Den sorte svane er en dokumentarserie ledet av journalisten Mads Brügger, på jakt etter å avsløre omfattende organisert kriminalitet i Danmark, produsert i samarbeid med Brennpunkt og NRK. Dokumentarserien fokuserer på hvordan journalister klarer å rekruttere Amira Smajic som muldvarp, eller er det kanskje hun som rekrutterer dem? Historien tar en dramatisk vending når det viser seg at også redaksjonen blir lurt, og de hele tiden har operert på så tynn is at det er et under at ingen ble skadet.
Dette er altså en historie levert med risiko for alle involverte. Og husk at livet som avdekkes i denne dokumentaren ikke er unikt. Underverdenen er enda mer skremmende enn det som vises, også i Norge, og opererer i tett samarbeid med ‘oververdenen’. Aktører fra advokater til fageksperter som skriver rapporter, inkludert byggebransjen, utesteder, politikere, entreprenører og biker-gjenger, har alle urent mel i posen. Selv danske TV 2 opplever lekkasjer, og det kommer frem at myndighetene vet langt mer om Smajic enn det TV 2 gjør. Flere tråder blir hengende løse etter fem lærerike episoder.
Den sorte svane utfører journalistikkens egentlige oppgave: å bringe samfunnsviktig informasjon til overflaten som ellers aldri ville blitt kjent. Dette gjøres ved å navigere i en juridisk gråsone som vil gi hodebry langt inn i fremtiden. Historien om Amira Smajic avslører om du lever i en uvitende boble eller ikke. Selv erfarne journalister blir lurt, mens seerne lærer om fakturafabrikker, torpedoer, narkotikakriminalitet og manipulerte domstoler. Sikkerhetsselskap blir mistenkt for å være infiltrert, og journalister leker med ild de virkelig burde være forsiktige med.
Dette er en solid produksjon, selv om den ikke spiller med åpne kort fra starten av. Det er et dramaturgisk grep med god effekt, men seerne risikerer å sitte igjen med et uriktig bilde om ikke hvert minutt følges nøye.
Verden vi lever i er sårbar. Den sorte svane er noe av det beste som har kommet på TV på mange år, og er en dokumentarserie som forhåpentligvis vekker mange privatpersoner og virksomheter. Den er et mareritt for alle som ønsker å utnytte systemet, og akkurat det må jeg si jeg koser meg litt ekstra med å tenke over.
Amira omtales som en isdronning, og når hun først bryter ut i tårer er det mange som lar seg rive med. Hun kan snakke om hvordan det å få barn har endret henne, og at hun er lei av alt dobbeltspillet. Effekten av å vise hvordan tårene kom på kommando når hun manipulerte journalistene som trodde de hadde gjort sitt største scoop, er av slik styrke og verdi at dette bør være pensum på fremtidige journalistutdannelser.
– Norge er naivt, fortalte Amira til NRK før hun senere forsøkte å stoppe all publisering.
Reaksjonene på dokumentaren bekrefter dette. For det Den sorte svane forteller om, er bare toppen av et isfjell av hva som foregår i de kriminelle rekker – og hvor glade vi skal være for myndighetene som gjør sitt beste for å gjøre noe med det.
Mye kan diskuteres om virkemidlene som her anvendes, og hvor lite forberedt redaksjonen var da de valgte å ta fartøyet sitt inn i kriminelle farvann. Det er også et stort hull i dokumentaren hva angår å forklare de helsprø resonneringene til kriminelle (jeg vil tro dop og traumer har noe med det å gjøre). Kommentarer fra psykologer og politi ville vært fordelaktig.
Det er mange triste skjebner å spore i farvann som dette, og det er et farlig liv å leve. Det er håp om at slike dokumentarer forblir mer enn ren underholdning for seerne, men at de også fremprovoserer nødvendige endringer og gir folk bedre innsikt, slik at vi kan hjelpe de som behøver det, og stanse de som går så brutalt og skrupuløst til verks.
