Med Homeland serverer Showtime oss sesongens beste nykommer. Enn så lenge.
Det har vært heller begredelig med suksess for thrillere de siste årene, selv AMC fikk ikke til å få en hit med herlige Rubicon i fjor. Faen som jeg hatet at den serien ble kansellert! Heldigvis har ikke Showtime sluttet å utforske nye sjanger, resultatet er en mildt sagt overraskende god psykologisk thriller. Kan den fylle tomrommet etter Rubicon?
Seriens premiss er ganske enkelt. Nicholas Brody (Damian Lewis), en amerikansk soldat for lengst antatt å være drept i strid, blir funnet på et oppdrag i Irak. Flere års fangenskap er over, han vender hjem som en nasjonalhelt – et nasjonalt ikon. Hjemme venter kone og barn som får levert tilbake sitt familiemedlem. Så absolutt en gigantisk PR-seier for amerikanerne.
Midt oppe i det hele er det en dyktig CIA-operativ som ikke er helt solgt på mirakelet. Carrie Mathison (Claire Danes) stiller spørsmålet ingen ønsker å høre: Er han en muldvarp? «Faen for en festbrems» tenker kollegene, hun snakker til døve ører.
Det høres ut som et plott hentet fra en sesong av 24. Terrorisme, muldvarp, en protagonist ingen vil høre på (24 ville tross alt bært navnet 2 om folk hørte på Jack Bauer). Det er ikke rart, for skaperen av Homeland er ingen ringere enn Howard Gordon, en av mennene bak den avhengighetsdannende serien om Jack Bauer.
Tonen er derimot en helt annen. Det er et sted midt mellom eksplosjonsintensiteten i 24 og den særdeles rolige og detaljerte Rubicon. Fikk følelsen av å se en film, ikke en serie, før episoden med ett var over og jeg satt og ville ha mer. Det er ulikt det meste jeg har sett fra kanalen, det er en seriøsitet og en profesjonell tilnærming som gir det hele en troverdighet. This is some serious shit.
Claire Danes + Mandy Patinkin = Awesomeness
Karaktergalleriet får tid til å skinne, Claire Danes er storartet som den noe paranoide agent Mathison. Hun kan fort bli den sterkeste kvinnelige karakteren på TV, her snuser hun på Emmy.
Hun har funnet et perfekt hjem i Showtime. De vet tross alt å sette karakterer i fokus, enten doplangere i Weeds, togkaoset Hank Moody i Californication eller seriemorderen Dexter i Dexter. Karakterene får nok av tid til sine små private øyeblikk også her, spesielt Mathison med sine egne små private hemmeligheter.
Lewis gjør det bra som hjemvendt soldat, mens Morena Baccarin får tid til å både kle av seg (yay!) og vise talentet sitt igjen etter den statiske portretteringen hun ble tvunget til i V. Hun spiller Brodys kone og ender opp i et trekantdrama, som så langt er av mindre interesse. Forhåpentligvis leder det et sted, fremfor å bli stallfyll.
For meg personlig er det herligste, ved siden av Danes, at Mandy Patinkin er tilbake igjen i sadelen etter å ha forlatt Criminal Minds i protest. Den mannen spilte en av tidenes roller i filmen The Princess Bride, var uforglemmelig i Chicago Hope og uerstattelig i Criminal Minds (som allikevel erstattet han med langt svakere Joe Mantegna). Mentor-rollen i denne serien er som skapt for han.
Det jeg lurer litt på er hvordan historien vil utspille seg. Plottet er, ved første øyekast, noe som ikke virker å kunne engasjere særlig mer ut over en film. Her er det snakk om en serie. Kjenner jeg Gordon rett, er det nok – i god 24 stil – noen jokere og «den så jeg ikke komme»-øyeblikk som kan endre på premissene. Jeg nekter å tro at alt er som det ser ut som. Det er tross alt en psykologisk thriller, som skal få deg til å tvile på alt du tror du vet.
Konklusjon
Årets overraskelse og kanskje også årets beste nykommer, vi får se hva AMC og HBO varter opp med senere i høst og på nyåret. 10 sesonger av 24 gjør meg noe herdet, det uforutsigbare er såpass forventet at det fort kan bli forutsigbart. Den gir ikke noe man ikke har sett før i sjangeren, kanskje med unntak av litt pupp, men serieformatet gjør at den psykologiske biten virkelig kan bli utforsket.
For de som elsket Rubicon, blir det kanskje ikke like detaljert, mens for de som syntes den serien gikk for tregt og 24 for fort, bør dette være en perfekt match. Det fenger, det engasjerer og kroken har festet seg mer enn godt nok til å gi statusen «hektet». Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Førsteinntrykket baserer seg på første episode.
http://www.youtube.com/watch?v=xqddY2sOk6U
