I denne realityserien møtes to personer på mange forskjellige dates, med mål om å forelske seg, men problemet er at de må følge et manus med en forutbestemt slutt hvor de skal skilles på den siste siden av manuset og ikke se hverandre igjen.
Manuset sender dem på en rekke romantiske dater, men det er alltid noe som skal skje som de ikke er forberedt på. Alt fra å holde hender til å potensielt såre hverandre. Mellom innspillingene har de ikke lov til å prøve å finne hverandre, og de kan ikke utveksle kontaktinfo.
Vil kjærligheten blomstre når det styres av et manus som man ofte kan lure på om er på deres side?
Den koreanske realityserien er i sin andre sesong nå, og leverer en spennende vri på andre dating-programmer. Det er både spennende, sårt og kjærlig å følge de hovedpersonenes forsøk på å bygge noe varig, med alle hindrene som manuset slenger foran dem.
I sesong 1 møter vi Maai og Takuto. Han er lærling som kokk og hun er student. De bor på to forskjellige sider av Japan og ville mest sannsynlig aldri møtes om det ikke var for programmet. Kan de finne en måte å bli hverandres sjelevenner?
I sesong 2 er det to gutter og en jente. Den hun føler seg nærmeste med er alltid den manuset sørger for blir fallende bakpå, virker det som. Hvordan skal dette gå. Og er det blitt litt for slemt, fra det vi fikk se i sesong en?
Jeg er ikke så veldig fan av å tvinge andre inn i situasjoner hvor de må såre andres følelser. Det er greit nok om personene selv velger slik, men når dette manuset tvinger det frem, så blir det kanskje litt for slemt. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om sesong 2. Det skjedde en gang i sesong 1, men i sesong 2 er disse scenarioene visst blitt en norm. Dette er trist og tragisk og det er ikke rett å leke med folk sine følelser på denne måten av produsentene syns jeg.
Mitt råd: Se første sesong av Kjærlighetsbrevet, det er en søt sesong, full av gryende kjærlighet. Så kan du heller vurdere etterpå om du orker den slemmere versjonen i sesong 2.
