Netflix byr på vorspiel for sommerens store sykkelkonkurranse med to sesonger av Tour de France: Fra innsiden.
De siste årene har jeg sakte utviklet en intens glød for fartsfylt racing, gjennom sesong 1-6 av Netflix sin altoppslukende serie Drive to Survive.
De siste to årene har jeg imidlertid funnet enda en lidenskap som kan oppsummeres med samme ord: fartsfylt, altoppslukende, intens racing. Nemlig Netflix sin Tour de France: Fra Innsiden.
Lag som Jumbo-Visma, Quick-Step og INEOS sloss om alt fra etappe-seiere og podium-plasseringer til en intens kamp mot egen mentalitet og menneskekroppens begrensninger.
Vi følger hver svetteperle, hvert krasj, hver sinte brøl og hvert gledeshyl, når syklistene tar over de franske landeveiene, på vei til det ultimate målet; Triumfbuen, Place de Concorde og brosteinsgaten Champs-Élysées i smørøyet av vakre Paris.
Det er en intens kamp. Ikke bare mot de andre syklistene, de andre lagene og noen ganger dine egne lagkamerater, men alt i alt en kamp mot seg selv. Det disse syklistene går igjennom av fysiske og psykiske påkjennelser er uten sidestykke. De fleste av dem har ikke kropper som ser sunne ut, og måten de pusher til siste millimeter av bane, er hinsides. Langt utenfor rimelighetens grenser.
Det er ikke uvanlig å se dem sykle i 80-100 km i timen, dekket i kun et tynt lag stoff og en hjelm. Tre dager før Tour de France mistet Bahrain Victorious sin lagkamerat Gino Mäder, under Tour de Suisse. Derfor kan man se dem med #RideForGino under Tour de France, og laget delte mange tårefylte øyeblikk sammen. Det er en sport fylt av galskap. Ulykkene er ofte store, og har fire ganger vært fatale i Tour de France. Det er anslått rundt 50-60 dødsfall i profesjonell sykkelkonkurranser siden det hele startet på 1900-tallet.
Men så kan man selvfølgelig også argumentere med at dette er voksne mennesker, og akkurat som når jeg velger å strapper på meg slalåmski hver vinter og potensielt kan falle og knekke nakken i en bakke, så er disse syklistene ikke blind for farene de setter seg selv i, og har valgt å være der likevel. Så da er det kanskje greit å bare nyte sporten og krysse fingene for at alt går bra?
Netflix tar seerne sine med inn i turbussene og hotellrommene og frokostene, så vel som på rutene. De bygger fengslende historier rundt rytterne, heller enn å vise rutene i rekkefølge, og klarer å sette fokus på mange spennende historier som skjer i og rundt etappene, som man ellers ikke ville fått med seg.
Det blir litt det samme som å se Drive to Survive; en helt annen opplevelse enn å se konkurransen i seg selv. Mye mer oppslukende og spennende. Og også en letter måte for nye til sporten å komme dypt inn i actionet, uten å bli for forvirret av reglene. Det er mye som blir fortalt, og det er lett å forstå.
Vi kan jo alle også lett forstå at det å krysse mållinjen er en stor seier i seg selv. Det er der i det siste heseblesende sekundet før den hvite linjen at alle sportsinteresserte ligger og dirrer. Spenningen er til å ta og føle på. Intensiteten og utmattelsen kiler under huden. Hårene står på armene. Det er kraft, styrke, utholdenhet, rå vilje. Det er alt. Fra innsiden.
Se Tour de France sesong 1+2 på Netflix
