My Lady Jane er en perle av en serie. Her har regissører og alle involverte virkelig truffet på alle punkter, fra kostymer, til dialog, til casting, noe jeg vil påstå er sjelden vare i vår tidsalder.
Serien disker opp med en omskriving av Tudor-tiden som vi ikke visste vi trengte, hvor historie og fantasi møtes i en uhemmet og lattervekkende cocktail. Den beskrives som en «romantasy» – en romantisk fantasy – noe som vekker assosiasjoner til Shadow and Bone og His Dark Materials men den komiske verdien av denne serien er ikke å glemme, det er dette som er limet til en sjanger som ellers lett kan falle flatt.
Jane Gray (Emily Bader fra Charmed) som serien spinner rundt, er gitt en makeover, fra historiebøkenes tragisk skikkelse fra 1500-tallet med kun 9 dager på tronen før hun ble drept, til en feministisk bokorm og heltinne vi alle kan relatere til. Janes skarpe tunge og kvikke hode gjør henne til en hovedperson verdig enhver epoke.
Serien er fylt til randen med humoristiske referanser og kommentarer. Som seer følte jeg at det til tider knapt var tid til å puste mellom latteranfallene. Janes familie er i pengeproblemer og morens løsning er å gifte vekk døtrene, og da spesielt eldste datter Jane. Det boblet godt i meg når hun sniker seg forbi sin mor, maner seg opp og sier klart ifra til sin fremtidige svigerfar at hun har ingen intensjoner om å gifte seg med hans sønn. Hvor han til svar sier «Ingen bryr seg om din mening». Jeg har aldri hørt luften gå ut av en ballong tydeligere. Men hun gir seg ikke.
Janes mor spilles av fantastiske Anna Chancellor, som plotter sine barns tilsynelatende undergang sammen med like fantastiske, om ikke enda bedre, Rob Brydon. På lag med dem, i varierende grad, har vi blant annet Edward Bluemel (A Discovery of Witches, Catlevania, Killing Eve, Sex Education, Belgravia), Kate O’Flynn (Husker du Mary fra Bridget Jones’ Baby?) og flotte Dominic Cooper (Preacher, Mamma Mia!-filmene).
Serien skaper rom for en utallig mengde vittige replikker og slapstick-øyeblikk som minner oss om at selv de mest alvorlige historiske hendelser kan få en komisk dreining.
De moderne popkulturelle referansene er som små skatter du må finne. Fra subtile nikk til kjente filmer og TV-serier til mer åpenbare stikk mot vår egen tid. Jeg tror denne serien kan ende opp med å bli en tidløs fornøyelse.
Språket er friskt og levende, og forfattertrioen virker å ha hatt det like morsomt med å skrive boken som vi har med å se serien det har resultert i. For denne serien er nemlig basert på en bok ved samme navn. Jeg er veldig glad i serier basert på bøker.
Dialogen er skarp, karakterene er sjarmerende uperfekte og plottet ruller fremover med en ubønnhørlig energi som gjør det umulig å ikke binge. Hardt.
Summa summarum: My Lady Jane er en triumf av kreativitet og humor. Den tar en mørk og tragisk del av britisk historie og gir den lys, lekenhet og en utrolig underholdende fortelling som minner oss om at latter virkelig er den beste medisinen. Selv om det ikke hjalp for den faktiske Jane Gray, kjent som Nidagersdronningen, som faktisk ble halshogget som 15åring etter 9 dager på tronen. Å være en Tudor var ikke lett.
Ikke gå glipp av denne moderne romantiske fantasy komedien – du vil takke degselv! Se den på Prime Video.
