Ricky Gervais forsøker tilsynelatende å teste ut selvransakelse i Mortality, hans nyeste standup-spesial på Netflix. Han dypper imidlertid bare tåen uti denne oasen, selv om han tar oss med på en reise til både helvete og Storbritannia for noen århundrer siden. Det finnes øyeblikk verdt å humre over, men de store latterbrølene uteblir dessverre.
Det Gervais har funnet ut, er at det er penger å tjene på å klage over at en liten andel av menneskeheten ikke ønsker å ha ham og andre komikere på scenen. Dette har utviklet seg til en forretningsmodell, der komikere de siste 15–20 årene har blitt fanget i en loop hvor store deler av standup-tiden går med til å forklare hvorfor de skal få lov til å si det de sier. Denne meta-trenden er slitsom, vitsene blir repeterende og billige, og det ender som en enkel «cash-grab» fra komikere som går på scenen uten å ha noe viktigere å si.
Til Gervais’ forsvar var han blant de første til å ta opp kampen. Han var fantastisk da han var først ute. Det er likevel trist at han fortsatt sitter fast i den, og både innleder og avslutter forestillingen med eksempler på hvordan han tilsynelatende har blitt forsøkt kansellert.
Dette kommer bare dager etter at Dave Chappelle, på et fullsatt stadion og via en strømmetjeneste som når hundrevis av millioner, klager over det samme. Paradokset er åpenbart. Det fremstår som stakkarslig, all den tid få mennesker på planeten har større ytringsfrihet – og attpåtil blir betalt titalls millioner – for å snakke om alt fra å gi Hitler en blowjob til å forklare «virtue signalling».
Jeg tviler på at komikere på 70- og 80-tallet ville hatt særlig sympati med dagens komikere, som har langt større muligheter til å nå ut til et publikum enn de kunne drømme om i en tid der målestokken var om man ble invitert til The Tonight Show with Johnny Carson eller ikke, det er også satirikere der ute som måtte bøte med livet. Chapelle anerkjente risikoen journalister tar, Gervais hever ikke hodet på samme vis og ser utover. Han holder seg til eksempler fra X (tidligere Twitter).
Gervais’ styrke ligger i den frekke sjarmen, timingen, kroppspråket og det grundige håndverket. Mannen er smart, og når samfunnskommentaren ikke blir så navlebeskuende, er det mye som sitter. De siste årene er det Hollywood-stjerner som – med rette – har fått gjennomgå, og han kjemper også hardt for at minoritetsgrupper skal kunne harseleres med, uten at samfunnet går så paternalistisk til verks. Denne gangen er det høyt utdannet middelklasse som får passet sitt påskrevet, noe som ventelig vil trigge respons og holde forretningsmodellen igang.
Ricky Gervais: Mortality blir dessverre aldri annet enn en fotnote i komikerens karriere. Arbeidet hans bak og foran kamera i komiserier har vært langt mer treffende de siste årene.
Ricky Gervais: Mortality kan du se eksklusivt på Netflix.
