Vi tar for oss episode for episode av Furia sesong 2. Russisk spionasje, kriminelle miljø, mental påkjenning av undercover-arbeid og livet som Utøya-overlevende står sentralt i en episode som gaper over mye. Er Furia virkelig så tett på virkeligheten? La oss sammenligne med nyhetsbildet der ute.
Jakten på Zeminov
I første episode av sesong 2 av Furia følger vi igjen de sentrale karakterene Ellen (Ine Marie Wilmann) og Asgeir (Pål Sverre Hagen) når de kjemper mot høyreekstreme krefter i Europa. Asgeir sporer en pengestrøm i Lofoten for å finne Ziminov, mens Ellen, som er i permisjon, er rastløs og ivrig etter å komme tilbake til jobben. Gjennom episoden blir Ellen og Asgeir dratt inn i et komplekst nett av intriger og fare.
Justisdepartementet blir stadig mer bekymret over det økende antallet trusler på nettet rettet mot Jonas, tidligere AUF-leder og nå statssekretær. Ellen klarer ikke å holde seg unna og hjelper Asgeir i jakten på Ziminov. Den PST-ansatte er en dreven dame, det skal sies. Hun gjør et effektivt arbeid med antispionasje, samtidig som hun håndterer stresset med farens sykdom og brorens viktige rolle i politikken. Samtidig må Asgeir navigere farene som følger i sin jakt etter den farlige russiske kriminelle Ziminov. Han går fra å jakte til å bli jaktet.
Recapper Vidar har fortid i forsvaret og risikostyringsbransjen, har vokst opp rundt kriminelle miljø og har lang erfaring fra pressen, næringsliv og akademia. Han tar et dypdykk i hvor virkelighetsnært han opplever Furia.
Ellen tar seg en time-out med familien
Ellen er i permisjon og tar seg av sin far, men hennes nysgjerrighet og engasjement for jobben trekker henne tilbake i spillet. Hun bruker utbrenthet som unnskyldning for sykemeldingen, men fortsetter å jobbe effektivt med kontraetterretning. Broren hennes, som også er statssekretær, og Jonas står sentralt i handlingen, begge spiller viktige roller i politikken. Samtidig viser Asgeir seg som en karakter som stoler på sine instinkter og intuisjon, noe som blir tydelig i hans håndtering av trusselen fra Ziminov når PST-ansatte roter det til og tar med fienden til dørstokken hans.
Episoden avsluttes med en intens sekvens, hvor skudd avfyres, og vi etterlates med spørsmål om hva som vil skje videre. Ellen, nå i rollen som Furia, viser at hun vet hva hun gjør. Asgeir, som opererer på instinkt, står overfor nye utfordringer. Det blir spennende å se hvordan de navigerer i det farlige spillet som utfolder seg.
Sammenligning med virkeligheten
Hvor god er egentlig serieskaper Gjermund Stenberg Eriksen til å fange virkeligheten, i sin fiktive fortelling? Vel, her treffer han brutalt godt på noe, mens han ser bort fra andre områder.
Der den treffer godt er at vi får et realistisk blikk på sikkerhetssituasjonen i Europa. Serien reflekterer aktuelle trusler og utfordringer, og viser hvor viktig det er å være årvåken i møte med moderne sikkerhetsutfordringer.
Episoden er også mektig i portrettering av Utøya-overlevende, som hever episoden til et høyt nivå.
Eriksen har gjort en solid jobb
Jeg snakket i nærmere en time med Eriksen før sesongpremieren (intervju kommer ved en senere anledning), og det er liten tvil om hans engasjement og opplevde kunnskap om storpolitikk, kriminalitet og utfordringene Europa står overfor. Han har klare poeng han ønsker å få gjennom, og anvender thrillersjangeren til å levere det til seerne.
Samtidig er han påvirket av amerikanske referanser som Homeland og The West Wing, med et tydelig politisk budskap og det er mest høyreekstreme som fremstår å oppta han, uten at jeg vet om det er tilfellet eller ei. Russisk påvirkning er pragmatisk rettet, og sikter seg inn mot både venstreradikale og høyreekstreme, mot samfunnseliten og kriminelle.
Første episode er «over alt», som kan bli mye å forholde seg til. Jeg må si den treffer svært godt, men forstår også godt det kan bli mye for mange. For min del var dette imponerende, hvor det hele ble avsluttet med mer tradisjonell melodrama og thriller-aner.
Det er mye å ta for seg i første episode. La oss ta en titt på naivitet, mental helse, Russisk tilstedeværelse i Norge, internasjonale gjenger og muligheten for en og annen muldvarp!
– Vi er kanskje naive, men vi er snille
Naivitet. Nordmenn presenteres som naive og snille i sesongåpningen, det hamres gjennom med dialog og handling.
Naiviteten til nordmenn er noe du finner mye av, noe jeg tror mange med erfaring fra samfunssikkerhet-sektoren vil si seg enig i. Det er 16 år siden jeg slutter i forsvaret, og jeg sliter fortsatt med forundring over hva jeg ble møtt med i ute i det sivile liv.
Noen bransjer er bedre enn andre, innen energisektoren benyttes risikostyringsfirma og det samme angår viktig infrastruktur. Pressen er blitt bedre på fysisk sikkerhet, og å ivareta kildevern. Samtidig er personellkontrollen utfordrende, det er enklere å hacke Bergens Tidende enn på marinebasen Haakonsvern. Det er ikke uvanlig at pressen gjennom tips og gravejournalistikk sitter på informasjon som ville vært gradert Strengt hemmelig i forsvaret, for å illustrere sårbarheten.
Falske nyheter, Fleischer-ordren og «Aldri tie, aldri glemme»
Kupp og falske nyheter. Vi var ikke forberedt på krig. Norge er historisk sett det første landet som ble kuppet med bruk av radio under andre verdenskrig, da en naiv nedbygging av forsvaret gjorde oss sårbare for okkupasjon. Konge og regjering kom seg unna takket være senkingen av det tyske krigsskipet Blücher, hvor det berømte sitaten «Visst fanden skal der skytes med skarpt!» stammer fra. Oberst Birger Eriksen var en av de som ikke nølte da nazistene kom seilende. Det samme kan ikke sies om NRK-radio, som var en åpen lovedør da Vidkun Quisling manipulerte seg forbi vakthavende, presenterte seg selv som statsminister for det norske folk og forsvarte det hele med falske nyheter. Musikk ble spilt hele dagen, før han kom på luften kl. 19:32.
En manns grusomme terror. Vi var ikke forberedt i møte med terror. Tragedien inntraff så 22. juli 2011 med terrorangrepene på Utøya og i Oslo, hvor vi opplevde hvor sårbar vi var. En enslig mann rammet unge politikere, regjeringskvartalet og pressen. Et manifest ble spredt, og den unge mannen var i lang tid aktiv på diskusjonsforum hvor propaganda og hat ble spredt.
Forsvaret lærte med Fleischer-ordren. Denne ordren oppfordrer soldater og befal til å ta initiativ og handle selvstendig dersom situasjonen krever det, for å unngå de feilene som ble gjort under krigen hvor manglende initiativ og avventende holdning førte til tap av viktige muligheter.
Bakgrunnen for denne ordren er at under invasjonen av Norge, var det mange tilfeller hvor norske offiserer og soldater nølte med å handle uten direkte ordre, noe som førte til tap av strategiske fordeler mot den tyske overmakten. Fleischer-ordren ble innført for å sikre at slike feil ikke skulle gjenta seg, ved å gi soldatene klar instruks om å ta nødvendige initiativ for å oppnå oppdragets mål, selv om det betyr å gå utenom vanlige kommandolinjer i kritiske situasjoner.
Pressen er blitt mer varsom hva høyreekstreme miljø angår, og gifitg adferd på nettforum. Angrep på pressen i Norge og Charlie Hebdo-angrepet i Frankrike viser hvor sårbar og risikotungt det er for presse og publikasjoner i vår moderne tid.
Har vi lært? Falske nyheter og propaganda står fortsatt sentralt, i dag ser vi hvordan nyere medier brukes til å spre hat, løgner og feilinformering.
Vi er naive i historisk kontekst, samtidig er trent personell i Norge drillet i Fleischer-ordren og mange i politikken og pressen erfarte selv hvor sårbar vi var under terrorangrep. Hvor naive og snille vi er, er verdt å diskutere over en kaffe.
Fremmed etterretning og rekruttering
I virkeligheten ser vi sikkerhetsutfordringer som følge av økt internasjonal spenning. En person med tilknytning til Oslo Arbeiderparti er siktet for kinesisk spionasje, og PST advarer unge akademikere om risikoen for å bli rekruttert av fremmede makter. Dette er ikke nødvendigvis høyreekstreme miljø, fremmed etterretning oppsøker også radikale, som anarkister, kommunister og i sentrum.
Samtidig er høyreekstreme et mål på andre områder. Det er rapporter om at russisk etterretning tar i bruk gjenger i flere land og på Vestlandet uttaler PST at det er en sterk økning i russisk etterretning. Det kan få sterkere fotfeste på Vestlandet gjennom en kokainbølge og annen stimulantbruk. De som bruker narkotika er sårbare for kompromittering, de er i større grad mottagelig for propaganda på grunn av paranoia som følger med rusavhengighet, og pengene kan ende opp å finansiere russisk krigsmaskineri og kriminelle.
Eksempelvis er akademia ettertraktet mål fordi det gir tilgang til forskning og unge talenter. Det er også et av de enkleste områdene å infiltrere og rekruttere, det er den strake motsetningen til eksempelvis forsvaret eller mer robuste energibransjen. Dette er lavthengende frukt for etterretningstjenester og også industrispionasje.
Oppfordring fra PST
– Vi ønsker å gå ut med advarselen om russisk etterretning for å fortelle samfunnet at dette faktisk foregår. Vi klarer ikke å avdekke alt til enhver tid, og er helt avhengig av at folk er årvåkne og gir oss tips, sier PST-sjef Torgils Lutro og oppfordrer:
– De som har ansvar for, eller eier kritisk infrastruktur må være spesielt årvåkne. Hvem beveger seg i deres anlegg? Hvem tar kontakt, tar bilder og stiller spørsmål?
Kriminelle miljøer og samfunnets sårbarhet
Det er lignende utfordring hva angår kriminell lavalder. I dag rekrutterer kriminelle miljø ned i 13-14 års alderen, unge sjeler som er lettere å forme og også vanskeligere for myndighetene å håndtere – da de unngår rettsforfølgelse. Dette ser vi i Sverige, og nå tilfeller i Norge hvor ungdom er involvert i kriminalitet.
Du ser ikke noe av dette i Furia så langt, hvor det er høyreekstreme miljø og terrorangrep som er i fokus. Det er ikke noe galt i det, tvert imot, da høyreekstreme partier er på fremmarsj i Europa og truer behovet for at kontinentet står samlet når USAs rolle er uforutsigbar.
Hva angår kriminelle miljø. Pandemiens etterspill har skapt økt fattigdom og økte mentale helseutfordringer, noe som gir kriminelle miljøer flere muligheter. Nordmenn er mål for infiltrering og rekruttering.
Muldvarper står sentralt i enhver god spionserie, og det blir spennende å se om Furia også denne sesongen utforsker et slikt dilemma.
Sikkerhetsklarering og sårbarheter
Risiko i det virkelige liv. Karakterene i Furia er sikkerhetsklarert, en prosess som krever mye ressurser fordi det gjøres omfattende bakgrunnssjekk og krever en spesiell livsstil.
Sikkerhetsklarering krever at man har orden i finansene, er forsiktig med alkohol, fortrinnsvis unngå gambling og avstår fra narkotika. Selv lovpålagte medisiner kan medføre en risiko, noe Furia-inspirerte Homeland spilte på ved noen tilfeller.
Gode personer kan komme i problemer på dette vis, eksempelvis ved å låne penger av samme miljø som står for smugling og langervirksomhet. En student som tar stimulanter for å håndtere eksamenspress, en viktig leder i en olje- og gassvirksomhet som tyr til samme for å møte press og forventninger på jobb, eller en litt for festglad politiker gjør seg sårbare.
Familiemedlemmer kan også ende opp i utsatt posisjon. En far som vil hjelpe sin datter, eller en søster som vil hjelpe sin bror. Det er kriminelle miljø som ikke eier noen skrupler. Det er eksempelvis historier om alt fra kidnapping av hunder til å true familiemedlem.
Hva som er drivkraften til de kriminelle som jakter på Asgeir i Furia, utdypes ikke. De fremstår enn så lenge som typiske «henchmen», ulik de kriminelle gruppene russisk etterretning er kjent for å benytte seg av.
Faktorer som gjør mennesker sårbare for kompromittering
Mennesker kan bli sårbare for kompromittering av en rekke årsaker:
- Finansielle vanskeligheter: Økonomiske problemer kan gjøre individer mer villige til å ta imot penger i bytte mot sensitiv informasjon.
- Emosjonell sårbarhet: Personlige kriser som samlivsbrudd eller tap av en nærstående kan gjøre individer mer utsatt.
- Ideologi: Sterke politiske eller religiøse overbevisninger kan brukes som motivasjon for å begå spionasje.
- Personlighetsforstyrrelser: Egenskaper som psykopati, narsissisme, umodenhet og storhetsvanvidd kan øke sannsynligheten for at en person vil bli involvert i spionasje.
- Mulighet: Tilgang til sensitiv informasjon og møte med noen som kan utnytte situasjonen.
- Rusmisbruk: Problemer med narkotika eller alkohol kan gjøre individer mer utsatt for press og manipulasjon.
- Personlig krise: Stress, depresjon eller sinne kan føre til at individer tar dårlige avgjørelser.
Mentale utfordringer med å jobbe undercover i høyreekstreme miljøer
Der hvor det derimot er et sterkt fokus, er Ellen og den mentale påkjenningen av livet hun har levd. Det stilles spørsmål med om hun har mistet fotfestet.
I møte med personer som har underliggende agenda, det være seg mer normal kapitalistisk opportunisme til ren kriminell svindel, eller i verste fall spionasje, er det ofte samme forsvarsmekanisme som anvendes av trent personell. Der hvor mange skaper en distanse og skjermer seg fra slikt, vil et trent individ gjerne spille med. Det å «spille dum» kan avsløre personenes intensjoner.
Samtidig vil det, over tid, medføre mentalt stress og påvirking. Enda mer krevende er det å aktivt oppsøke slike miljø og jobbe undercover. Å jobbe undercover kan medføre betydelige mentale utfordringer. Dette inkluderer:
- Stress og traumer: Langvarig eksponering for eksempelvis voldelige og hatefulle ideologier kan føre til psykisk stress og traumer. Undercover-agenter kan utvikle symptomer på PTSD eller andre stressrelaterte lidelser.
- Identitetskonflikter: Å late som om man deler ekstremistiske synspunkter kan skape indre konflikter og følelser av skyld eller skam.
- Isolasjon: Å holde sin virkelige identitet skjult kan føre til sosial isolasjon, da agenter ikke kan diskutere sitt arbeid med familie eller venner.
- Frykt for oppdagelse: Den konstante frykten for å bli avslørt kan føre til paranoia og angst, noe som ytterligere kan påvirke den mentale helsen.
- Moral og etikk: Å være vitne til eller delta i ulovlige eller umoralske handlinger kan føre til moralsk nød.
Forskning viser at individer som jobber i slike miljøer ofte må håndtere betydelig psykologisk press og stress. Intervensjoner som tilgang til mental helsehjelp, emosjonell støtte, og profesjonell veiledning er avgjørende for å hjelpe disse individene å håndtere belastningene av deres arbeid.
Propaganda og manipulasjon
Episoden viser hvordan russiske informasjonskampanjer med propaganda anvendes for å lure og manipulere. Disse kampanjene indikerer at politikk og spionasje spiller inn, noe som speiler den virkelige verden.
Med krigen i Ukraina som bakteppe, er russisk etterretning svært aktiv i Norge ogRussland utgjør en troverdig skurkerolle. I Furia ser det ut til at russisk etterretning har mest fokus, noe som er interessant da høyreekstreme ofte spiller på muslimhat og hat for venstresiden, mens venstreradikale er et yndet rekrutteringsmål for russisk etterretning. Det skal bli spennende å følge Furia videre for å se om andre krefter enn høyreekstreme også kompliserer situasjonen ytterligere.
Det er også stor spenning knyttet til hvordan nye medier og ny teknologi anvendes for å manipulere, spre falske nyheter og påvirke. Jeg gleder meg til å recappe episode 2!
