Fra pastell-ponnier til popkultur-ikoner: Det ser ut til at Amazon MGM Studios og Hasbro har bestemt det er på tide for My Little Pony å ri inn i sin live action-era… Kan dette bli bra?
Det begynte med glitter-stiper i børstbart plastikk hår og stjernetatoveringer på rompen, leid på VHS (en slags gammel form for DVD, kids, som igjen er en gammel form for ingenting, så om du vet hva noen av de to tingene er kan jeg dessverre ikke hjelpe deg) via nærmeste MIX (som Narvesen).
Nå ender det kanskje med kinobrøl og Barbie-liknende kassasuksess. Er det mulig å oppnå det strospranget? Det ville være dette tiårets største bragd om Amazon MGM Studios og Hasbro klarer å gjøre suksess av sin nyeste kunngjøring, hvor de avslørte å være i utviklingsstadiet av en live action-film basert på My Little Pony, leketøyfranchisen som har galoppert gjennom generasjoner siden starten i 1983. Målet? Å ri på bølgen som Barbie så elegant startet i 2023 (er det virkelig allerde så lenge siden?) – med både nostalgi og samtidskommentar i salen.
Dagens My Little Pony er langt fra den myke, vennlige 90-tallsversjonen mange forbinder med rosa VHS-kassetter og glitrende soloppganger. Serien har gjennomgått en bemerkelsesverdig transformasjon – både i stil, tematikk og målgruppe – og det er nettopp denne utviklingen som gjør filmnyheten ekstra spennende. Jeg må si som Karius og Baktus: Å, hvordan skal dette gå?
Da ponnier var ponnier – og alle het noe med «Twinkle»
På 80- og 90-tallet var My Little Pony et rent barneprodukt, med myke, runde former, navn som Starshine og Cotton Candy, og en farge palett som konkurrerte med regnbuen selv. Ponniene levde i søte landskap, løste små problemer (som å miste en børste eller at det regnet på pikniken) og hadde omtrent like mye karakter dybde som en smørbukk.
Men de var elsket. Av millioner små barn som tidlig på 2000-tallet vokste opp til å tatoverte dem på overarmen, som en hyllest til barndommens pastell univers.
Så kom Friendship is Magic – og alt ble… annerledes
I 2010 skjedde noe uventet. My Little Pony: Friendship is Magic, skapt av Lauren Faust (kjent fra The Powerpuff Girls), tok franchisen i en helt ny retning. Den visuelle stilen ble spissere, fargene mer mettede og karakterene fikk faktiske personligheter – med både styrker og svakheter.
Og det ble ikke bare en suksess blant barn – men også blant voksne. Brony-kulturen vokste frem, memes florerte, og Friendship is Magic ble et popkulturelt fenomen, med tematikk som inkluderte individualitet, psykisk helse og politiske undertoner – alt pakket inn i fargerike eventyr.
Stiliserte gærninger og AI-generasjonens ponnier
I 2021 tok Netflix over tømmene med My Little Pony: A New Generation, og flyttet ponniene enda lengre vekk fra sin naive opprinnelse. Nå ble de yngre, enda mer styliserte og fremsto mer som karakterer rett ut av TikTok enn en leketøysbutikk. Stemmeskuespillere inkluderte stjerner som Vanessa Hudgens og Ken Jeong, og humoren var tilpasset både barn og foreldre (egentlig litt som de tidligste Disney filmene).
Designmessig har dagens ponnier slankere silhuetter, mer «attitude» og referanser til internettkultur, teknologi og identitetspolitikk – som gjør dem til barn av sin tid. De har gått fra å være symbolske småponnier med cupcake-krefter til å feire fellesskap, forskjeller og emosjonell kompleksitet i en AI-digital verden.
Jeg tror egentlig jeg foretrekker min egen versjon fra 90-tallet, men kanskje alle fra sin generasjon føler det samme om sin tilhørende pony-era?
Spørsmålet gjenstår: Kan My Little Pony bli den nye Barbie?
Amazon MGM Studios og Hasbro håper nå at My Little Pony kan gjøre som rivalen Mattel gjorde med Barbie – nemlig ta en ikonisk, rosa barndomsfigur og bruke den som et speil på nåtiden.
Om de lykkes avhenger av hvordan filmen balanserer nostalgi og nytenkning. Vil de leke seg med Pony Memes og pop referanser? Går de for ironisk satire drysset med glitter? Eller satser de på ektefølt historiefortelling med både stjerne tatoveringer og dybde?
En ting er sikkert: My Little Pony er ikke lenger bare for barn. Det er en kulturell traver som stadig tar i nye retninger – og nå da i galopp mot kinolerretet… Vi får se om den klarer å krysse målstreken på en verdig måte. Så bra som Barbie filmen ble skal denne i alle fall sees av undertegnede.
OG ER VI LITT HELDIGE kan dette også resultere i en remaster av de originale filmene på en strømmetjeneste vi har tilgang til her i Norge, noe jeg vet mange fans ville elsket!
