selv fungerer. Dette er et vel-utført format, som får seerne til å stille spørsmål om hva som er riktig og galt. Serien setter heller ingen av de to hovedkarakterene fram som den ene skyldige, som gjør at serien ikke gir slipp på tanken om hvem som kanskje gjorde ditt og datt, og det skaper både ærlig og flott tv.
BoJack Horseman
Den svært undervurderte animerte Netflix-serien BoJack Horseman føltes ut som en ny satire som gjorde gjøn med has-beens og andre avdanka kjendiser i de første episodene, men utover de første par episodene klarte serien å forbedre seg betraktelig. Mye av dette ligger i manuset og hovedkarakteren BoJack, som er både en hest og en mann som på 90-tallet var i en populære sitcom, hvor han oppfostret 3 menneskelige barn. I moderne tid er BoJack avdanka, som ender opp med å bli brukt for noe mer meningsfullt. Gjort tydelig når vi ser BoJack slite med å produsere en biografi ved hjelp av karakteren Diane, som får fram en ærlig utforskning om alle feilene som gjorde BoJack til denne rike, men miserable spøken. BoJacks søk etter svar på hvordan bli bedre er en av de mest givende seriene i år. Det er alt i alt imponerende hvordan serien får deg emosjonelt investert i disse absurde karakterene.
Humoren rundt underholdningsindustrien blir også bedre utnyttet etter hvert, noen ganger også ved hjelp av skuespillere som Noami Watts og favoritten Margo Martindale. For ikke å nevne all den svært oppfinnsomme humoren man kan finne av å bare se på plakater i bakgrunnen. Det bør også nevnes at serien har en solid gjeng stemmeskuespillere, fra Will Arnett i hovedrollen i tillegg til Aaron Paul, med Allison Brie og Paul F. Thompkins med i de faste rollene. Ikke for å glemme seriens fantastiske samling av gjesteroller med folk som Oliva Wilde, Stanley Tucci, Patton Oswal, J.K. Simmons, Kirsten Schaal og Stephen Colbert. Det gleder at Netflix ser ut til å forsette serien i flere år framover, med et grønt lys for sesong 2 allerede i boks (pluss en julespesial, som kom denne uka).
Gomorrah
Italienske Gomorrah er rått og skittent, men det er en serie som fremragende graver dypere og rikere ned i hva kildematerialet i Roberto Saviano sin bok allerede gjorde i den prisbelønte filmen med samme navn fra 2008 rundt den kriminelle organisasjonen Camorra i Napoli. Valget å gå mer på med drama, familiesituasjoner og maktkamper framfor action og spenning gjør at serien klarer å gjøre at også actionsekvenser hvor kuler flyr, biler kolliderer og folk drepes mye mer givende.
Det er mye bra europeisk på gang akkurat nå som ikke er britisk, bare fordi Les Revenants ikke sendte noe nye episoder i 2014 betyr det ikke at det finnes noe annet bra. Gomorrah og returnerende Braquo var med å mate euro noir`en i 2014. La oss bare håpe Gomorrah returnerer for sesong 2 for slutten til sesong 1 av serien tilsier det er mye mer å fortelle rundt Ciro og de andre i Camorra. Serien, som er tilgjengelig på HBO Nordic, er også en av årets beste innkjøp av en strømmetjeneste her til lands.
The Knick
Cinemax-serien The Knick hadde sine humper og nedturer i sesong 1, men etter noen episoder begynte serien også å finne formen da forskjellige historier ble tilknyttet hverandre og karakterene ble mer utviklet. Dette fikk vi spesielt se under episoden «Get The Rope» som var en av årets sterkeste og mest spenstige episoder av en dramaserie. Takket være Steve Soderbergh har også serien en regi som er av det beste på tv. The Knick er også perfekt komponert med et lydbilde av synth og elektronisk musikk fra Cliff Martinez som i grunn ikke skulle ha fungert for serien, men som faktisk ender opp med å bidra å styrke serien til en grad.
The Honourable Woman
Ikke helt uventet var Hugo Blick sin første serie etter The Shadow Line den britiske BBC og amerikanske Sundance TV-sammenproduksjonen The Honourable Woman. Det var en serie som innfridde. Miniserien som tok for seg Israel og Palestina-konflikten igjennom øynene på en familie ledet an av Nessa spilt av en solid Maggie Gyllenhaal. Serien var en original miks av familiedrama, spionthriller og politisk drama som passet utmerket for miniserien som starter og avslutter bra.
Ground Floor
Ground Floor er en komiserie jeg aldri rakk å skrive noe særlig om da den hadde premiere her til lands på TV 2 og TV 2 Sumo, men den fortjener en benevnelse for å være det morsomste innen alle komiseriene som filmes foran et publikum akkurat nå. Serien er retro med å gjøre svært gjenkjennelige ting med et gammeldags-format, men det som gir serien fra Scrubs-skaper Bill Lawrence og Friends-produsent Greg Malins fordeler er karakterer som er lette å like, samt gode spøker. Med fantastiske Briga Heelan (som dukket opp på Lawrence-serien Cougar Town) og Skylar Austin (Pitch Perfect) leder godt an i serien som handler om et ferskt par som jobber på toppen og bunnen av samme bygning, med deres innpåslitne kolleger rundt. Serien med også komikeren Rory Scovel og John C. McGinley i sin beste rolle siden Scrubs er en type serie vi nesten trenger i dag for måten denne typen komiserier har sunket til bunnen de siste årene.
Kingdom
Dette veldig ferske tillegget på TV 2 Sumo er en av årets serier, den er mye bedre enn forventet. Det er ikke av årets beste, men så absolutt en solid serie med fremdeles et godt utviklingspotensial etter sesong 1. Visuelt kan serien minne om en tv-utgave av Warrior fra 2008, men også satt til MMA-miljøet som Kingdom klarer å fortelle noe eget. Det er en serie som tar sine karakterer på alvor med en interessant familiedynamikk i kjernen. Den er mer intelligent enn hva man kanskje forventet, og skuespillerne, spesielt i form av Frank Grillo, Matt Lauria, Jonathan Tucker og Nick Jonas, gjør gode prestasjoner. Dette er det beste tillegget i et sports-drama siden Lights Out og Friday Night Lights, og du trenger ikke å skjønne MMA for å like serien.
The Flash
Med allerede en halv sesong ferdigsendt i USA har Arrow-spinoffen The Flash vært en gledelig superhelt-serie å følge. Den snart MAX-aktuelle serien her hjemme har overrasket med å være den lettere, men likevel gode lillebroren til Arrow med sin egen identitet, noe en spinoff ikke alltid klarer å få til. The Flash er teknisk mer ambisiøs og med en lettere og optimistisk tone enn Arrow. En annen grunn til at serien fungerer er casting av hovedkarakteren Barry Allen (spilt av Grant Gustin), samt noen interessante biroller spilt av tv-veteraner som Tom Cavanagh og Jesse L. Martin som gjør opp for noen av de andre svakere karakterene.
Introduksjonen av The Flash sine erkefiender fra DC Comics som Captain Cold (Wenworth Miller) og mysteriet Reverse-Flash viser at serien kan det å etablere sine skurker som er viktig for en slik superhelt-serie. Med sine forbedringer utover de første episodene, samt den beste tv-crossoveren på flere år med Arrow så er The Flash en superhelt-serie verdt å avgi et besøk hvis du liker sjangeren.
You`re The Worst
Etter en litt røff start utviklet You`re The Worst seg til å bli en overraskelse og frisk pust etter et lass med romantiske komiserier de siste årene. Praktisk talt en veldig bittersøt og satirisk romantisk komiserie. Den kan minne mer om britiske Gavin & Stacey enn noen amerikanske serier, den klarer å samle opp alle klisjeene til romantiske komiserier bare for å kaste det vekk på ytterst gledelig måte. Kombinasjonen av kynisme og følelsene i de to hovedpersonene spilt av Chris Geere og Aya Cash var noe som virkelig kom i gang etter noen episoder. Den klarte også å utvikle birollene i form av en PSTD-lidende tidligere soldat og en utro kone til å fungere som egne karakterer, fremfor å bare være komiske tilskudd som man fikk inntrykk av i de første episodene. You`re The Worst var alt i alt en veldig frisk pust innen romantiske komiserier, som dessverre ikke ser ut til å finne seg et norsk hjem.
Andre nye favoritter: Looking, Halt & Catch Fire, The Missing og Penny Dreadful.
