Ibelin… Hvor skal vi begynne? Dette er en både trist og vakker film, om et liv som ikke kunne leves og hvordan et alternativ liv tok form. Det er faktisk på mange måter historien om «når en dør lukkes…»
Mats Steen ble født med en muskelsykdom kalt Duchennes. Sakte men sikkert ble kroppen mer og mer vanskelig å bruke, til han døde i tyveårene. Det var en stor sorg for familien at han gikk fra å være et glad lite barn til å ikke kunne leve det livet han fortjente. Det var vondt for dem å se ham sakte bli verre og verre og mer avhengig av rullestolen. De bestemte derfor at han skulle få lov til å spille mer enn andre barn fikk, fordi det var en ting han klarte å være god på og finne glede og mestringsfølelse i.
Faren hadde mange opptak av familien, hele livet til Mats på film, som er brukt i dokumentaren, og disse opptakene viser et kort liv, som besto av veldig lite annet enn sykdom, skjerm og å visne vekk mer og mer. Den viste et barn som ble sakte borte, i takt med hvor låst han ble til stolen. Etter hvert var han ikke så interessert i å være med familien sin, han ville kun spille på nett. Denne delen av filmen var raskt over, og du satt igjen med følelsen av «var dette alt livet hadde å by på for ham?»
Så spolte på en måte filmen tilbake, og vi ble transportert inn i skjermen til Mats, inn i spillet World of Warcraft. Her åpnet det seg opp en helt annen verden, full av farger, lekenhet og utfoldelse, hvor Mats var kjent som den morsomme, hjelpsomme og kjærlige karakteren Ibelin. Det er her filmen virkelig begynner. Og man kan si også hvor livet til Mats «Ibelin» Steen tar fart.
I en hemmelig blogg skriver Mats at ingen kunne se kroppen hans, men de fikk se hjertet og sjelen hans. Det var slik han opplevde og følte sitt liv på nett. Han skrev at han visste han kunne hatt venner og et bedre forhold med familien sin om han prøvde hardere «der ute», men på nett kunne han komme nærmere det livet han ønsket å leve. Nærmere følelsen av forelskelse, glede og tilhørighet. Han kunne ha en jobb. Han kunne føle seg viktig.
Mats brukte all tiden sin på WoW til å snakke med dem rundt seg. Han delte lite om seg selv, men han var den som sa «hvordan har du det egentlig?» og som andre åpnet seg til. Hjelpen og støtten han gav oppfordret til handling fra dem som lyttet, og hadde en innvirkning på nett-vennene hans sine virkelige liv, fra å gjenforene en mor med sønnen sin, til å hjelpe en deprimert ung jente finne tilbake til seg selv og åpne seg for familien sin. Ibelin var en fantastisk person, som betydde utrolig mye for andre. Han levde et rikt liv, og nådde ut til mange flere enn vi med alle verdens muligheter kanskje noen gang vil oppnå.
Det var et sjokk og en ubeskrivelig glede som traff foreldrene og søsteren når emailene begynte å rulle inn med kondolanser og historier om denne flotte personen så mange kjente så godt og var så glad i.
– Det var så sterkt. Vi gråt og gråt, av en intens emosjonell glede over å se hvilket liv Mats faktisk hadde levd. Med ekte venner, kjærester, folk som brydde seg så mye […], sier faren Robert i et intervju med NRK, som en del av deres artikkel om Mads.
I bloggen sin skrev Mats «Det er ikke en skjerm, det er en port til hva enn hjertet ditt lengter etter».
NRK skrev en nydelig artikkel om Mats «Ibelin» Steen, som inspirerte til denne dokumentaren om hans liv på nett. I artikkelen nevner de utdrag fra talen til lederen for WoW-gruppen til Mats, som vi har tatt med litt fra her:
«Jeg møtte Mats i en verden der det ikke spiller noen rolle hvem du er […] bak tastaturet. Det som betyr noe er hvem du velger å være, […] det som finnes her – han legger en hånd mot tinningen – og her». Kai Simon legger hånden på hjertet.
Det er selvfølgelig sårt at Mats ikke kunne få oppleve livet «i virkeligheten», men om det er noe vi vet så er det at følelser er noe man opplever. Følelser lever inni oss. Du kan føle tristhet, kjærlighet og mye annet på mange typer skjermer, i tekster og bøker, på film, gjennom musikk, når sollys treffer huden. Følelser lever inni oss og vi skaper dem fra mange kilder. Når det føles virkelig, er det da virkelig? Jeg tror det. Jeg tror Mats levde et rikt liv, fult av glede og gode vennskap, som hjalp ham gjennom andre utfordringer i andre deler av livet sitt. Det er en film om å leve fult ut, og ikke la kroppen stoppe sjelen.
Filmen traff veldig godt. Den var laget med respekt og kjærlighet og skinte lys på mye mer enn kun livet til Mats, representert i både smil og tårer blant publikum. Dette var en vakker film. Du bør virkelig gå og se den på kino, den er ikke ute i mange flere dager. Eller se den strømmetjenesten den forhåpentligvis ender opp på. Ha med lommetørklær!
