Jakten på den neste James Bond er i full gang. Og i mellomtiden har Amazon MGM Studios hentet inn Peaky Blinders-skaper Steven Knight som manusforfatter, med Denis Villeneuve (Dune) i registolen. Produsentveteranene Amy Pascal (diverse Spider-Man og Venom filmer) og David Heyman (Paddington og Fabeldyr-filmene) er også med på laget. Alt virker dermed å gå rett vei for at dette blir et storslått kapittel i Bond-historien, noe vi strengt tatt trenger etter No Time to Die.
Premieren er neppe før 2028, men spekulasjonene om hvem som skal tre inn i smokingen etter Daniel Craig koker i vei på full varme. Så hvem blir den neste 00Craig? Så langt har vi sett navn som Tom Holland, Jacob Elordi, Harris Dickinson og James Norton. Og jeg vet ikke hva du tenker, men foruten kanskje James Norton, er jeg ikke helt solgt på ideen om alle disse unge tynne guttene. Jeg forstår ønsket om å gå en annen vei, følge trender og nåtidens ide om hva som er attraktivt, men likevel føler jeg – respectfully – at Bond tilhører en viss tidsalder som burde fortsette å representeres.
Bond tilhører en viss tidsalder
Bond er ikke bare en rolle. Han tilhører en viss tidsalder, selv når historiene foregår i nåtid. Han skal ha en tilstedeværelse og autoritet som forlanger stillhet når han går inn i et rom, med et blikk som sier han lett kan legge deg over et tykt lår og velge mellom å enten rise deg eller knekke deg i to, som en ubrukelig pinne ikke en gang hunden min ville tygget på… De andre kandidatene? La dem spille en ung James Bond i et prequel-eksperiment. Det kunne jeg gjerne sett!
La dem spille en ung James Bond i et prequel-eksperiment. Det kunne jeg gjerne sett!
Bond skal ikke være en gutt som vokser inn i rollen. I Kingsman-filmene så vi Taron Egerton gjøre en brilliant rolle som spionen Gary «Eggsy» Unwin, og han fortjener all ære for denne prestasjonen. Det er en brilliant film om å vokse inn i sitt potensial. Jeg tar gjerne en haug flere slike filmer, og DER hadde skuespillere som Tom Holland og Jacob Elordi passet inn (Harris Dickinson, beklager, du blir visst albuet ut som siste valg).
Bond skal være en mann du tror på fra første sekund, enten han bestiller en martini eller kaster en fiende ut fra femte etasje, og det syns jeg krever en tyngde og et erfarent uttrykk som disse nevnte skuespillerne ikke har. Det er forskjell på en del unge menn og eldre menn, både kroppslig og i utstråling. Men gi meg for all del beskjed om dere mener noe annet, kjære lesere, jeg syns alle nevnte skuespillere i denne artikkelen er supre, men litt feilplassert i akkurat denne franchisen.
Så hva med James Norton?
James Norton har det klassiske britiske preget, med et ansikt som hører hjemme på et Sean Connery-plakat fra 60-tallet, men også med nok moderne glød til å ikke føles som en parodi. Han er både sjarmerende og mystisk – den typen mann som kan smile varmt, men likevel få deg til å undre på om han gjemmer en pistol under jakken.
Jeg kan se for meg han ville vært et godt valg, om målet er å ta filmene i en ny moderne retning med en «ukonvensjonell» Bond-type, uten å streke strikken så langt at den smekker i ansiktet på mange fans av franchisen.
Denne artikkelen er dermed blitt en stille bønn om at regissører og casting-folk kan holde liv i det som var bra med de tidligere filmene, så vel som å gi denne nye filmen et løft til nye høyder. If it ain’t broke, don’t fuck it up.
PS: Om vi virkelig skal i en så uventet vending, kan vi ikke heller da bare gå for Gwendoline Christie (GoT, Wednesday, Severance), slik som de gjorde når de brukte henne som Lucifer i The Sandman? Jeg er sikker på hun kunne innfridd på både martini drikking, vindus-utkastelse og pinne-knekking.
PS PS: På britisk heter det å kaste noen ut av vinduet «Defenestrasjon«, som kanskje er mitt favorittord.
