Boy Swallows Universe er en sjelden hjertevarm perle innen krim- og thrillersjangeren. En vakker og sjarmerende fortelling om overlevelsen av rusmisbruk, vevet inn i et krim-mysterium så bisart at utfallet er vanskelig å forutse.
Australsk perle
Boy Swallows Universe på Netflix, er en adaptasjon av Trent Daltons kritikerroste roman med samme navn. Serien utforsker livet til Eli Bell, en ung gutt som vokser opp i et hjem preget av narkotika og kriminalitet i 1980-tallets Brisbane, Australia. Serien skildrer Eli og hans stumme bror Gus sitt forsøk på å navigere i en verden av farlige narkotikabaroner og en usikker familiedynamikk, for å finne sin plass i verden.

Serien tar for seg de ødeleggende virkningene og ring-effektene av narkotika og rusmisbruk, noe denne anmelderen har personlig erfaring med fra oppveksten i Loddefjord. Hvordan folk jeg vokste opp med ble rammet av alkoholisme, vold, fengselsstraffer og tragiske overdosedødsfall har satt sitt preg. Det startet med min alkoholiserte barnevakt som knivstakk sin utro mann med en kjøkkenkniv, og jeg kunne vel fylt en bok eller to til med historier siden den gang. Kjærlighet, omsorg og en støttende familie var nok nøkkelen til at jeg selv aldri ramlet utpå den stien der.
Som 44-åring er jeg fortsatt ikke uberørt av narkotikakriminelles herjinger. Livet er til tider som en true crime-historie. Dette gir meg et ekstra kritisk perspektiv på dramatiseringen av rus og kriminalitet, jeg har ingen tålmodighet med enhver romantisk eller glamoriserende fremstilling av denne mørke virkeligheten, og ergrer meg når narkokriminelle rollefigurer idoliseres. Det er en skrupuløs og grusom side av kriminaliteten.
Godt er det da at vi her har en serie fri for larger-than-life karakterer som gjør banal narkotikakriminalitet til noe mystisk og tiltrekkende.

En thriller med gutteaktig sjarm
Boy Swallows Universe gleder mitt seriehjerte. Med sjarm og smått overnaturlige elementer forsøker en ung gutt å helbrede de dype sårene forårsaket av dopens herjinger. Hovedpersonen Eli Bell (spilt av Felix Cameron og Zac Burgess), hjulpet av broren Gus (Lee Tiger Halley), må navigere i en verden der morens forhold til den karismatiske, men ustabile Lyle (spilt av Travis Fimmel fra Vikings) fører til mange utfordringer.

Serien utvikler seg til en omfattende krimhistorie, som spenner over flere år, om hvordan rus påvirker ulike samfunnslag. Eli står overfor en nesten umulig oppgave, men han gir ikke opp, når moren behøver hjelp, stefaren er savnet og en etter hvert svært preget far dukker opp i bildet.
Skuespillet fenger og det er noe prisløst over hvordan gutteaktig sjarm, naivitet og evig tro på at alt kan fikses, møter en brutal virkelighet, hvor rusen har infiltrert også dem som er ment å hjelpe. Du kommer vanskelig noen vei når du tar opp kampen mot kriminelle, men Eli er lett å heie på.

Latter, tårer, skrekk og sorg er følelser som flommer på i løpet av miniserien, som ikke er redd for å veksle mellom å fremstå realistisk, for så å gå over i action- og thriller-elementer jeg må tilbake til 90-tallets The Fugitive og lignende for å erindre.
Boy Swallows Universe er en intrikat blanding av sjangre, som fremstår som et familiedrama med dype lag og kompleksitet, formidlet med en freidig lekende og forenklet tone. Jeg fikk lyst til å kaste meg over boken. Anbefales.
Boy Swallows Universe kan du se på Netflix. Anmeldelsen er basert på hele serien.
Karakterer som sliter med rusproblemer, er ofte vist med personlighetstrekk som kan fremstå overdrevne, men som i realiteten er basert på kunnskap om hvordan rus påvirker personlighet, hjernen og adferd.
Stimulanter, som amfetamin og kokain, kan ha skadelige effekter på hjernen. Disse stoffene øker aktiviteten i hjernen ved å frigjøre store mengder av nevrotransmittere som dopamin og noradrenalin. Over tid kan dette føre til endringer i hjernens kjemiske systemer og struktur. Noen av disse endringene kan inkludere redusert evne til å regulere følelser og impulser, kognitiv svikt, og økt risiko for psykiske lidelser som angst og depresjon. Langvarig bruk kan også føre til nevrologiske og kognitive skader, som kan være irreversible.
Stimulanter som amfetamin og kokain kan også føre til økt mistenksomhet og paranoia. Disse psykologiske effektene skyldes ofte den intense og overflødige frigjøringen av nevrotransmittere som dopamin i hjernen. Dette kan føre til forvrengninger i tenkning og persepsjon, noe som kan manifestere seg som paranoid tenkning eller mistenksomhet overfor andre. Ved langvarig bruk kan disse symptomene bli mer fremtredende og i noen tilfeller kan de utvikle seg til alvorlige psykiske lidelser.
Sliter du med rusproblemer? Dette kan du gjøre
Å anerkjenne at man har et rusproblem og ønske å gjøre noe med det, er i seg selv et enormt skritt og et bevis på indre styrke og mot. Husk at din reise mot bedring er viktig og verdifull, både for deg selv og for de rundt deg.
- Kommunal hjelp: Hver kommune i Norge tilbyr ulike tjenester for de med rusproblemer, som råd og veiledning gjennom ruskonsulenter og fastleger, praktisk bistand, arbeidsrettede tiltak, og hjelp med å skaffe bolig for vanskeligstilte. Det stilles ikke krav om rusfrihet for å motta disse tjenestene.
- Behandling i spesialisthelsetjenesten: Ved alvorlige rusproblemer anbefales det å få en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Behandlingen kan være poliklinisk eller døgnbasert, og er individuelt tilpasset med terapeutiske tilnærminger som motiverende intervju og kognitiv terapi.
- Reduksjon av psykiske problemer: Behandling av eventuelle psykiske lidelser er viktig for å redusere rusbruk. Dette kan inkludere medisinsk behandling kombinert med samtaleterapi og støttetiltak knyttet til bolig, opplæring, og arbeid.
- Oppfølging fra ACT- og FACT-team: For de som trenger intens oppfølging, kan det være aktuelt med tjenester fra ACT- eller FACT-team som tilbyr fleksibel, aktiv oppfølging.
- Selvhjelpsressurser: Det finnes ulike organisasjoner og tjenester som tilbyr støtte og hjelp, som Kirkens SOS’ krisetelefon, Hjelpelinjen for spillavhengighet, og diverse chat-tjenester for barn og unge påvirket av rusproblemer i familien.
- Oppfølging i egen bolig og døgnbehandling: For noen kan det være nødvendig med oppfølging i egen bolig eller døgnbehandling på institusjon, avhengig av individuelle behov.
Det er viktig å huske at hjelpen tilpasses individuelt, og det er mange ressurser tilgjengelig for å støtte de med rusproblemer i Norge. For mer informasjon, kan du besøke Helsenorge sine sider om rusproblemer og psykiske lidelser, rus og avhengighet, og ROP – Her kan du få hjelp.
Det enkleste er ofte det beste: Snakk med fastlegen din.
