Vi begynner med stilhet. Wilhelm går inn og setter seg ved et langt bord. Hans mor vil ikke ha øyekontakt med ham og har tydelig grått. Hennes rådgiver lener seg inn og visker «Dette går nok fort over». Akkurat da bryter Wilhelm den fjerde muren og får øyekontakt med oss seerne og en hard, men fengende, rap treffer oss:
En av mange ekstremt tøffe raps og andre låter vi skal få høre gjennom serien.
Det blir stille igjen. Vi ser Simon ovenfra, som kikker opp på den majestetiske bygningen han blir eskortert inn i. Det er et møte med kongefamilien om videoen August la ut i forrige sesong av kronprinsen og Simon som kysset. Det hele virker meget overveldende på ham, og han ser liten og skjør ut der vi følger ham ned lange forgylte korridorer og forbi høye utsmykkede søyler.
Annonse
Likevel, når de møtes igjen, så ser vi godt den kjærligheten og den tryggheten som eksisterer mellom dem. Alt er godt igjen. Det e der i de få centimeterne mellom dem to det er godt å være. Der kan de puste ut.
Foto: Netflix
Seriens første 10 minutter henter oss raskt tilbake til alle de fine følelsene som satt så godt i hjertet i første og andre sesong. Måten de spinner denne tredje sesongen rundt oss føles bra og rett. Som når den mangefargede papirkjeglen omfavnes av sukkerspinn. Vi er helt klart tilbake. Dette er sterkt.
Vi dras ned på jorden og tilbake til bordet, hvor de alle sitter for å diskutere en løsning på søksmålet. August er like klagete og sutrete som alltid, Simon like mye det uskyldige lammet og Wilhelm balanserer like dårlig på knivbladet det er å være overhode og tenåring, hvor begge rollene er ham like ubekvemt under mammas tommel.
Jeg kjenner på sinnet under forhandlingene. Jeg kjenner på gleden under de hemmelige kyssene. Jeg kjenner på usikkerheten når de voksne slår ned på argumentene til de unge. Jeg kjenner alle følelsene. Det svir allerede godt i brystet. Steike her imponerer de alle, fra skuespillerne til klipperne (Andreas Brixter, Gregers Dohn og Sofia Lindgren) til regissørene (Rojda Sekersöz og Erika Calmeyer), kostymemakerne og alle andre. Alt klaffer.
Foto: Netflix
August, den lille drittungen, vil ha det skriftlig at han er neste tronarving etter Wilhelm, om han skal holde for seg selv at Simon solgte farens dop på Hillerska og at Wilhelm truet ham med rifle. Wilhelms rolige fasade sprekker helt og han utbryter sint at han aldri vil la August ta over. August svarer iskaldt tilbake at med Wilhelms personlighet trenger han bare å vente, for Wilhelm kommer til å ødelegge alt for seg selv helt på egenhånd.
Moren trekker Wilhelm og August til side og sier at om ett år skal Wilhelm ta over tronen. Hun spør om de forstår hvor lite dette er en lek? Hun får så et panikkanfall så kraftig at guttene må løpe etter hjelp. Det er veldig tydelig ikke er en lek. Og hun har ikke tid til smålige guttunger.
Til slutt er vi tilbake på Hillerska. Scenen er satt. Nå gjenstår det bare å se hvordan alt vil utvikle seg. Det er ekstremt nervepirrende fra første sekund, og jeg mistenker at sesongen ikke har tenkt å slippe tak i oss før vi tar vårt siste åndedrag på slutten av sesongen.
Er det en ting jeg ser som kan tippe vekten i feil retning for dem to, så er det dette med at Wilhelm skal prøve å være så forbasket kongelig. Som han jo på mange vis må være. Det kan bli kvelende for Simon, og han vil nok på et tidspunkt ta for hardt i for å få kjontroll, noe Simon ikke vil finne seg i. «Fucka upp allt helt på egen hand» som August spår i begynnelse av episoden.
Dette skal gjøre vondt. Det skal svi. Det skal være pinefullt. Det skal brenne. Det er tydelig. Og jeg er her for det. De første 5 episodene er ute på Netflix nå. Jeg er klar. Er du?
Serienytts desksjef og selvutnevnte ninja. Jobber i skyggene. Sniker seg inn og ut av tekster og legger igjen små spor så naturlige du ikke legger merke til dem. Kan lokkes frem med te eller sjokoladekjeks.
